Yrke nr. 4 -2014

28 • YRKE DESEMBER 2014

- I dag kan alle bli byggfaglærere på norske videregående skoler. Er behovet stort nok tas det inn folk som verken har fagbrev eller ped. Dette er jo et slag under beltestedet mot profesjonstanken, sier Viggo Selen, byggfaglærer på Fosen vgs. TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD SLAG MOT PROFESJONSTANKEN

- Jeg har lest Utdannings­ forbundets Profesjonsetiske Platt­ form opp og ned flere ganger. Her står det jo at man skal si fra, varsle, når man ser kritikkverdige forhold. Så da tenkte jeg at tiden kanskje var inne for å si ifra om noe jeg har tenkt på i mange år. Det sier Eli Svarverud, lærer på byggfag på Rosthaug vgs, avd Buskerud. De litt svake - De som ligger meg på hjertet er de litt svake elevene, sier Svarverud, mens hun sitter høyt plassert på en høvelbenk i en tom snekkersal. De som kanskje må ha litt tid ekstra på seg for å få tenkt ferdig. De som kanskje må ta et omvalg og et ekstra år for å ta eksamen eller svennebrev. Jeg synes ikke det er rik­ tig at de skal bli et negativt tall i en statis­ tikk. Jeg synes ikke det er riktig at de skal føle at vi eller skolen opplever dem som en belastning. De utgjør jo en voldsom ressurs når de oppnår sin kompetanse. At de fikser dette burde jo komme fram som en positiv ting i forhold til alternativet. Jeg føler nok ofte at vi stresser ungdom­ men unødig med presset på å få dem gjen­ nom på «normert tid». Slipper vi dem for brått? - Samtidig føler jeg også at vi slipper dem litt for brått. De har vært fulgt tett opp gjennom 12 år eller mer på skolen. De har kanskje fått spesielt tilrettelagt undervis­ ning, kanskje små grupper, kanskje en assistent av og til. De er ikke nødvendigvis så faglig svake, men er kanskje i overkant sjenerte, litt umodne, kanskje ikke så raske til å ta initiativer. Så tar vi oss altså av dem gjennom år etter år på skolen, og så lykkes de til slutt: De kommer gjennom Vg2 med bestått, men

Profesjonsetisk råd og personalrom Jeg trives veldig godt som lærer, sier Selen. Det er utrolig hyggelig når tidligere elever kommer tilbake og forteller hvordan det har gått med dem. Jeg kan godt tenke meg å fort­ sette i yrket, men samtidig har kombinasjonen av fagbrev og pedagogisk utdanning gjort meg godt kvalifisert til lederjobber i bygg og anlegg. Og da snakker vi jo ofte om en helt annen lønn... Det er en stor svakhet at vi må bruke personale uten pedagogisk utdanning. Særlig de svakere elevene lider under dette. Med pedagogikken, og særlig hvis du har litt spes ped, kan du se symptomene på forskjellige diagnoser og hen­ vise til støtteapparat, lege, spesialist. Yrkesfag­ læreren er mye sammen med elevene og blir godt kjent med dem, noen ganger kanskje for godt. Man må sette grenser. Og det er godt med en litt lang periode om sommeren da man kan få elevene «ut av hodet». Jeg har ofte lurt på om lærere kunne ha et slags «profesjonsetisk råd» som noen andre profesjoner har. Da kunne de avgjort hvem som var kvalifiserte til å undervise, og dermed også hvem som ikke var det. Et slikt råd kunne også vurdere praksis om det skulle oppstå konflikter av faglig karakter. Mange fine nye skoler har ikke et personalrom. Det er stor synd. Personalrommet var et sted der man kunne lufte problemer og frustrasjoner og få råd og moralsk støtte. Nå blir det oftest til at lærerne sitter 2 og 3 på små kontorer som her, rundt på avdelingene. En yrkesgruppes sjølbevissthet henger sammen med rekrutteringa til yrket. Hvis myndighetene godtar at «hvemsomhelst» kan utføre jobben din, da synker sjølbevisstheten og yrkesstolt­ heten. Kommer derimot profesjonsbevisstheten og kravene til utdanning for å praktisere i yrket på plass, da kommer lønna også. Vi kommer ikke videre uten det.

- Folk flest vet alt for lite om hva slags utdan­ ning forskjellige lærere har, sier Selen videre. Han mener det er en årsak til at lærere ikke har høyere status og vises mer respekt, noe som igjen er en del av forklaringen på det lave lønnsnivået. Selv har jeg fagbrev som tømrer og faglærer­ utdanning fra NTNU/HiST. Jeg har en vikar her som har fagbrev og som nå holder på å ta lærerutdanninga. Jeg merker stor forskjell på lærere som har fagbrev mot de som er ingeniør­ er. De som har ingeniørutdanninga er jo godt kvalifiserte, rent teoretisk, men de har vanligvis aldri satt opp et hus. Eller støpt en grunnmur. Og det er det vi driver med på skolen. I dag stilles det store krav til breddekunnskaper hos en byggfaglærer. På Vg1 skal vi innom tømring, mur, betong, VVS, isolasjon, glass­ fag... Elevene oppfatter veldig lett hvis en lærer ikke vet hva han snakker om, så er er nok av faglige utfordringer. Selv har jeg vært tømrer i mange år, men så svikta knærne og i 2007 tok jeg fatt på yrkes­ faglærerutdanninga.