Yrke nr. 4 -2014

36 • YRKE DESEMBER 2014

PØLSER OG POLITIKK

Disse to artiklene ble dessverre kreditert feil forfatter i forrige nummer av Yrke. Derfor tar vi demmed på nytt.

PARTENES INNFLYTELSE PÅ FAGOPPLÆRINGENMÅ STYRKES Vi har et betydelig potensiale i å styrke partenes innflytelse både gjennom Sam­ arbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og gjennom de faglige rådene. betydning for opplæringstilbudet. Noen fag har flere søkere enn det er lære­ plasser, mens andre fag har flere læreplasser enn det er søkere. Noen fag og noen utdan­ ningsprogram har dårlig attraktivitet mens

De fleste ganger jeg møter på noen som bruker begrepet «Taus Kunnskap» som en beskriv­ else på den faglige kunnskap en fagarbeider besitter, får jeg en sterk trang til å «trekke min pistol». Taus kunnskap er den ikke helt korrekte oversettelsen av «Tacit knowing» fra Michael Polanyis bok The Tacit Dimension( 1967). Misforstå meg rett, taus kunnskap finnes. Et hvert menneske vet mer enn det kan sette ord på. Taus kunnskap finnes uten tvil også i de prak­ tiske yrkesfagene. At en erfaren pølsemaker eller baker faktisk kan lukte at farsen og deigen mangler salt, eller mureren justere en mørtel tilpasset tørketemperatur og luftfuktighet, er åpenbart en kunnskap som mangler språk. Men det jeg reagerer på er tendensen til å beskrive fag- og yrkesutdanningen som en blanding av praktiske ferdigheter og taus kunnskap. Mange av oss steilet når det ble gjort forsøk på å fjerne begrepet yrkesteori ved SRY og de faglige rådene er rådgivende organ ovenfor utdanningsmyndighetene De repre­ senterer den viktigste ressursen innen våre faglige ansvarsområder i fagopplæringen. SRY som et rådgivende organ på mer overordnede spørsmål overfor Kunnskapsdepartementet. De faglige rådene som rådgivende organ både overfor Utdanningsdirektoratet og Kunnskaps­ departementet med fokus på forhold som er spesifikt for det enkelte utdanningsprogram. De faglige rådene har et særlig ansvar i å holde utdanningsmyndighetene oppdatert om endringer innen sine fagområder. Jeg har med interesse lest utviklingsredegjør­ elsene fra de faglige rådene. Formålet med utviklingsredegjørelsene er å få fram en samlet oversikt over endringer i bransjene som kan ha

innføringen av Kunnskapsløftet, samtidig som man snakket varmt om den tause kunnskapen. Språk er makt. Det snakkes velmenende om «kloke hender» og om «å ha det i hodet eller i hendene». Hva mener man egentlig å si? At noen kan bygge et hus, legge opp et elektrisk anlegg, reparere en bil eller tilberede en tre­ retters middag til hundrevis av gjester uten å bruke hodet? Fagarbeid er intellektuelt arbeid, det kreves både fagspesifikke praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper for å utøve et yrkesfag. Å tenke noe annet er historieløst, kunnskapsløst og respektløst. I tillegg til dette må fagarbeider­ en tilegne seg fagets tause kunnskap, slik også juristen, statsviteren, pedagogen eller veterinæren må i sine yrker. Taus kunnskap må en tilegne seg i alle fag og yrker. Og dere, er det ikke bedre å bruke det rette ordet på den tause kunnskapen, nemlig.. Erfaring? andre bransjer gir signaler om at fagene har begrenset relevans og at næringslivet i stedet benytter ufaglært arbeidskraft. Andre bransjer har stort og voksende innslag av arbeidsinnvandrere og innleid arbeidskraft og søkningen til læreplasser stuper. Eksemplene viser forskjelligheten i de utfordringene vi står overfor. Fagopplæringssystemet er et komplekst system som må møtes med faglig og politisk skreddersøm tilpasset de ulike utfordringene. De faglige rådene og SRY vil og må være avgjørende bidragsytere i et tett og mer effektivt samspill med utdannings­ myndighetene for at denne skreddersømmen skal falle på plass. Først da kan vi snakke om et mulig yrkesløft.

Rolf Jørn Karlsen Nestleder i Fellesforbundets Samfunnspolitiske avdeling

TAUS KUNNSKAP, ELLER KUNNSKAPSLØSHET?

Espen Lynghaug Spesialrådgiver Utdanning og Kompetanse NHO Mat og landbruk