Onsdag 22. november 2017

2

Onsdag 22. november 2017 •

Herr Bæsj kom på besøk i barnehagen

Barna fikk hver sin drikkeflaske i gave fra Gjøvik kommune, men mange steder i verden mangler både kloakkanlegg og rent vann.

– Hva skjer med tiss og bæsj når vi går på do, spør ingeniør Aina Kristiansen fra teknisk drift i Gjøvik kommu- ne. Hun er på besøk hos barna i TOPRO Bondelia barnehage. Selvsagt har hun tatt med seg Herr Bæsj i anledning Verdens toalett- dag. Torbjørn Aurvåg * torbjorn@gjoviks-blad.no Kommunens utsendte fikk svar med en gang. – Bæsjen blir borte i et bas- seng nede i do. Barnehagen lig- ger ikke langt unna Rambekk renseanlegg. Det visste de. Ikke alt skal i do Under den lille seansen fikk I Gjøvik kommune er det cirka 25.000 innbyggere som er til- knyttet kommunalt vann og avløpsnett. Rambekk renseanlegg ble etablert i 1973 under Mjøsaksjonen og behandler cirka 10.000 kubikkmeter spillvann i døgnet. I 1999 etablerte Gjøvik

barna være med bamsen Herr Bæsj å vaske opp, vaske klær og når han måtte på do. For ikke alt skal helles ut. Barna hadde selv opplevd å miste ting i do - truser, lekebiler og reflekser. Da blir doen tett. – Q-tipsen skal i søppeldun- ken, viste Kristiansen barna. – Mange putter den i do, men der skal den ikke kastes. Bomull skal også i søpla. Barna fikk også se bilder av vann- og avløpsrør. Mange av kommunens rørledninger er nes- ten 100 år gamle og må bytes ut. – Hele Gjøvik er fullt av slike rør, fikk barna fortalt. De fikk også hilse på de som bor i rørene under bakken. For rotter har vel- dig lyst på mat. – Noen kaster mat i do. Vi har kommune et eget slambehand- lingsanlegg som tar i mot slam fra sju nabokommuner. Slammet blir behandlet ved utråtning og tørking. Det ferdige produktet kalles biogranulat, og brukes til jordforbedring, jordblandinger og biotak.

De var stor stas i TOPRO Bondelia barnehage å få besøk av Herr Bæsj i anledning Verdens toalettdag.

ikke lyst på sånne dyr. Derfor bruker vi rottefeller, fortalte Kristiansen. Miljø og kildesortering De eldste barna i barnehagen har også besøkt søppeltomta i Dalborgmarka. Førskolegruppa har nemlig hatt miljø og kildesor- tering som tema. De har lært om ting som kan brukes på nytt, og de har også gravd ned forskjelli- ge gjenstander før vinteren. De skal graves opp når snøen for- Fra vi trekker ned i do til det blir til ferdig biogranulat, tar det cirka tre-fire uker. Gjøvik kommune har 310 kilometer med avløpsrør og 46 pumpestasjoner. Pumpestasjonene sender avløps- vannet til renseanlegget der

svinner. Da får de vite hva som er borte eller ikke av glass, papri- ka, papir og yoghurtbeger. Verdens toalettdag 19. november er av FN utpekt som Verdens toalettdag. I år er temaet «avløpsvann». FN etablerte denne dagen fordi det mange steder mangler helt grunnleggende sani- tære systemer som kloakk og ren- nende vann til vask og matla- ging. Dette har dramatiske konse- kvenser. Nye tall viser at om lag rørene har dårlig fall. Mange av avløpsrørene er gamle, de eldste er fra 1919. Kommunen jobber kontinuerlig med å fornye avløpsrørene, og akkurat nå fore- går dette arbeidet blant annet i Roald Amundsens veg og Hans Mustad gate.

60 prosent av verdens befolkning – 4,5 milliarder mennesker – ikke har tilfredsstillende toalettløsning hjemme hos seg. Gjøvik markerte dagen ved å besøke TOPRO Bondelia barne- hage for å sette fokus på hva som skjer med avløpsvannet og hva som kan kastes i do. Dødsfall Meldte dødsfall ved Gjøvik tingrett: Edel Sofie Dahl, født 1937, døde 7. november. Dina Eggen, født 1922, døde 5. november. Svein Olav Nyseth, født 1933, døde 6. november. Peder Ottosen, født 1932, døde 12. november. Bjørn Struksnes, født 1925, døde 10. november.

310 kilometer med avløpsrør i Gjøvik kommune

Reiselivet seiler videre i fornuftig tempo

at det fremdeles er forbundet med en god del byråkrati å starte opp noe nytt, er det andre som har hatt en god forretningsidé de har jobbet med siden NRK pak- ket ned kameraene. De har jobbet i det stille, med planlegging, markedsundersøkelser og finansiering, og noen er nå kommet til det store øyeblikket da de skal ut i verden. Onsdag møttes reiselivsbedrifter fra begge sider av Mjøsa til «KOM»-konferanse. Ut fra det som kom fram der, er det åpenbart at det er mye bra på gang. Det blir spennende å se resulta- tene videre.

muligheter, har de oppdaget at det ikke finnes noen snarveger til oppstart. Entusiasme er flott, men fortsatt må sakene behandles på vanlig og korrekt måte. Det oppleves antakelig frustrerende, særlig for dem som er ferske i bransjen. Derfor har det kanskje virket som vi har latt sjansen gå fra oss – latt skipet seile, så å si. I forrige uke ble det veldig tydelig at det ikke er til- fellet. Det er nemlig ikke gjort i ei håndvending å starte opp et nytt, attraktivt tilbud til turister, og selv om noen kanskje ga opp en litt forhastet idé om overnatting i kårboligen eller ombygging av låven fordi de oppdaget

Mange har etterlyst målrettet handling i kjølvannet av Skibladners triumfseilas på tv i 2016. Ingen har klart å regne ut hva Sommeråpent-sendingene på NRK er verdt i markedsføringskroner, men økningen i tallet på reisende med Skibladner forteller at folk langt utenfor distriktet har oppdaget mjøsbygdene. Etter folkefesten var alle enige om viktigheten av å kaste seg på Skibladner-bølgen og bruke markedsfø- ringen for det den er verdt, men siden har det tilsynela- tende vært stille. Når reiselivsgründere har ønsket å få fart på etableringen av for eksempel flere overnattings-

www.gjoviks-blad.no

Ansvarlig redaktør Jon Olav Andersen • 22. november 2017

Gjøviks Blad retter seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage for Pressens Faglige Utvalg, Boks 46, Sentrum, 0101 Oslo, Tlf. 22 40 50 40. pfu@presse.no

Made with FlippingBook - Online magazine maker