Utdanning nr 10-2014

Fra forbundet

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.

Venter krevende PBL-for

Pensjon blir trolig den største utfordringen i de kommende forhandlingene med Private Barnehagers Landsforbund, sier Terje Skyvulstad.

Utdanningsforbun- dets nestleder, Terje Skyvulstad, leder forhandlingene med PBL. Han forventer en tøff pensjonskamp. FOTO UDF/TOMEGILJENSEN

Utdanningsforbundet skal i midten av juni for- søke å bli enige med PBL (Private Barnehagers Landsforbund) om en ny hovedtariffavtale. Lønn og arbeidstid vil som vanlig være sentrale forhold i forhandlingene, men i år tyder uttalelser og opp- treden fra PBL s side på at den største utfordringen vil være pensjon. Utdanningsforbundet har aldri vært streik i PBL-området. - Det er selvsagt målet også denne gangen, men det er ingen tvil om at det er tøffe forhandlinger som venter oss, sier nestleder i Utdanningsfor- bundet, Terje Skyvulstad, som også er forhand- lingsleder. Ytelses- versus innskuddsbasert pensjon Mens man så langt har hatt en ytelsesbasert pen- sjonsordning i PBL, ønsker PBL nå å gå over til en innskuddsbasert pensjonsordning. Forskjellen kan bli stor i hva du får utbetalt som pensjonist: l I en ytelsesbasert pensjonsordning er en pen- sjonsordning som gir en avtalt pensjonsutbetaling til de ansatte ved pensjonsalder. Pensjonen fra bedriften fastsettes slik at folketrygd og pensjon til sammen utgjør en viss prosent av sluttlønnen, og den vil vare livet ut. l En innskuddsbasert pensjonsordning er en ordning der innbetalingen er fast og kjent, mens pensjonen er usikker. Pensjonen vil avhenge av innbetalingene og avkastningen av de innbetalte pensjonspremiene. Risikoen dyttes over på arbeidstaker- Hva betyr dette for deg? l Ved ytelsespensjon får de ansatte en god og forutsigbar pensjon som beregnes på grunnlag lønnen man har når man pensjoneres (slutt- lønn) og som varer livet ut, og det er arbeids- givers ansvar at det betales inn nok til å dekke pensjonsforpliktelsene.

l Ved innskuddspensjon får de ansatte en langt mindre forutsigbar pensjon som er basert på hva som er innbetalt i ordningen og avkastningen på disse innbetalingene. Spesielt vil det kunne gi betydelig dårligere pensjonsytelser ved lavkon- junktur. Barnehageeier får lave, forutsigbare pen- sjonsutgifter, mens hele risikoen for størrelsen på pensjonsytelsene dyttes over på arbeidstaker. Det er dette Utdanningsforbundet ikke ønsker. - Det er ingen grunn til å endre dagens ordning. - Ansatte i barnehagene har gjennomgående en lav lønn, og tjener mindre enn de med tilsva- rende utdanning. Derfor er det ingen grunn til å stjele pensjonen deres, sier en klokkeklar Terje Skyvulstad. Feil informasjon På barnehage.no, som eies av PBL, hevdes det at det nå er klart at «de fleste i privat sektor få en inn- skuddsbasert pensjonsordning i tråd med arbeids- linjen i folketrygden». Dette medfører ikke riktighet, poengterer Terje Skyvulstad. - Nei, dette er feil. Banklovkommisjonen ser nå på hvordan dagens ytelsespensjonsordninger kan tilpasses nye bestemmelser i folketrygden (dagens ordninger, men fortsatt gjelder den ordningenman har i dag.) Det betyr ikke at ytelsespensjonsordnin- ger skal avvikles. De vil vi kjempe for å beholde. Rapport: innskudd gir minst pensjon Hvorfor forstår man fort når man leser rapporten som viser effekter av forslag til ny tjenestepen- sjon Actecan – Actuarial and Economic Analysis – utarbeidet og presenterte i NOU 2012:13. Eksemplene i rapporten viser effektene ved å sammenligne innskuddspensjon, ny foreslått grunnmodell, ny foreslått standardmodell og ytel- sesordning. Eksemplene vises ut fra forskjellige forutsetninger om lønn, og viser effektene ved maksimale innskudds- og premiesatser sammen-

lignet med en ytelsesordning på 66 prosent av lønn inklusive folketrygden (som er lavere enn maksi- malt tillatt i dag innenfor lov om foretakspensjon). Konklusjonene er tydelige, og meget interes- sante, mener Terje Skyvulstad. - Beregningene viser at innskuddsordnin- ger generelt gir mye lavere pensjon enn de andre modellene, selv om det betales maksimalt inn- skudd i 40 år

58 | UTDANNING nr. 10/23. mai 2014