Utdanning nr 21 - 2014

Gir gratis leksehjelp Studenter ved Høgskolen Narvik tilbyr gratis leksehjelp i realfag til ungdoms- skole- og videregåendeelever to ganger i uken, skriver avisa Fremover. Ifølge leksehjelperne møter imidlertid få opp. De har derfor informert om hjelpen ved skoler i byen og prøver også å nå foreldrene.

Klepp beholder likevel fritt skolevalg Overfylte skoler og for mye byråkrati gjør at rådmannen i Klepp kommune i Rogaland vil nekte elever å velge skole. Da saken ble behandlet, ble imidlertid et forslag fra Bjørn Sæstad (H) om å beholde fritt skolevalg, enstemmig vedtatt, skriver Jærbladet

– Dette vil vi huske om 50 år Utdanning benyttet anledningen til å stille den nåværende kunnskapsministeren og fire tidligere statsråder følgende to spørsmål:

1. 50 år fram i tid: hva vil vi huske fra utdannings- politikken fra rundt år 2000 fram til i dag? 2. Er det noe fra denne perioden vi vil riste på hodet av om 50 år?

Bakgrunn

30. november 1814 opprettet den nor- ske regjeringen seks departementer. «Det 1. departe- ment» fikk ansvar for kirke-, undervis- nings- og kultursa- ker. Departementet ble omdøpt til Kirke- og under- visningsdeparte- mentet i 1818. I 2006 fikk de sitt nåværende navn, Kunnskapsdeparte- mentet. 28. november feiret departementet 200 år med å invitere alle de rundt 300 ansatte på seminar med påfølgende

ARKIVFOTO ERIKM.SUNDT

ARKIVFOTO ANETTEANDRESEN

ARKIVFOTO TOM-EGILJENSEN

ARKIVFOTO MARIANNERUUD

ARKIVFOTO WILLIAMGUNNESDAL

Torbjørn Røe Isaksen 2013–nå 1. Vi vil åpenbart huske at barnehage gradvis ble en del av utdanningssystemet. Det vil bli sett på som viktig. Så er det slik når man skriver his- torien, at noen domi- nerende trekk vil stå igjen, og alt det andre blir glemt. Jeg tror Kunnskapsløftet vil bli sett på som et godt grep, men det er ikke sikkert Kunnskapsløf- tet er noe vi kommer til å huske om 50 år. 2. Om 50 år kommer vi åpenbart til å le av hvordan vi bruker tek- nologi og duppeditter i norsk undervisning i dag. Det kommer høyst sannsynlig til å fremstå som ekstremt gammeldags. Uten at det dermed er noen appell for å raske på med å få mer teknologi inn i undervisningen så fort sommulig.

Kristin Halvorsen 2009–2013 1. Vi vil huske at dette er de to tiårene vi fikk på plass et barnehage- tilbud til alle barn, og at det ble en del av hvordan vi ser hele utdanningsløpet. 2. Det er sikkert noe vi kommer til å riste på hodet av. Jeg tror noen hver vil være glade for at den omfattende privatiseringen som det lå an til i 2005, ble avlyst.

Kristin Clemet 2001–2005 1. På begynnelsen av 2000-tallet ble tidligere politiske

Trond Giske 2000–2001

Gudmund Hernes 1990–1995 1. Noe som vil være ukontroversielt, er at det skjedde en veldig utvidelse av utdan- nelse, både i antall år i utdanning og antallet studenter som kom inn i høyere utdanning. Det at alle kommed, er det nye store fra denne perioden. 2. Om det er noe fra denne perioden vi vil riste på hodet av om 50 år? Det vil nok være det meste.

1. 1990-tallet ledet fram til det som nå er blitt masseutdannings- samfunnet. Vi har nå 230.000 studenter, og begrepet livslang læring får stadig større innhold fordi folk veksler mellom jobb og etter- og videreutdan- ning hele livet. Jeg tror denne tida på mange måter vil bli kalt en brytningsfase. 2. I et mikroperspektiv kommer vi til å le av at vi innførte K-en i RLE- faget igjen (kristendom, religion, livssyn og etikk, red.anm.). Én av tingene som virkelig skjer nå, er internasjo- nalisering og mangfold. Så tviholder vi på en symbolsk bokstav i et fag som skal fungere i en skole som er helt annerledes enn den homogene skolen hvor kristendomskunnskap var et fag.

motstandere enige om å vektlegge kunnskap og fag mer enn det man hadde gjort gjennom noen tiår. Nå samler dette allmenn politisk oppslutning. Det tror jeg vil prege historie- skrivingen for perioden 2000–2015. 2. Det er sikkert noe fra denne perioden vi vil riste på hodet av om 50 år. Jeg har ikke tro på at politikk klarer å gjøre alt perfekt. Det jeg tror blir spennende framover, er at lærer- rollen til en viss grad må gjenoppfinne seg selv. Lærernes syn på seg selv og samfunnets syn på lærerne er litt konfliktfylt akkurat nå. Jeg håper vi er på vei inn i en ny tid. En tid hvor lærerne må vinne respekt for det de er i dag, og ikke for det de var i 1950.

9 | UTDANNING nr. 21/12. desember 2014