Bedre skole nr. 4 -2016

Eksempel: «Ikke så god i spansk» Følgende utdrag er fra en klasseromsamtale mel- lom fire jenter. Tema for samtalen er deres bruk av spansk. Tre av jentene (A, B og C) har fulgt eller følger spanskundervisning i skolen, den fjerde (D) har tatt privatisteksamen i urdu. I motsetning til engelsk er spansk ikke lett tilgjengelig i det nor- ske språklandskapet. I en klasseromskontekst blir språket derfor fort markør for akademisk identitet. A har tidligere i samtalen fortalt de andre at hun kan en del spansk fordi hun har spansk familie og bruker språket ofte. B har akkurat fortalt om en måned lang reise til Chile med sin daværende kjæ- reste og hans familie, som har chilensk bakgrunn. I samtalen ble det ikke spurt om nærmere rede- gjørelse for As spanskspråklige familiebakgrunn, og det ble uttrykt begeistring for og interesse i Bs reiseberetning. B avslutter imidlertid med å si at hun ikke brukte spansk under oppholdet:

Utdraget begynner med påstanden til B. Hun forteller at hun ikke benyttet muligheten til å bruke sine spanskkunnskaper, tilegnet gjennom spanskundervisning, mens hun var i Chile (linje 1). Herved tar hun avstand fra å vise kompetanse som hun ville ha tilegnet seg i klasserommet. Markøren selvfølgelig oppfordrer de andre til å anerkjenne hennes forklaring om at hun ikke turte som en typisk tilstand, og responsen fra A, C og D (linje 2) er da også at alle ler. Glenn (2003:30) forklarer hvordan latter er særdeles virkningsfull når man vil vise tilslutning i flaue situasjoner. Bs samtale- partnere drar ikke hennes påstand i tvil, og ber ikke om nærmere forklaring (linje 3 og 4). A, som tidligere i samtalen hadde fremstilt seg som god i spansk, sier nå at hun likevel ikke kan så mye, i alle fall ikke det hun kaller flytende spansk (linje 5). Hun gjentar dessuten dementiet det ikke som (linje 5 og 12). I den epistemiske tilnærming til samtaleanalyse er dementier en måte å legge seg på samme linje som andre på. Dementier brukes ofte i kombinasjon med problematiske handlinger (Overstreet og Yule 2001:48) med som velkjent eksempel «jeg er ikke rasist, men …». Ved gjen- tatte ganger å bruke dementier søker A tilslutning fra de andre deltakerne, noe hun også får fra både D (linje 7), B (linje 9) og C (linje 8 og 10). Ved å fremheve sitt eget bruk av typisk «reisespansk» quiero una cerveza por favor (linje 10) fremhever C dessuten at hennes kompetanse ikke overgår den til A og B. Likevel gjentar A sitt dementi nok en gang (linje 11 og 12) med initieringen det veldig greit da . Ved slutten av utdraget har alle jentene uttrykt at å ikke tørre å bruke spansk, og å kun be- herske «reisespansk» fremfor «flytende spansk», er mer akseptabelt enn det motsatte. Konklusjon Denne artikkelen har drøftet en forklaring for hvorfor og hvordan elever kan underkommunisere sine fremmedspråkkunnskaper. Den har også vist et eksempel på hvordan elever kan posisjonere seg selv som mer eller mindre dyktige i et frem- medspråk, alt etter samtalepartnere og samtale- kontekst. Samtaleutdraget understøtter funnene til Benwell og Stokoe (2010) og Benwell et al.

1. B

det ku- men jeg brukte det ikke da for jeg turte ikke selvfølgelig

2. A, B, C, D

ler

3. A

nei

4. C

åh såpass så du fikk egentlig ikke brukt det fordi du ikke turte det? det er ikke som jeg snakker flytende spansk men har lissom reisespansk i minne lissom sånn bestille på restaurant og film dra til steder og sånn lissom

5. A

6. A

7. D

ja

8. C

jeg vil ha, det kan jeg jeg, den har jeg faktisk xxx*

9. B

ja ja

10. C

quiero un eh una cerveza por favor den har jeg faktisk xxx det veldig greit da det ikke som jeg sitter med med familien og snakker spansk det gjør jeg ikke

11. A

12. A

* Ikke hørbart utsagn.

61

Bedre Skole nr. 4 ■

2016