Yrke nr. 4 -2014

YRKE DESEMBER 2014 • 29

TEMA: PROFESJONSETIKK

TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD

ÅMOT

Da må man ta en samtale. Her må man være godt forberedt og helst ha med seg noen tanker om hva eleven ser ut til å mestre, og kanskje noen alternative opplæringsveier eller yrker basert på dette. Man kan kanskje si at dette er en samtale rådgiveren bør ta, men faglæreren vil jo ofte ha blitt kjent med eleven og er den som best kan gi en faglig vurdering. Etikk oppstår i møtet mellom mennesker. Møtet med elevene er viktig, det kan oppstå god kommunikasjon som kan få avgjørende positiv effekt på resten av elevens liv. Jeg skulle nok ønske at det kunne være lettere å la elever gå mot en lavere kompe­ tanse enn fullt fagbrev. Vi har lærekandidat­ ordningen, men føler ikke at den har god nok aksept ute hos bedriftene. Faglærer også i fellesfagene - En ting jeg brenner veldig for er den nye trenden med at faglærer videreutdanner seg og er lærer i ett eller flere fellesfag, fortsetter Eli Svarverud. Mange fellesfag har mye å tjene på at læreren kan hente eksempler fra programfaget. Dette er vanligvis mulig i de aller fleste fag, matte, norsk, engelsk, naturfag... Da kommer jo dessuten ofte yrkesrettingen helt av seg selv. Detter er også mulig med et godt samarbeide mellom lærere som kan føre til at eleven opp­ leve skoledagene mer helhetlig. ANDRE FOKUS - Nei, vi har ikke hatt noe eget møte eller seminar om profesjonsetikk, forteller Tonje Kristine Halvari, som er tillitsvalgt for Utdanningsforbundet på Tana vgs. Det er mye å gjøre og fokus har vært andre steder. Men om vi ikke har hatt noe eget møte om denne kampanjen, så ser jeg jo av for- bundets nettsider at vi diskuterer mange av de samme spørsmålene på våre faste lærermøter på fredagene. Så det er nok riktig at disse spørsmålene er sentrale for profesjonen. Og vi diskuterer dem hele tiden. Vi har bare ikke satt merkelappen «Profesjonsetikk» på møtene, sier Halvari.

DE LITT SVAKE ELEVENE

Så da står jeg der og spør: Kaster vi blår i øynene på ungdommen med all tilrette­ leggingen? Når de kommer ut fra skolen møtes de av de samme kravene som alle andre. Samtidig kan vi jo ikke la være å tilrettelegge når vi ser hvor vellykket det er. Et skikkelig dilemma! Det burde vært et støtteapparat også i læretida. En mulig løsning er at skolens ansvar ikke kuttes når lærekontrakten inngås. I stedet for det skarpe skillet i 2+2 modellen, kunne vi kanskje ha en mer gradvis overgang a la TAF der skolen og faglæreren fortsetter å ha kontakt med elevene også etter at de er blitt lærlinger, sier Eli Svarverud. Den vanskelige samtalen - En annen ting er hva du skal gjøre når du skjønner at en elev har valgt feil. I de praktiske fagene kan nok mye oppnås med instruksjon og trening, men man ser av og til elever som rett og slett ikke har håndlaget. Man ser at disse kommer ikke til å komme seg gjennom læretida eller lykkes i yrket.

hva skjer så? Jo, så er de ikke vårt ansvar lengre, og vi slipper dem. Da står de overfor to enorme utfordringer som svært mange av dem ikke klarer. Og så blir de et nr i frafallsstatistikken også For det første skal de skaffe seg læreplass. Noen får nok hjelp f eks av et opplærings­ kontor, men noen fikser rett og slett ikke dette og faller rett ut. De kunne nok fått hjelp, men de vet ikke alltid hvem eller hvor de skal spørre. Om de så finner seg en læreplass, så opplever de plutselig at all tilrettelegging og særbehan­ dling er vekk. De møtes med akkurat samme krav til presishet, prestasjon og produksjon som andre lærlinger. De tar kanskje litt lengre tid på å oppfatte jobbsituasjonen, rutinene, hvem som gjør hva. Men det er ikke alle bedrifter som har rom for dette. Kravet til inntjening er hardt i mange bransjer. Så havner disse ungdommene raskt i en situasjon de føler de ikke mestrer, de kan bli oppfattet som late, møtes med negative holdninger og så faller de ut av jobben og inn i frafallsstatistikken.