Utdanning nr 10-2014

Debatt

Læreplanen

Vurdering av undervisning

For en bredere kunnskapsdefinisjon

Bedre læring gjennom evaluering

Med Kunnskapsløftet ble det innført fem grunn- leggende ferdigheter som gjelder i alle fag: Digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, lesing, regning og skriving. Samtidig har flere og flere tatt til orde for at sosiale ferdigheter også bør inkluderes som en grunnleggende ferdighet. Det hevdes at de grunnleggende ferdighetene vi har i dag er for snevre og kanskje instrumentalistiske. Blant annet er lytting ikke nevnt eksplisitt, selv om det er den ferdigheten elever bruker mest på skolen. Samtidig er lesing og regning nevnt eksplisitt. Den internasjonale elevtesten PISA er en viktig årsak til at de grunnleggende ferdighe- tene er blitt som de er blitt. I PISA testes elevene i lesing, matematikk og naturfag.

Skolesystemet i New Zealand har de siste årene inspirert norske forskere og lærere. Der er «thinking, using language, symbols and texts, managing self, relating to others, parti- cipating and contributing» regnet som «cross- curricular skills». Merk de fire siste ferdighetene: å klare seg selv, inngå og opprettholde relasjoner, delta, bidra. Vi er på gyngende grunn når vi ikke eksplisitt fokuserer på slike ferdigheter i norsk skole. Vi er sosiale vesener, avhengige av hverandre. Vi bor i et velfungerende demokratisk samfunn som er avhengig av vårt engasjement og vår aktive deltakelse for å forbli velfungerende. Skolens mål er og bør ikke være snevert. Vi trenger grunnleggende ferdigheter som bidrar til at elever behersker lesing, skriving, regning, snakking, lytting og digitale ferdigheter i ulike faglige kontekster, men det må også være ferdig- heter som bidrar til at elever blir aktive, ansvar- lige og delaktige samfunnsborgere i et bredere perspektiv. Vi må tilbake til den kjente amerikanske filo- sofen og pedagogen John Deweys tanker, som han skrev ned i begynnelsen av forrige århundre: «Utdanning må først og fremst dreie seg om mennesket, og først deretter om fag». Han anså utdanning som et mål i seg selv, ikke som et mid- del. Utdanning blir av Dewey beskrevet som et liv på lik linje med livet utafor skolen. Den generelle delen av læreplanen er riktignok innretta mot et bredere perspektiv på utdanning, men ser ut til å ha mista sitt grep i den norske skolen på grunn av et instrumentalistisk syn i læreplanenes grunnleggende ferdigheter og et overdrevet fokus på tester som PISA. For å koble den generelle delen av læreplanen tydeligere til de enkelte læreplanene i fag, bør vi kanskje vur- dere bredere grunnleggende ferdigheter slik som i New Zealand?

Elever i den videregående skolen sitter ikke på fasiten til den beste måten å undervise på. Men deres erfaring med hvordan undervisningen fun- gerer, er noe skolen bør kjenne til. Anders Tyvand (KrF) gir i et innlegg i Utdan- ning nr. 9 inntrykk av at regjeringens forslag til undervisningsevaluering betyr at elevene skal gi «karakter» til læreren. Det er ikke riktig. Det vi foreslår, er at elevene skal gis mulighet til å uttale seg om undervisningstilbudet. Vi mener elevene blant annet skal ha mulighet til å ytre seg om i hvilken grad de får tilbakemel- dinger på eget arbeid, om det er hyppig bruk av vikarer, om de får tilrettelagt undervisning ved behov, om de har tilgang til digitale læremidler og andre forhold som berører kvaliteten på undervisningen. Elevenes stemme skal bli hørt når skolen gjennomfører sin allerede lovpålagte undervisningsvurdering. Å vurdere egen virk- somhet er helt naturlig, men vi mener denne vur- deringen først blir fullstendig når elevene også får uttale seg. Forslaget er på ingen måte et forsøk på å trekke lærerens autoritet i klasserommet i tvil. Læreren er sjefen, og jeg vil jobbe for at lærerens rolle i klasserommet blir styrket i årene fremover. Alle trenger imidlertid tilbake- meldinger for å bli enda bedre. Dette forslaget vil legge til rette for at skolen kan få det på en skikkelig måte. Målet vårt er å involvere elevene, og dette er et tiltak for å heve kvaliteten og bedre læringsutbyttet. Jeg er sikker på at skoleeier vil utarbeide gode vurderingsopplegg som sikrer at lærerens interesser og rettssikkerhet ivaretas, samtidig som elevenes tilbakemeldinger blir en del av arbeidet med undervisningsvurdering. Men det er altså ikke snakk om å gi elevene mulighet til å overprøve det faglige, pedago- giske skjønn som ligger til den profesjonelle lærer å utøve.

Tony Burner doktorgradsstipendiat Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Torbjørn Røe Isaksen kunnskapsminister (H)

Norge kan lære av New Zealand når det gjelder å koble den generelle delen av læreplanen om personlig utvikling til enkeltfagene i skolen, mener innsenderen . ARKIVFOTO FREDHARALDNILSSEN

Følg oss på Twitter! @utdanningsnytt

44 | UTDANNING nr. 10/23. mai 2014