Utdanning nr 10-2014

Rett på sak

Resolusjon

Å runde de 60 – snart pensjonist?! Pensjon

Utdanningsforbundet Austevoll meiner at arbeidstid, undervisningstid og løn er sentrale element for å sikra den gode skulen. Utdanningsforbundet Austevoll krev at arbeidstida til lærarane framleis skal vera sen- tralt gitt og at den sikrar lærarar ei arbeidstid som er konsentrert rundt elevane sitt skuleår. Me meiner samstundes at arbeidsgjevaransvaret for lærarane må tilbakeførast til staten. Utdannings- forbundet Austevoll meiner dette er den einaste måten som vil gje lærarane dei rammene som skal til for å kunna tilretteleggja undervisninga og følgja opp den enkelte elev gjennom skuleåret på ein god og forsvarleg måte. Undervisning er dagsaktuell og ikkje noko som kan planleggast fleire månader på førehand. Utdanningsforbundet Austevoll krev at tal undervisningstimar for den enkelte lærar vert sett ned. Dette for å få betre tid til for- og etter- arbeid for å auka kvaliteten på undervisinga og følgja opp elevane når det trengst, både på det faglege og det personlege plan. Gjennom opplæringslova og Kunnskapsløftet blir det stilt store krav til undervisning og tilrettelegging for den enkelte elev. I ein hektisk skulekvardag med stadig fleire oppgåver treng ein tid til det som er hovudoppgåva til lærarane; nemleg det å få vera lærar og driva med undervisning. Utdanningsforbundet Austevoll krev at min- drelønsutviklinga for lærarane vert stoppa, og at ein får eit lønsløft som gjer at me kan samanlik- nast med andre yrkesgrupper med lik utdanning/ kompetanse. Behovet for lærarar vil auka kraftig i åra framover, og det vil stilla store krav til rekrutteringa til læraryrket, samt å få lærarar til å stå lenger i yrket. Lærarane sine løns- og arbeids- vilkår er viktige for skulen

Bjørn L. Vaaland medlem i styret for pensjonistene i Utdanningsforbundet FOTO PRIVAT

Det går styggelig fort når pensjonisttilværelsen nærmer seg. En ser for seg gode dager, hvor «lønna»/pen- sjonen bare renner inn på kontoen uten at en behøver å gjøre noe – eller? Aviser og massemedia sprer om seg med (u)sannheter om hvor dårlig/god pensjonen blir. At en er sin egen lykkes smed, siver ut mellom linjene. Skremselsbilder for frem- tiden er det nok av. Skatteinntektene fra de yrkesaktive blir ikke store nok til å håndtere de store pensjonskullene somkommer. I dag er antall yrkesaktive for hver pensjonist i jevn reduksjon. Den naturlige tankegangen har vært at en betaler inn til pensjonen sin gjennom hele yrkeslivet. Vi kjenner og den gamle ordnin- gen med de 20 beste av 40 år. Nå fører alle- årsregelen i folketrygdens alderspensjon til at all inntekt fra 13 – 75 år er utgangspunkt for det en får igjen i pensjon. Hver enkelt av oss bygger opp sin egen pensjonsbeholdning. Når du vil ta ut fra pensjonsbeholdningen, for eksempel fra 62 år, deles den på antall gjenstående leveår for den aldersgruppen. Høy pensjon for dem som kan jobbe lenge! Noenmed god helse ser muligheter i å kom- binere folketrygdens alderspensjon fra 62 år og jobbe videre. Lønn + pensjon, en virkelig god lønn de siste åra! For de få er det nå mulig å stå lenge i jobb og virkelig gjøre gode penger. Vi vet at etter den søte kløen kommer den «Oljefondet» er ikke-tema. At pensjonis- tene også betaler skatt, er ikke-tema.

sure svien. Framtidig livslang pensjon blir lavere.

Pensjonsrådgiver Harald Engelstad skrev i et åpent brev til fagbevegelsen i januar 2011 dette: Vi bør ikke glemme at bare om lag 11 prosent av kvinner og 25 prosent av menn i Norge jobber full tid til 67 år. Enkelt regnet er ca. 1/5 av oss yrkesak- tive til de er 67. Hva med resten? Noen kan heller ikke ta ut avtalefestet pensjon (AFP) ved 62 år. Mange har en god blanding av ulik arbeidserfaring. Noen har hatt deltid da barna var små, andre permisjoner uten lønn, noen har hatt sykdomog kanskje med en uføredel i en periode. Her dukker fordelene med den offentlige solidariske pensjonsavtalen opp, den vi fikk i 2009, og som tok hensyn til 4/5 av oss. AFP berører ikke pensjonen fra 67, men ordnin- gene strekker ikke helt til for alle. Når en endelig når 62 år og vil ta ut en etterlengtet AFP; har en da nok arbeidstid og nok opptje- ning for å kunne ta AFP-avløsningen? Mange får sjokk over hvor lite en får som AFP-pensjonist. Andre blir skremt av at en mangler full opptjening når 62-årsalderen nærmer seg. Det blir vanskelig når en er sli- ten, delvis uføretrygda, og på toppen får vite at de nye reglene for uføretrygda (somgjelder alle arbeidsgrupper), tar vekkmuligheten for opptjening fra en er 67 til en er 70. Nå blir ufø- retrygd omregnet/samordnet når vi fyller 67. Bruk tillitsvalgte til å finne ut av hvem som kan gi deg svarene. Les litt på nettsidene til Nav, Kommunal Landspensjonskasse og/eller Statens Pensjonskasse først. Da blir det lettere å stille de «rette» spørsmålene.

Utdanningsforbundet Austevoll årsmøtet

47 | UTDANNING nr. 10/23. mai 2014