Yrke nr. 4 -2014

48 • YRKE DESEMBER 2014

vært et oppdrag som er helt virkelig. Dette er slike ting man driver med i yrker som springer ut fra Design og tekstil. Her har vi hatt en absolutt dead-line. Vi har hatt et budsjett å forholde oss til, og vi har kunnet/måttet samarbeide med designer, produsent og skuespillere. Så er det vel ikke til å stikke under en stol at dette har gått en del ut over normale arbeidsuker. Men det er en slags «en-gang-i-livet»-sjanse. Lærerikt Vi fikk med oss Hege, None, Susanne og Josephine for å høre mer om arbeidet med kostymene og om framtidsplaner. De fire var enige om at dette arbeidet hadde vært svært verdifullt og lærerikt. De mente at det å skulle lage noe som fak­ tisk skal brukes av andre som er avheng­ ige av at du gjør en god jobb, gir en mye større ansvarsfølelse, enn om man bare syr øvelsesklær. Noen av jentene skal være med som påkledere. De hadde selv prøvd klærne massevis av ganger under produksjonen, men var forberedt på å ha med sikkerhetsnåler, saks, nål og tråd, om noe plutselig skulle gå i stykker der og da. Men når det kom til framtidsplaner, så hadde de 4 helt ulike ting i hodet. Motebladredaktør? Hege, som hadde sydd danserkostymet, vil bli motebladredaktør. For å få til det, må hun ta allment påbygg neste år. Så skulle hun studere ved Central St Martins Institute i London der de har linjer for motejournalistikk og motehistorie. Dette yrkesvalget mente hun at hun hadde tatt en gang i barndommen og vært helt sikker på så lenge hun kunne huske. None hadde både designet og sydd klærne som Jesus skulle ha på seg i stykket. Mønsteret var stiliserte tornekroner. Hun skal ut i lære neste år for å ta svenne­

Lærere og elever som har jobbet med prosjektet

brevet. Deretter vil hun ta allment påbygg for å kunne studere videre innen design. Målet var å få eget designfirma en gang. Psykolog, kanskje? Susanne skulle bli psykolog, men ville ta svennebrevet i faget først, for å kunne ha et solid yrke å falle tilbake på, om noe skulle skjære seg. Så allment påbygg og psykologistudiet ved Universitetet i Oslo

- Jeg har alltid ønsket og kunne hjelpe folk. Og så synes jeg det er utrolig interes­ sant å få vite mer om hvorfor vi tenker og oppfører oss slik vi gjør, forteller Susanne. Josephine hadde ikke bestemt seg lengre fram enn til et svennebrev i første omgang, men mente at videre studier i en eller annen retning var sannsynlig etter det.