Utdanning nr 10-2014

Friminutt

Tilbakeblikk

For 50 år siden Bør vi omlegge skole- verket fra grunnen av? Hvis jeg hadde hatt noe å gjøre med utforminga av den nye skolen, ville jeg ha foreslått: 1. Skoletida begyn- ner i det kalenderåret barnet fyller 6 år, og varer til det har fylt 15 år, med adgang til å gå enda ett år for dem som ønsker det. 2. Elevene blir differensiert fra 2. klasse (sitt 7. år) i a, b og c klasser etter evner og anlegg. 3. Det innarbeides mer disiplin og atferdsmønster alle- rede fra 6-års trinnet. 4. Skoleåret følger kalenderåret. (Skolein- spektør I. J. Svendsbøe).

Petit

Dårlig forberedt

Når eleven så endelig har slengt stumpen ned på plastsetet, begynner neste fase: – Blyanten knakk. Noen som har blyantspisser? – Skriveboka var visst utskrevet, kan jeg få en ny? – Hva hadde vi i lekse egentlig? Har mistet uke- planen. Kan jeg få en ny? – Blyanten knakk igjen. Blyantspisser? Etter dette er det mye som skal gjøres: Skru mobilen på lydløst. Plukke opp viskelæret som falt på gulvet. Legge papir under pultbenet, for pulten vippet litt. Kaste et sammenkrøllet papir på noen tre pulter unna fordi de kastet først. Ta opp mobilen for å sjekke klokka. Det går rykter om at den som henger på veggen, går litt sakte. Veldig sakte, faktisk. Etter hvert begynner mulighetene for uthaling å avta noe. Men minst to ting gjenstår: – Kad jei gå ud å sdyde bei? Er så VELDIG for- kjølet! Og så: – Kan jeg gå på do? - Mamma ringer. Det er veldig viktig, altså! Hun sa til meg at jeg måtte si til deg at jeg måtte si til henne når vi var ferdige slik at hun kanskje kunne hente meg for jeg tror jeg skal til tannlegen men det skal jeg spørre henne om nå for jeg finner ikke lappen for det er så mye rot i skapet men mamma vet det så jeg må asså bare ringe asså. Sånn! Friminutt! Det hender uthalingstaktikker involverer en uvitende tredjepart:

Hilde Eskild lærer, forfatter og forteller ARKIVFOTO: PRIVAT

Det hender at elevene våre er dårlig forberedt og veldig lite motiverte for å ha time. Hvordan forhol- der de seg til dette? Jeg vil her komme inn på et lite utvalg av de uthalingsteknikker som blir tatt i bruk for å unngå så mye undervisning sommulig mellom to pauser. Alle elevene har garderobeskap. Der skal de ha bøkene sine. Det har de jo. Stort sett. Blant annet. Denne ordningen kan utnyttes: – Har glemt boka. Kan jeg gå og hente den? – Å, nei! Feil bok! Kan jeg gå og bytte? – Hæ? Må vi ha pennal også? – Oi sann! Skrivebok. Visste ikke at vi skulle skrive. Alle elevene skal ha sko og yttertøy i garderobe- skapet og ta på seg tøfler. He-he. Tøfler, liksom. Sykt! Men det er ikke lov til å gå med sko i klas- serommet, så en ny mulighet åpenbarer seg: – Hæ! Det ER innesko! Jammen, de er så vanske- lige å ta av. Jeg har vondt i benet! – Hæ? Ikke ytterjakke? Men jeg fryser! Det er driiitkaldt her!

Norsk Skoleblad nr. 21/1964

For 25 år siden Derfor streiker islandske lektorer:

«Kad jei gå ud å sdyde bei?»

I 1984 tjente en tekniker i det private næringsliv 51 prosent mer enn en lektor i den videregå- ende skole. I dag tjener den samme teknikeren 106.647 islandske kroner i måneden, mens lektoren tjener 63.851 kroner, eller hele 67 prosent mindre enn teknikeren. En lønn verken til å dø eller leve av, sier islendingene.

Skoleforum nr. 10/1989

Barnebøker langveisfra «Etter krigen har studier i engelsk bredt om seg i hele Norge, men finansiering til innkjøp av bøker har vært et stort problem», heter det i teksten til dette bildet fra 1950 fra NTB scanpix. Vi ser elever ved Ruseløkka skole i Oslo som gleder seg over barnebøker. Donasjo- ner fra School of Library Service of Pittsburgh til Care Unescos barnebokfond muliggjorde gaven.

FOTO CARE NORGE/ NTB SCANPIX

34 | UTDANNING nr. 10/23. mai 2014 GLIMT