Onsdag 19. juni 2019

2

Onsdag 19. juni 2019 •

Henter tjenerskapets historie fram i lyset

Mjøsmuseet er startklare med sesongens omvisning- er. I alt det gamle må også museer tenke nytt. Derfor er det nå tjenerskapets tur til å skinne på Gjøvik gård, mens på Eiktunet venter huldrejakt og sæterliv for store og små. Du synes kanskje en tradisjonell omvisning på et museum er litt traust og kjedelig? Eller kanskje har du vært på omvisning og hørt historia om Gjøvik gård, byhisto- rien, Mjøen og Kauffeldt minst én gang allerede? Også museer kan trenge å tenke nytt i blant, og Mjøsmuseet går nå for en ny vri for å spe på omvisningene sine. Med unntak av ei overtroisk hul- der, er det fortsatt jordnært, med rom for litt teater innenfor sann- hetens rammer. Stuepike og følelser – Vi setter nå i gang med nye opplegg på alle anleggene våre, hvor vi ønsker å fortelle tjener- skapets historie. Tjenerskapet var en viktig del av livet på gården og det var jo de som gjorde det mulig for borgerskapet å skinne. Nå er det på høy tid at også tje- nerskapet får skinne litt, sier for- midlingsansvarlig Ingvild Hasle i Mjøsmuseet. Grunnhistorien og borgerska- pet er på ingen måte glemt, det er bare en ny hovedrolleinnehaver. Nå vil du nemlig bli bedre kjent med 17 år gamle Syverine Korslund fra Nes, som i følge folketellinga var stuepike på Gjøvik gård i 1910. Hvordan var hennes liv på gården? Hvilken posisjon, ståsted og betraktninger hadde hun? Hvordan var det å være en del av tjenerskapet, en stab som gjerne talte flere enn borgerskapet de skulle tjene. På gården var kjørekarer, kontorbud, sveisere, budeier, svinebudeie, Ragnhild Fladsrud * ragnhild@gjoviks-blad.no

Mjøsmuseet satser nytt i ny sesong med omvisninger. På Gjøvik gård og Eiktunet er hemmelig kjærlighet, huldrejakt og sæterliv i vente. Nå skal også tjenerskapets historie fram i rampelyset. Fra venstre: Evald Fredholm, Ingvild Hasle, Sunniva Høiberg Pehson, Lina Marie Skullerud, Norma Nedberg og Inger Christine Årstad er klare til dyst.

kjøkkenpiker, husholderske, kon- tordamer, agronomer og bestyrer. Stuepiken Syverine vil dukke opp, spunnet inn i en historie om hemmelig kjærlighet, som danner utgangspunktet for omvisningen: Kjærligheten mellom Bjørnstjerne Bjørnson og Augusta Mjøen, og hans kjærlig- hetsbrev til henne. – Dette er en av de mest spen- nende historiene vi har fra Gjøvik gård, om de to som var forelsket og aldri fikk hverandre. Grunnen var at Bjørnstjerne

Bjørnson ikke ble ansett som god nok, sier Hasle Man vil også få vite mer om hvilken betydning Bjørnstjerne Bjørnson hadde på Gjøvik gård. Omvisningene på Gjøvik gård starter på lørdag og fortsetter hver dag fra onsdag til søndag i skoleferien. Hulder på Eiktunet Også på Eiktunet er et nytt opp- legg i vente i sommer. Under tittelen «Huldrejakt og sæterliv» inviteres det til et familievennlig

opplegg i friluftsmuseet sønda- ger i juli. – Dette vil være en viderefø- ring hvor vi tar med oss noe av det vi har med i skoleopplegget «Da tippoldemor var lita», for- teller Inger Christine Årstad i Mjøsmuseet, som vil lede dette opplegget. Under et par timers opplegg vil man bli kjent med huldra med sin overtro og dragning mot det underjordiske og bli kjent med sæterlivet på Brennbakksætra. – Det vil bli sang og musikk for å høre på eller danse til og akti- viteter for barna i samarbeid med Gjøvik Husflidslag, sier Brusveen. Mjøsmuseet sørger også for varme griller til midtsommerfei- ringa, hvis man ikke vil ta seg en tur på kaféen, da.

– Det vil være ulike temaer hver søndag, forteller Årstad. Første tema vil være mat på sætra, deretter varter Gjøvik Husflidslag opp med leker på sætra før man deretter får møte spellemannen Stein Villa. Til slutt står matauk og hvordan man kan bruke naturen og nytte seg av denne, på programmet. Dødsfall Meldte dødsfall ved Gjøvik tingrett: Torstein Dæhlen, født 1929, døde 21. mai. Ingeborg von Harling, født 1944, døde 7. juni. Arnhild Stensrud, født 1927, døde 29. mai. Eva Skaug Sydtangen, født 1930, døde 12. juni. Ruth Lillian Øvland, født 1919, døde 11. juni.

Tenner nytt liv i sankthanstradisjonene Sankthansans-feiring på Eiktunet var tidligere en fast tradisjon på i friluftsmuseet på byens tak. nen, og er i gang med bålforbere- delsene.

– Vi vil lage et stort bål som trekkes på ei flåte ut på tjernet, forteller Brusveen. Det er er viktig å ivareta brannsikkerheten med både skog og de mange gamle husene på området.

– Dette var ei feiring som i sin tid samlet 4.000 til 5.000 besø- kende, forteller Anders Brusveen i Mjøsmuseet. Nå ønsker museet å blåse nytt liv i denne tradisjo-

Grunn til å være bekymret for Mjøsa

ble mye bedre. Problemet er at vi fortsetter å fylle Mjøsa med nye giftstoffer. Noen av disse stoffene sliter forskerne med å finne opprinnelsen til, så det er fortsatt en veg å gå. For oss som lever i dag, er det en selvsagt ting at landets største innsjø finnes rett utenfor stuedøra, til glede på alle vis. Mjøsa er også drikkevannskilden vår. Generasjonene som kommer etter oss kan komme til å oppleve det på en annen måte, og det er en skremmende tanke. Her kan ingen sove i timen.

om årene går. I løpet av to tiår sank nivåene av de nevnte stoffene, men nå går det saktere. Forskerne har også funnet ut at storørreten i Mjøsa også svømmer rundt med flere andre miljøgifter i seg. Vi synes det er grunn til bekymring. Mjøsaksjonen på 70-tallet utgjorde en vesentlig forskjell. Har det kan- skje vært litt for lett å støtte seg til de gode resulta- tene etter dette? Aksjonen resulterte i at det ble byg- get nye kommunale renseanlegg og at mye av led- ningsnettet ble byttet ut. Det kom også et forbud mot fosfatholdige vaskeprodukter, for å nevne noe. Så det

Visst skal vi holde oss rene og velduftende, men det har åpenbart sin pris. For i Mjøsa havner alle restene av såpe, sjampo og tannkrem som vi skyller ut på badet hjemme. Det er ingen renseteknikker som stop- per miljøgiftene. I dagens avis kan du lese om at situasjonen i Mjøsa fortsatt er bekymringsfull. Fortsatt finnes det også altfor høye konsentrasjoner av kvikksølv og bro- merte flammehemmere. Noe av det er gamle synder, for det er dessverre slik at nedbrytningstiden er svært lang. Det er begrenset hva naturen kan ta unna, selv

www.gjoviks-blad.no

Ansvarlig redaktør Jon Olav Andersen • 19. juni 2019

Gjøviks Blad retter seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage for Pressens Faglige Utvalg, Boks 46, Sentrum, 0101 Oslo, Tlf. 22 40 50 40. pfu@presse.no

Made with FlippingBook - Online Brochure Maker