Yrke nr. 4 -2014

YRKE DESEMBER 2014 • 37

TEKST: JØRGEN MOE FOTO: PRIVAT

HENDENES KUNNSKAP håndverkeren begynner sitt arbeid. Det er samarbeidet mellom kloke hoder og kloke hender som har skapt disse imponerende konstruksjonene. løshet, er imidlertid en manglende evne til å gjenkjenne og anerkjenne den soliditeten som ligger i hendenes kunnskap.

I vår fikk jeg en utfordring av rektoren på den stolte yrkesskolen på Ringerike – Høne­ foss videregående skole. Vil du holde hoved­ talen for året avgangselever, var spørsmålet. Uten yrkesfaglig bakgrunn tok jeg fatt i litteraturen for inspirasjon, og det var da jeg snublet jeg over en liten bok skrevet av en dansk murer og forfatter, Mattias Desfaye. Boka heter «Kloke hender», og det var tit­ telen som fikk meg til å stoppe opp. Boka kan forstås som et nødskrik på vegne av håndverksfagene. Desfaye mener at vi ikke lenger ser den kunnskapen som ligger i de kloke hendenes praktiske arbeid. I alle viktige byggverk , enten det er den nye Hønefoss videregående skole, Nidaros­ domen eller det skandinaviske jernbane­ nettet, er det umulig å fastslå helt hvor ingeniøren og arkitekten slutter og hvor

Tilbake til innledningen og møtet med elevene på Hønefoss videregående skole ved skoleslutt. Jeg snakket til dem som de skal bygge hus og veier, transportere varer, klippe hår og reparere biler . Jeg snakket med dem om at uten dyktige fagarbeidere stopper Norge (Og sa til dem at det er noe vi alle vet!) , og at derfor må fag- og yrkesopplæringen være sterk, og flere bedrifter både i det private næringsliv og i stat og kommune må tilby lærlingplasser. Dette innser Kunnskapsdepartementet og partene i arbeidslivet. De undertegnet i 2011 en samfunnskontrakt med det mål å øke lærlingplasser med 20% innen 2015. For å nå målet må mye gjøres.

Ikke all viten er tilgjengelig gjennom språket – mye er gjemt i kroppen og kan bare formidles gjennom hendene. Denne tause kunnskapen opptar også teoretikere som Rune Slagstad, i «Kunnskapens hus» og Lena Lindgren i en spennende artikkel i Samtiden. Men, som Desfaye sier, hend­ enes viten må jevnt og bevisst overføres fra generasjon til generasjon. Hvis ikke, går den tapt. Vi må ha en bevissthet om histor­ isk kontinuitet - at vi bygger på tidligere generasjoners kunnskaper og etterlater oss en arv til neste generasjon. Et trekk ved både den samfunnsmessige forståelsen vår og følelsen av historie­