Onsdag 04. januar 2017

2

Onsdag 4. januar 2017 •

Efrem lærer norsk på Rema på Lena

Uavhengig lokalavis for Toten-bygdene Ansvarlig redaktør: Jon Olav Andersen Daglig leder: Morten Linnerud Sikrere i trafikken I romjula kom statistikken over antall omkomne i trafikken i 2016. Den viser en fin utvikling lokalt, selv om én dødsulykke er én for mye. I løpet av fjoråret omkom sju personer på vegene i Oppland. Året før var det 12 personer som døde på vegene i vårt fylke. På landsbasis er det en liten økning i antall drepte i trafikken fra 2015 til 2016. Likevel vil 2016 være året med nest lavest antall drepte på vegene i Norge siden andre verdenskrig, opplyser veg- vesenet. Bedre akuttmedisin, tryggere veger og sikrere biler er blant det som oppgis som grunn til at det blir færre dødsulykker på vegene. Vi ser vel her at spesielt langt mer trafikksikre biler utgjør en klar forskjell, hvis vi sammenlig- ner med de bilene som rullet på lokale veger for 20-30 år siden. Effektiv kontrollvirksomhet og godt informasjonsarbeid er også viktige årsaker til at det er en synkende trend med færre døds- ulykker, mener Statens vegve- sen. Så var det dette med tryggere veger. Vegene her lokalt har blitt bedre. Mange millioner er gått til utbedring av vegnettet. Likevel er det mye som står igjen, og vi for- venter at det blir flere forbedring- er i løpet av 2017 og årene som kommer. Det vi imidlertid ikke helt for- står, er at det i framtida ikke blir så mye vegbelysning. I romjula fortalte flere medier at det statli- ge veiselskapet «Nye veier» ønsker å bygge framtidige veger uten vegbelysning, bare med punktbelysning i tunneler og kryss. Rapporter slår fast at det skal veldig stor trafikk til for at det skal være samfunnsøkono- misk lønnsomt å investere i lys. Fra et legmannssynspunkt framstår dette som merkelig og bakvendt. Dagens teknologi gjør at strømforbruket til vegbelys- ning kan reduseres kraftig. Men heretter skal det bli mørkere langs vegene våre. Ta turen en mørk kveld mellom Lillo og Gjøvik, der deler av strekningen er belyst. På den mest elgutsatte strekningen, med høyest fartsgrense, er det helt mørkt. Fortell gjerne elgen at den ikke skal krysse vegen av samfunnsøkonomiske hen- syn.

Han stabler varer og gjør en helt vanlig jobb i dagligvarebutikk, men det viktigste Efrem Kiflay (25) fra Eritrea gjør på Rema 1000 er å prate med kundene. – Dette er bra for meg, sier Efrem Kiflay, travelt opptatt mellom hylleradene på Rema 1000 på Lena. Han er asylsøker fra Eritrea, og har vært i Norge i tre år. Nå er han bosatt i Kolbu. – Jeg går på norskkurs hos Læringssenteret i Østre Toten, men to dager i uka er jeg her i Mina B. Sveen mina@totens-blad.no

Efrem Kiflay lærer norsk mens han jobber hos Torill Lundvollen på Rema 1000 på Lena.

butikken, sier Efrem. Han stabler varer og rydder på lageret slik som andre ansatte, men Efrem er først og fremst interessert i å snakke med kundene. Det er nemlig derfor han er her. – Jeg er her på språkpraksis, forklarer Efrem. Alle bosatte flyktninger i Norge skal i språk- praksis i løpet av språkkurset som er en del av introduksjons- kurset de er med på, og i Østre Toten er det til enhver tid omtrent ti flyktninger som er ute i prak- sis. Spør mye – Her lærer jeg nye ord, og så ser jeg hvordan det er å jobbe her. Jeg ønsker å jobbe i butikk sei- nere, og det er fint å lære språket

i yrket, sier Efrem. Sjefen hans, kjøpmann Torill Lundvollen, er godt fornøyd med innsatsen, både med språklæringen og i butikken. – Han er flink og interessert! Vi har selvfølgelig god hjelp av ham i butikken, men det er viktig at det skal gå begge veger. Han skal lære noe av å være her, sier Torill. Hun har lagt merke til at Efrem stadig spør om ord og uttrykk, om navn på varer og hva varene brukes til. – Jeg ville jobbe her fordi jeg har lyst til å jobbe i butikk sei- nere, sier Efrem. Dermed oppfyl- ler han også den andre målset- tingen med praksisen. Møte med arbeidslivet – Språkpraksisen skal i tillegg Dødsfall Meldte dødsfall ved Gjøvik tingrett: Edith Kristiansen Breiskallbakken, Vestre Toten, født 1919, døde 22. desember. Gerd Cesilie Gleditsch, Vestre Toten, født 1926, døde 18. desember. Magne Hauge, Vestre Toten, født 1943, døde 10. desember. Anna Heggelund, Vestre Toten, født 1927, døde 19. desember. Olav Kolstad, Vestre Toten, født 1931, døde 12. desember. Edel Martinsen, Vestre Toten,

være en introduksjon til arbeids- livet i Norge, sier undervisnings- inspektør ved Læringssenteret, Ingebjørg Habbestad. Det er store muligheter for at Efrem kan få grundig innføring i hvordan man gjør jobben som ansatt i en dagligvarebutikk i løpet av enga- sjementet på Lena. – Han begynte her i høst, og har vært her i tre måneder, men vi kan forlenge praksisen med tre måneder til, sier Torill og smiler. At hun har funnet en interessant jobbsøker skinner tydelig igjen- nom. født 1918, døde 22. desember. Bjørg Strande, Vestre Toten, født 1932, døde 15. desember. Lilly Sveum, Vestre Toten, født 1933, døde 21. desember. Kjell Egil Bratberg, Østre Toten, født 1944, døde 20. desember. Heiki Åke Hammer, Østre Toten, født 1952, døde 16. desember. Gunhild Olsby, Østre Toten, født 1921, døde 16. desember. Astrid Storihle, Østre Toten, født 1926, døde 25. desember.

Mener snøen kommer i påsken Værprofeten Svein Sparby, også kjent som kvistmannen, spådde mye nedbør i høst og en svart jule- helg. Han traff med sin spådom, i motsetning til værprofet Bjørn Frang, som spår ut fra abborfinner. Likevel vil ikke Sparby hovere, sier han til Østlendingen. at den femte måneden skal bli fin. – Ellers blir det en del vind framover, mener han. Februar, mars og april får mye vind, og våren kan bli sein, sier han til Østlendingen. «Kvistmannen» tror også at

Totens Blad retter seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.

– Det er klart at jeg er litt for- nøyd med meg selv, innrømmer han overfor avisa. Med tanke på resten av vinte- ren har Sparby også klare meninger, basert på gamle mer- kedager. Han mener at det blir en veldig flott mai måned. Det tar han ut fra at femtedag jul var strålende, noe som altså forteller

det blir en del snø i påsken. Med påsken midt i april og mye snø, tror han denne perioden kanskje blir den mest vinterlige. Selvsagt er det mange som er interessert i sommerværet, men der synes han det er for tidlig å si noe sikkert. Han mistenker imid- lertid at det blir en veldig tørr sommer i 2017.

Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfor- dres til å ta kontakt med redak- sjonen. Det er også anledning til å reise klage for Pressens Faglige Utvalg, Boks 46, Sentrum, 0101 Oslo,

Tlf. 22 40 50 40 pfu@presse.no

Made with