Utdanning nr 21 - 2014

Fra forbundet

Utdanningsforbundet Steffen Handal | 2 . nestleder

FOTO MARIANNERUUD

Har ikke barnehagelærere metodefrihet?

«Den logiske slutningen må være at styrer og pedagogisk ledere må velge verktøy og metode i hele det pedagogiske arbeidet.»

I sommer og høst kastet konflikten om arbeidstid i skolen flomlys på arbeidsgivernes manglende tillit til lærerne. Arbeids- tidsavtalen for skoleverket ble reddet av en streik, hvor alle lærergrupper sto sammen og dro lasset. I disse dager foregår det en høring om endringer i barnehageloven som kan forstås som en mistillitserklæring til barnehagelærerne. Nå er det bar- nehagelærerne som trenger solidaritetshandlinger. Bakgrunnen er at departementet foreslår å flytte hjemmelen for barnehagelærernes arbeid med vurdering og dokumenta- sjon fra rammeplan og til barnehagelov. Dette er vel og bra, vur- dering er et viktig felt i den pedagogiske praksisen og skal ikke behandles lemfeldig. De fleste presiseringer og utdypinger som følger den foreslåtte lovendringen, er heller ikke alarmerende. I høringsnotatet presiseres det at dokumentasjon og kartleg- ging av barn bare skal brukes når det er nødvendig for å drive en pedagogisk praksis i tråd med lov og rammeplan. Dette er viktig, for i mange barnehager kartlegges barn kun for kartleg- gingens skyld, ikke fordi noen er bekymret for deres utvikling. Barnehagelærere har varslet om dette og protestert mot å bli pålagt en slik praksis. Derfor er det mildt sagt sjokkerende at det samme hørings- notatet slår fast at det er barnehageeier som har «rett til å velge hvilke system, verktøy og observasjonsmetoder barnehagen skal benytte for å følge med på barns trivsel og utvikling i hver- dagen…». Her er det en logisk brist. I høringsnotatet slås det fast at vurdering er en nødvendig del av den pedagogiske prosessen. Det understrekes også at styrer og de pedagogiske lederne har ansvaret for barnehagens pedagogiske prosesser. Den logiske

slutningen må være at styrer og pedagogisk ledere må velge verktøy og metode i hele det pedagogiske arbeidet.

Barnehageeier har ikke nødvendigvis pedagogisk kompetanse og i hvert fall ikke den nære kjennskapen til enkeltbarn og bar- negruppe som er nødvendig. Vi har gjort en liten rundspørring i egen organisasjon for å finne ut hvordan kommunene forholder seg til kartlegging av barn. Vi finner at svært mange kommuner pålegger barnehagene å kartlegge barn med kartleggingsverktøy som avdekker smale kompetanseområder. Bergen pålegger alle sine barnehager å kartlegge alle barns språk med et bestemt verktøy – Oslo har bestemt at alle barnehager sommener at det er et behov for kartlegging av barns språk, skal bruke verktøyet Tras. Dette til tross for at eksperter hevder at verktøyet ikke er egnet for tospråklige barn. Kunnskapsministeren uttaler selv i Stortingets spørretime at han er svært skeptisk til at det brukes kartleggingsverktøy på alle barn i en gruppe. Han karakteriserer dette som «å skyte på blink med hagle». Statsråden og profesjonen mener at å bruke kartleggingsverktøy på alle barn er svært dårlig pedagogisk praksis. Barnehageeiere pålegger likevel barnehagene å drive denne dårlige praksisen, og i høringsnotatet understrekes eier- nes rett til å videreføre denne dårlige praksisen. Dette er ikke den presiseringen vi trenger. Jeg oppfordrer alle lærere til å sette seg inn i denne saken. Dette er en prinsipiell sak som er avgjørende for læreres mulig- het til å gjøre jobben sin – hele jobben!

64 | UTDANNING nr. 21/12. desember 2014