Bedre skole nr. 4 -2016

TEMA YRKESRETTING

lærerutdanningsinstitusjoner vært invitert til na- sjonale fagkonferanser om samarbeid om yrkesret- ting og relevans. Yrkesretting og relevans Trøndelag forskning og utvikling (TFoU), som har hatt et forskningsoppdrag knyttet til FYR i 2014, plasserer yrkesretting av fellesfagene i et spen- ningsfelt mellom skolens ansvar for å inkludere lavt presterende elever, sikre elever mulighet til høyere utdanning og å møte arbeidslivets kom- petansekrav (TFoU 2014-2).

mestrer læringsarbeidet sitt bedre enn før, og at de blir mer motivert. De didaktiske valgene for yrkesretting som fellesfaglærerne må gjøre, er av- hengig av en rekke faktorer. Trøndelag forskning og utvikling understreker i sin rapport at både internasjonal og norsk forskning peker på følgende forhold som har betydning for fellesfaglærerens valg av strategi: • Organisering av skolehverdagen (bl.a. time- planlegging, inndeling i klasser, antall elever) • Fellesfaglærerens opplevde faglige handlings- rom, i forhold til læreplan, vurderingsordning og eget fags faglige integritet • Fellesfaglærerens didaktiske repertoar og evne til å veksle mellom måter å undervise på • Fellesfaglærerens kunnskap om yrket og programfagene • Hvor sterkt læreren opplever at behovet for yr- kesretting er i den aktuelle klassen (f.eks. sær- trekk ved programmet elevene hører til, hvor mange som planlegger påbygging, elevenes oppfatninger av fellesfaget) (Trøndelag fors- kning og utvikling, Rapport 2014:1 s. viii-ix) FYR som kollektiv kapasitetsbygging Fra 2011 var FYR designet som et kompetanseut- viklingsprogram for enkeltlærere med utgangs- punkt i fellesfagenes kompetansebehov. Nasjonale sentre (Fremmedspråksenteret, Lesesenteret, Matematikksenteret, Naturfagsenteret, Skrive- senteret) fikk en sentral rolle i å utvikle fellesfa- gene i retning av høyere grad av yrkesretting og relevans. Under Utdanningsdirektoratets ledelse har FYR-satsingen blitt mer enn det å yrkesrette fel- lesfagene som prosjekt for den enkelte lærer. I perioden 2014–2016 har FYR vært et program der hovedvekten er lagt på å utvikle en samarbeidskul- tur mellom fellesfaglærere og programfaglærere og å utvikle skolens kollektive kapasitet. Programfag- lærerne er viktige som premissleverandører for

Her har man delt lærernes praktisering av yrkes- retting i fire kategorier (jf. Figur 1):

1. Forenkle og «senke lista»

2. Bruke eksempler fra programfaget i fellesfags- undervisningen

3. Bruke fellesfaget som redskapsfag i program- faget

4. Samarbeide over tradisjonelle faggrenser om felles prosjekter, felles tilnærminger og planer slik at undervisningen går opp i en høyere enhet – for eleven Alle disse formene kan være del av repertoaret og kan være relevante. Det er selvfølgelig slik at yrkesretting er ulikt fra fag til fag, men det er også slik at hva elevene opplever som relevant, er veldig forskjellig (jf. f.eks. kjønn, sosioøkonomi, ven- nemiljø, geografi osv.) Yrkesretting og relevans er uansett redskaper for å skape differensiert og variert undervisning. Og som TFoU påpeker, er dette viktige redskaper i hendene på trygge lærere med en god relasjon til elevene. Har læreren ikke en god relasjon til elev- ene sine, kan yrkesretting virke påtatt og mot sin hensikt, oppsummerer TFoU. For alle lærerne vil samarbeidet mellom programfaglærere og felles- faglærere være viktig og nyttig som læringsarena. Både elevenes og lærernes opplevelse av rele- vans i undervisningen vil kunne bidra til at elevene

18

Bedre Skole nr. 4 ■

2016

Made with