Utdanning nr 10-2014

Reportasje

Erasmus+

EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for perioden 2014–2020. Verdens største utdanningsprogram. Budsjett på 14, 7 milliarder euro. 77,5 prosent skal gå til utdanning og opplæ- ring, 10 prosent til ungdom, 1,8 prosent til sport og 3,5 pro- sent til en europeisk lånegarantiordning for masterstudenter. En stor del av bud- sjettet for utdan- ning og opplæring vil gå til mobilitet og læring utenlands for enkeltpersoner. Kilde: Europakommisjonen

- Det er en gulrot at også yrkesfagelever har en mulighet til utvekslingsopphold i utlandet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Her med lærling Silje Marie Steffensen hos Møller bil.

Økt mulighet for praksis i utlandet Yrkesfag

Enda flere yrkesfagelever skal få bli lærlinger i andre europeiske land gjennomet nytt EU-program.

9. mai hilste kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på Silje Marie Steffensen. Han tror denne type muligheter kan være med på å gjøre yrkes- fagene mer attraktive. – Det er en gulrot at også yrkesfagelever har en mulighet til utvekslingsopphold, sier han. EU har nå satt i gang et nytt utdanningsprogram for perioden 2014-2020, denne gang med navnet Erasmus+. - Vi skal bruke hundrevis av millioner kroner på Erasmus+ i årene fremover, sier Røe Isaksen. Totalt har EU-landene lagt over 14 milliarder euro i Erasmus+-potten fram til 2020. – Mangler lærlingtradisjon Yrkesfagene sliter både med å få inn nok elever og med at for få elever fullfører studieløpet. Røe Isaksen er derfor opptatt av yrkesfagenes status og av å få flere bedrifter til å ta inn lærlinger. – Vi har overhodet ikke nådd målene når det kommer til lærlinger. Noen bransjer mangler tra- disjon for å ta inn lærlinger, for eksempel salg, ser- vice og kontor. Vi må bevisstgjøre disse næringene om at fagbrev er viktig, sier Røe Isaksen. Ifølge kunnskapsministeren bør det være et statussymbol for en bedrift at de tar inn lærlinger.

– Det er et signal om at det er en seriøs bedrift som tar samfunnsansvar. Kanskje burde man hatt en ordning hvor lærlingbedrifter kan markedsføre seg med et klistremerke på døra, slik som Mic- helin-guiden gjør, sier Røe Isaksen. Han mener enkelte tiltak i Oslo kommune kan være eksempel til etterfølgelse. – De bruker sin makt som en stor innkjøper av tjenester fra bedrifter og entreprenører til å kreve at disse må ta inn lærlinger for at kommunen skal tegne kontrakt med dem, sier Røe Isaksen. Speeddater bilbransjen Fagopplæringssjef i Utdanningsetaten i Oslo, Bente Fredheim, sier de har utfordringer i Oslo med å få unge til å velge yrkesfag og å få nok lærlingplasser. Nå skal de blant annet gå inn med mer informa- sjon til ungdommene på 9. trinn i skolen. – Vi ser at det er for sent å komme inn med informasjon på 10. trinn, sier Fredheim. De har også tiltak som speeddating med bil- bransjen, hvor potensielle lærlinger får speed- dater med arbeidsgivere i bilbransjen. Der kan de forsøke å selge seg inn som lærlinger. – Det kombinerer vi med å tilby jobbsøkerkurs og CV-hjelp og andre ting, sier Fredheim.

TEKSTOGFOTO JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no

Flere tusen yrkesfagelever har de siste årene vært på utvekslingsopphold i utlandet. Silje Marie Steffensen er en av lærlingene som har vært på utveksling. Det siste året har hun vært lærling i salg- og servicefag hos Møller bil i Oslo, men hun har også vært på tre måneders utveksling i en bedrift i Bristol i England. – Jeg tror det kan gi meg et fortrinn når jeg skal søke jobber senere. Jeg jobbet i en vintage-klesbe- drift i Bristol. Der fikk jeg oppleve et arbeidsliv der økonomien er dårligere, og eierne må jobbe hardt for å overleve, sier Steffensen. – Gulrot for yrkesfagelever I perioden 2007 til 2013 har Norge vært med på EUs program for livslang læring (LLP). Rundt 9000 elever, lærlinger, instruktører og lærere har gjennom dette programmet hatt kortere opphold i arbeidslivet i et annet europeisk land.

26 | UTDANNING nr. 10/23. mai 2014