Utdanning nr 05-2014

Utdanning eblad Utdanningsnytt eblad

Mitt tips| 20 – Bok og barn blir bra Portrettet | 26 Bestemor på barrikadene

Reportasje | 22 Lærer norsk av Donald

Reportasje | 30 Sparsom omtale av 1814

www.utdanningsnytt.no 7. MARS 2014 5

Innhold

Redaksjonen

utdanningsnytt.no 7. MARS 2014 5

KnutHovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no

HaraldF.Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no

PaalM.Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no

12

Hovedsaken: MOBBETEAMENE KOMMER For omtrent ett år siden fikk Utdan- ningsdirektoratet og fylkesmennene i oppdrag å finne skolene som trenger hjelp mot mobbing. 23 skoler, fordelt på ti kommuner, har nå fått tilbud om profesjonell bistand. Knapstad skole i Østfold er en av dem.

YlvaTörngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no

SonjaHolterman Journalist sh@utdanningsnytt.no

JørgenJelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no

LenaOpseth Journalist lo@utdanningsnytt.no

KirstenRopeid Journalist kr@utdanningsnytt.no

MarianneRuud Journalist mr@utdanningsnytt.no

KariOlivVedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no

IngerStenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no

ToreMagneGundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no

Gylne øyeblikk I Holmejordet barnehage på Lillehammer samles barna under gapahuken til bålfrokost hver fjortende dag.

StåleJohnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no

SynnøveMaaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no

HelgaKristinJohnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no

Innhold

RandiSkaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no

20

Aktuelt

Innspill Debatt Kronikk

4

38 44 50 54 63 64

Aktuelt navn Hovedsaken Kort og godt Ut i verden

10 12 18 19 20 22 26 30 34 35 36

BeritKristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no

Stilling ledig/ kurs Lov og rett Fra forbundet

Mitt tips

HildeAalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no

Reportasje

Mitt tips Tre barnehager får nye bøker i store kasser fra biblioteket to ganger i året, som en del av prosjektet «nyeLesefrø»: – Da har vi fest, forteller fagleder Marit Jonassen.

Portrett

Reportasje Friminutt

CarinaDyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no

Gylne øyeblikk

På tavla

2 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no

Leder Knut Hovland | Ansvarlig redaktør

Det er regjeringen som får problemet

UTDANNING UtgittavUtdanningsforbundet Oahppolihttu

Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmannsgate17,Oslo Telefon:24142000

Postadresse Postboks9191Grønland,0134Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no

Ledelsen i KS har hisset seg kraftig opp over at både lederen i Unio, Anders Folkestad, og lederen i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, har etterlyst engasjement fra rikspolitikere i striden om lærernes arbeidstidsordning. KS-ledelsen viser til at det er partenes ansvar å komme fram til en ny avtale, mens Folkestad og Lied understreker at «utdanning, helse og politi er sentrale samfunnsspørsmål som uansett er sek- torer som havner hos regjering og storting». Med andre ord: Blir det en stor konflikt i offentlig sektor i forbindelse med vårens tariffoppgjør, er det i stor grad regjeringen som kom- mer til å sitte med problemene i fanget. Konflikten om lærernes arbeidstidsordning blir mer og mer tilspisset for hver uke som går. Hovedstyret i KS har riktignok signalisert at de er åpne for å ta forhandlingene med Utdanningsforbundet opp igjen, men signalene de sender gjennom uttalelser i media tyder på det stikk mot- satte. Der strammes skruen bare ytterligere til. At det var en opprivende strid i Danmark for ett år siden om nøyaktig det samme, som endte med at lærerne ble utestengt fra sine arbeidsplasser i fire uker, ser ikke ut til å gjøre det minste inntrykk på KS-ledelsen. De styrer ufortrødent mot noe som kan ende med en minst like tøff konflikt her i landet. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har vist seg som en meget engasjert, ambisiøs og samtidig lyttende statsråd. Han ønsker å ha lærerne – og barnehagelærerne – med seg i arbeidet for å gi norske barn og unge et stadig bedre skole- og barnehagetilbud. Det har mange merket seg. Minst like mange er det som har merket seg at han ikke ønsker å uttale seg om den konflikten som nå er i ferd med å utvikle seg mellom lærerorganisasjonene og KS. I en normal tariffsituasjon er dette riktig, men det som skjer i disse dager, er alt annet enn normalt. Det tror vi også kunn- skapsministeren er smertelig klar over. Det handler kort og brutalt om norsk skoles framtid. Høyre har både i valgkampen og i månedene etter at de overtok regjeringsansvaret, pekt på skolen og lærerne som sitt aller viktigste satsingsområde. Vi har ikke tall på hvor mange ganger statsminister Erna Solberg med overbevis- ning har snakket om «drømmelæreren». Nå er det mange som frykter at det i stedet kan ende med «rømmelæreren», for flere har åpent sagt at de vurderer å finne på noe annet dersom det ender med en slik avtale KS har tegnet opp. Da kan i tilfelle Torbjørn Røe Isaksen og Erna Solberg bare begynne å glede seg til neste valgkamp.

Godkjentopplagstall Per1.halvår2013:148.711 issn:1502-9778

Design IteraGazette

xx 26 Portrettet

Detteproduktetertrykketettersvært strengemiljøkravogersvanemerket, CO 2 -nøytraltog100%resirkulerbart. Trykk: AktietrykkerietAS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice MedlemmeravUtdanningsforbundet melderadresseforandringertil medlemsregisteret.E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no UtdanningredigeresetterRedaktør- plakatenogVærVarsom-plakatens reglerforgodpresseskikk.Densom likevelfølersegurettmessigrammet, oppfordrestilåtakontaktmed redaksjonen.PressensFagligeUtvalg,PFU, behandlerklagermotpressen.PFUs adresseerRådhusgt.17,Pb46Sentrum, 0101OsloTelefon22405040. Medlemav DenNorskeFagpressesForening

Forslaget om at fastleger kan reservere seg mot å henvise pasienter som ønsker abort, har vakt kvinnesaksforkjemper Gro Nylanders engasje- ment igjen.

Forsidebildet På Knapstad skole i Østfold er verken snøballkasting eller mobbing lov. Likevel skjer det. Nå skal skolene som sliter mest med mobbing, få spesialhjelp. Foto: Erik M. Sundt

22

Populær and inn i klasserommet

3.-klassingen Adrian på Sætre skole i Buskerud regner sammen tallene på Donald-boksene han har kastet ball på.

Leder RagnhildLied 1.nestleder TerjeSkyvulstad 2.nestleder SteffenHandal Sekretariatssjef LarsErikWærstad

3 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

Aktuelt

Nav-direktør vil fjerne stønaden til frafallselever Nav-direktør Bjørn Gudbjørgsrud vil fjerne stønaden som nær 1.800 norske ungdommer fikk i fjor etter å ha droppet ut av skolen. I stedet vil direktøren ha obligatorisk videregående skole, gjerne ute i bedrifter, skriver VG. – Det er feil med et økonomisk insentiv som oppfordrer til å slutte på skolen, sier Gudbjørgsrud. (NTB)

Barnehage

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ønskjer å setje revideringa av rammeplanen og lovarbeidet i samanheng. FOTO ERIKM.SUNDT

Betre kvalitet Ny rammeplan kan vere på plass i 2016, melder Kunnskapsde- partementet. – Regjeringa har gitt eit løfte til barna, foreldra, dei tilsette og sektoren om å lyfte kvaliteten i barnehagane. Både lovarbeidet og den reviderte rammeplanen skal medverke til barnehagetilbod av høg kvalitet. Derfor må vi sjå dei to prosessane i samanheng, seier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i ei pressemelding. I 2013 fekk ei arbeidsgruppe i oppdrag av den førre regjeringa å lage eit utkast til revidert første del av rammeplanen. Gruppa har invitert til ein open og involve- rande prosess der mange har gitt innspel. – Rammeplangruppa har gjort eit svært viktig arbeid. Eg ser fram til å setje meg inn i forslaget deira og vil invitere til eit møte for å høyre grunngjevinga for forslaget. Når det no blir ein mellombels stopp i arbeidet med rammepla- nen, er det fordi vi vil sjå dette viktige arbeidet i samanheng med lovendringane, seier Røe Isaksen. Rammeplanen er eit viktig dokument for alle som arbeider i barnehagesektoren. – Når vi skal revidere ramme- planen, er eg oppteken av at vi må sjå heile rammeplanen i saman- heng, seier kunnskapsministeren.

Ny rammeplan er utsett

Høyringa om ny rammeplan for barnehagane blir utsett fram til 2015, melder Kunnskapsdepartementet i ei pressemelding. Klokt, meiner Hege Valås i Utdanningsforbundet.

TEKST KirstenRopeid | kr@utdanningsnytt.no

skuffa igjen, kan vi ha ny lov på plass raskt, seier Valås. Ho meiner denne utgreiinga inneheld framlegg som vil bety svært mye for å sikre kvaliteten i barnehagane. – Det viktigaste er framlegget om bemanningsnorm og pedagognorm. Skal vi sikre kvaliteten i barnehagane, står lovarbeidet fram som vel så viktig som ramme- planarbeidet, slik stoda er akkurat nå. Difor er det lurt å stoppe litt opp for å koordinere desse prosessane, seier Valås til Utdanning. – I dei utkasta til ny rammeplan som er offentleggjort, går utvalet ikkje inn for faste læringsmål i barnehagen, noko til dømes NHO har tatt til orde for. Trur du statsråden stoppar arbeidet for å få dette på plass? – Vi har ein intens barnehagedebatt for tida. Eg kan sjølvsagt ikkje utelukke at her er faktorar med i biletet som vi ikkje kjenner, seier Hege Valås.

Arbeidsgruppa som arbeider med framlegg til ny ram- meplan for barnehagar, har hatt frist til 21. februar. Men 17. februar melde Kunnskapsdepartementet at ramme- planen blir utsett og at det blir ein mellombels stopp i arbeidet med ny plan. Argumentet er at arbeidet med ny rammeplan og arbeidet med barnehagelova bør sjåast i samanheng. Sentralstyremedlem og leiar i kontaktforum barne- hage i Utdanningsforbundet, Hege Valås, tykkjer dette er klokt av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. – I januar 2012 fekk vi den offentlege utgreiinga «Til barnas beste. Ny lovgiving for barnehagane». Men etter det har arbeidet med ny barnehagelov stoppa opp. Om kunnskapsministeren hentar denne utgreiinga opp av

4 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

Foto: iStockphoto sisteskrik.no

Norges fremtid sitter i klasserommet. Vil du ha faglig påfyll som lærer, ta videreutdanning! Neste studieår kommer det nye videreutdanningstilbud i matematikk, naturfag og regning som grunnleggende ferdighet. Inntil 2 600 lærere kan delta i vikarordningen i Kompetanse for kvalitet. Fra neste studieår kan også ca 450 lærere delta i en ny stipendordning der man kan søke om 100 000 kroner i stipend for å ta 30 studiepoeng i prioriterte fag, eller 50 000 kroner for å ta 15 studiepoeng. Les mer på udir.no/videreutdanning og ta en prat med rektor for å høre hvilke muligheter du har!

Søk videreutdanning før 15. mars. udir.no/videreutdanning

Viderutdanning annonse 197x265 blyant.indd 1

19.02.14 15:04

Aktuelt

– Må over 3,5 prosent i tariffoppgjøret For å få et anstendig tariffoppgjør må vi ende på et lønnstillegg på over 3,5 prosent, mener Unio-leder Anders Folkestad. – Lønnsforskjellene øker mellom det offentlige og private. I fjor fikk lærerne en økning på 3,3 prosent mens industrifunksjonærene endte opp med 4,25, sier Folkestad til Utdanning.

Arbeidstidsforhandlingene Strømmer til Facebook- gruppe omarbeidstid

En Facebook-gruppe om forhandlingene om arbeidstid for lærere har over 22.000 medlemmer. – I en periode økte vi med tusen medlemmer i døgnet, sier Preben Pettersen Uthus, læreren som opprettet gruppa.

TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no

med arbeidstidsforhandlingene for to år siden, sier Preben Pettersen Uthus fra Selbu i Sør-Trøndelag. Han administrerer gruppa og er til daglig lærer og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Vil mobilisere grasrota Rett før bruddet i forhandlingene i slutten av januar hadde gruppa 4500 medlem- mer, men de siste fire ukene har med- lemsmassen steget med 14.000. – Gruppa er godt egnet for å skape gras- rotengasjement og få ut nyhetssaker og

informasjon om saken. Kongstanken bak gruppa har hele tiden vært å mobilisere grasrota i denne saken, sier Uthus. – Hva tenker du om at flere stortingsrepre- sentanter nå følger nå gruppa? – Det er én av tingene som virkelig gleder meg. For to år siden hadde vi også mange medlemmer, men da var det folk som allerede var enige i saken. Nå har vi fått støttespillere også utenfor lærerkol- legiet, og det gjør meg mye mer positiv med tanke på fremtiden for denne saken, sier Uthus.

KS’ krav om endringer i lærernes arbeidstidsavtale har gjort Facebook- gruppa Arbeidstidsforhandlingene til en omfattende debattarena. Flere stortings- politikere er også med i gruppa, som per dags dato har over 22.000 medlemmer. Blant dem er Freddy de Ruiter (Ap), Karin Andersen (SV) og Snorre Valen (SV). Til sammenligning har Utdanningsforbun- dets Facebook-side drøyt 44.000 likere. – Gruppa ble opprettet i forbindelse

– Gruppa er godt egnet for å skape grasrotengasje- ment, mener initiativtaker Preben Pettersen Uthus. FOTO PRIVAT

– Røe Isaksen er for passiv

KS beklager bruddet

– Høyre og kunnskapsministeren gjemmer seg bak prinsippet om frie forhandlinger i påvente av at saken skal blåse over, sier lederen for Elevorganisasjonen, Liv HolmHeide. Elever og lærere krever at kunnskapsminister Tor- bjørn Røe Isaksen (H) kommer på banen i konflik- ten om lærernes arbeidstid, skriver Aftenposten. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Høyres utdanningspolitiske talsperson Kristin Vinje har hittil valgt ikke å kommentere forsla- get til arbeidsgiverorganisasjonen KS om at hver enkelt rektor skal kunne innføre vanlig kontortid for lærerne. Utdanningsforbundet mener taushet fra Røe Isaksen gjør det lettere for KS å holde fast på sin steile linje i saken, som har satt sinnene i kok hos lærerne.

Hovedstyret i KS beklager at forhandlingene om arbeidstid endte med brudd. Samtidig er KS åpen for nye forhandlinger med Utdanningsfor- bundet før tariffoppgjøret starter 3. april. «Dersommotparten ønsker å fortsette prosessen frem mot forhandlingene, vil KS være positive til dette», heter det i uttalelsen som hovedstyret i KS vedtok 17. februar. «Med utgangspunkt i et felles mål om å utvikle en enda bedre skole og skape ro, er hovedstyret opptatt av å finne gode løsninger i dialog med orga- nisasjonene frem mot de forestående forhandlin- gene», står det videre. Styret i KS påpeker også at arbeidstidsavtalen har vært et gjentakende tema i KS' organisasjon, og i forhandlingene med arbeidstakerorganisasjonene gjennommange år.

– Når kunnskapsministeren sitter stille i båten, blir det lagt merke til. Taushet er også et budskap, sier leder Ragnhild Lied til Aftenposten. Røe Isaksen selv viser til at vi har frie forhand- linger her til lands. – Det er bare SV som har uttalt seg om forslagets innhold. Det viser at de seriøse partiene forholder seg til at vi har frie forhandlinger i Norge, mener han. Elevorganisasjonen er ikke imponert over argu- mentet. – Høyre og kunnskapsministeren gjemmer seg bak prinsippet om frie forhandlinger i påvente av at saken skal blåse over. Men den er blitt større enn de kanskje ventet, og nå fremstår de som feige og lite handlekraftige. KS-forslaget kan gjøre store skader på kunnskapsskolen Høyre snakker så varmt om, sier leder Liv Holm Heide. (©NTB)

6 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

LO stiller seg bak lærerne LO frykter at kampen om lærernes arbeidstid kan forplante seg til resten av arbeidslivet. – Vi avviser angrepene på arbeidstidsordningene og regulerin- gene i tariffavtalene som vi ser mange steder i arbeidslivet, sier LO-nestleder Tor-Arne Solbakken til Klassekampen.

Vant ikke fram i hovedstyret Ivar Johansen (SV), foreslo på møtet i KS’ hovedstyre 17. februar at organisasjonen skulle revurdere sine krav i forhandlingene om arbeidstid, og heller gå inn for å opprettholde dagens arbeidstidsavtale. Forslaget ble ikke vedtatt.

Mener KS knebler debatten

– Prosessen i KS er uten demokratisk forank- ring, sier Kari Lium, fylkesleder i Utdannings- forbundet Finnmark.

På Facebook-gruppa Arbeidstidsforhandlin- gene deles og diskuteres det flittig. Gruppa har vokst med 14.000 med- lemmer på fire uker. SKJERMDUMP FRAFACEBOOK

TEKST MarianneRuud | mr@utdanningsnytt.no

– Ikke noe politisk organ i Finnmark har, så langt vi kjenner til, diskutert lærernes arbeidstidsavtale, sier Kari Lium til Utdan- ning. Samtidig som KS

avviklet sin strategi- konferanse i Alta 19.– 20. februar, arrangerte Utdanningsforbundet i Finnmark en samling for tillitsvalgte på samme sted.

Kari Lium, leder i Utdan- ningsforbundet Finnmark. ARKIVFOTO HARALDF.WOLLEBÆK

Lium var ikke til stede på strategikonferansen til KS. Men i pausene møttes deltakerne på samlingen for tillitsvalgte i Utdanningsforbundet og deltakerne på strategikonferansen. – Vi fikk inntrykk av at det var mye frustrasjon blant konferansedeltakerne, og det var krefter i sving som ønsket å lage en uttalelse til støtte for lærerne, sier Kari Lium. SV-politiker Reidar Johansen fra Hammerfest tok initiativ til å lage uttalelsen. Han fikk med seg blant andre Geir Knutsen, ordfører i Båts“ord og Inga Mandal, ordfører i Gamvik. På konferansen ble det tatt opp til avstemning om uttalelsen skulle behandles. Men bare sju delegater stemte for å ta uttalelsen opp til formell avstemning på strategikonferansen, så det forslaget falt, opply- ser ordfører Geir Knutsen til Utdanning. Han mener uttalelsen som ble laget, var god. For nærmere uttalelser om forslaget henviser han til initiativtaker Reidar Johansen. Det har ikke lyktes Utdanning å få kommentar fra Johansen. KS har ikke benyttet seg av Utdannings tilbud om tilsvar. > Lesmer omkampen om arbeidstiden på utdanningsnytt.no

KS i Sør-Trøndelag advarer mot arbeidstidskonflikt

Steile fronter i spørsmålet om arbeidstid kan ramme rekrutteringen til læreryrket, advarer KS Sør-Trøndelag.

tering til yrket ved å skape gode rammer for en best mulig undervisning og et positivt omdømme for læreryrket.» Resolusjonen blei vedtatt med 23 mot 15 stemmer. – Saka bygger på et vedtak gjort på årsmøtet i Trondheim Arbeiderparti. Der var det et sterkt engasjement for dette. Det var naturlig å ta saka videre til KS, sier leder i Trondheim Arbeiderparti, Hanne Moe Bjørnbet, til Utdanning. Hun er også leder for opplæringskomiteen i Sør-Trøndelag fyl- keskommune.

TEKST KirstenRopeid | kr@utdanningsnytt.no

«Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag vil advare mot å skape fronter mot lærerorganisasjonene i disku- sjonen om lærernes arbeidstidsbestemmelser», heter det i uttalelsen, som ble vedtatt 13. februar. Videre i uttalelsen heter det blant annet: «Det er viktig at vi som arbeidsgiver sørger for rekrut-

7 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

Aktuelt

Millionsatsing på å frigjøre lærernes tid Gjennom tre modeller skal forskere blant annet finne måter å frigjøre lærerens tid til undervisning. Høgskolen i Oslo og Akershus har sammen med Arbeidsforskningsinstituttet, AFI, fått seks millioner kroner i støtte fra Utdanningsdirektoratet til prosjektet «Et lag rundt læreren», melder Høgskolen i Oslo og Akershus på sine nettsider.

Sande ord-saken Avkryssingsskjemaene blir

Lærerne i Sandefjord skal nå få bestemme selv om de vil bruke de omstridte kryssene ved vårens halvårsvurdering.

TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no ogKariOlivVedvik | kov@utdanningsnytt.no

om hvordan det skal se ut. Det har vi nå en eva- lueringsprosess for å finne ut av, sier Olafsen til Utdanning. – Hvorfor mente dere en halvårsvurdering med en rekke avkrysninger var en god vurderingspraksis? – Læreren er pålagt å ha tett oppfølging av hvor elevene står i forhold til kompetansemålene i lære- planen. Vi bruker verktøyet Vokal, som gjør det mulig å hente ut statistikk om den enkelte elevs læringsutvikling og ved få tastetrykk få oversikt over hvilke kompetansemål eleven trenger tett oppfølging av, sier Olafsen. – Lærere har protestert mot kryssene, og gruppen som evaluerte halvårsvurderingen under prøveåret, ønsket ikke at elevene skulle måles på grad av måloppnåelse. Hvorfor vedtok dere likevel å innføre systemet? – Det politiske flertallet vektla i behandlingen av halvårsvurderingen muligheten for kontinuerlig oppfølging av elevenes læringsutvikling. Vedtaket om halvårsvurderingen ble fattet med et punkt om at evaluering av modellen skulle fremlegges skole- og barnehageutvalget våren 2014, sier Olafsen. Sande ord-saken Sandefjord kommune innførte skriftlige halv- årsvurderinger hvor elever i barneskolen skulle vurderes med opp til 70 kryss ommåloppnåelse. Halvårsvurderingen er et skjema hvor læreren skal krysse for over, under eller tilfredsstillende måloppnåelse. To lærere ble truet med oppsigelse fra kommunen da de nektet å sette kryss fordi de mente en slik vurdering var skadelig for elevene. Saken ble en nasjonal nyhetssak, og flere lærere i Sandefjord nektet etter hvert å bruke kryssvurderingen. Administrasjonsutvalget i kommunen har vedtatt at de to lærerne får beholde jobbene, og kommu- nen har også vedtatt at den omstridte vurderings- praksisen med kryss skal endres.

Vedtaket ble fattet av skole- og barnehageutvalget i Sande ord 12. februar. Arbeiderpartiets medlemmer foreslo blant annet at den nye evalueringen skulle vurderes av et høy- skole- eller universitetsmiljø, men dette fikk ikke flertall, ifølge Sande ords Blad, som dekket møtet. Høyres representant Bente Foshaug mente at det i utgangspunktet var en god idé, men hun syntes det var vanskelig å ha tillit til at de kunne vurdere objektivt. Etter hennes syn har utdannings- og høyskolemiljøene vært partiske i saken. Høyre fikk vedtatt en presisering om at de som ønsker å krysse, kan gjøre det. Etter at halvårsvur- deringen er evaluert og ny halvårsvurdering utar- beidet, vil skjemaene bli behandlet i bystyret. I innstillingen til saken foreslo skolesjef Simen Seeberg at det skal jobbes frem et nytt forslag til halvårsvurdering, og at dagens system for halvårs- vurdering benyttes uten avkryssing frem til et nytt system er på plass. «For å sikre bredde og involvering bør det sær- lig innhentes erfaringer fra lærere og målgruppene for rapporteringen», står det videre i innstillingen. Det er også et forslag om å opprette referansegrup- per med lærere, foreldre og skoleledere som kan gi konkrete innspill til en arbeidsgruppe. – Kun uenighet om kryss I juni 2012 vedtok flertallet (H, FrP og KrF) i skole- og barnehageutvalget å innføre halvårsvurdering med avkryssing for grad av måloppnåelse i mate- matikk, engelsk og norsk. Et enstemmig utvalg vedtok å evaluere ordningen etter to år. Leder i skole- og barnehageutvalget i Sande ord kommune, Anne Gro Olafsen (H), sier at kommu- nen nå vil ha en bred høring blant lærerne. – Mange lærere opplever at de tidligere ikke er blitt hørt i prosessen? – Uenigheten har dreid seg om disse kryssene. Jeg har ikke oppfattet at det er noen uenighet om behovet for et felles vurderingsverktøy, men

– Forhastet vedtak Sande ords Blad har kontaktet politikerne som i sin tid fattet vedtaket, og flere uttrykker at det muligens var noe forhastet. Høyre-politikeren Bente Foshaug uttaler at de burde ha sendt saken tilbake til administrasjonen. – Jeg var skeptisk til at det var mange kryss. Men siden administrasjonen hadde satt ned en arbeids- gruppe som hadde kommet med en utredning, var vi sikre på at dette var forankret. Vi kommer til å være mye mer nøye på at en ny halvårsvurdering er bedre forankret hos dem som skal bruke den. Det

8 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

Elever drept i skoleangrep i Nigeria Krigere fra den nigerianske opprørsgruppa Boko Haram skal stå bak angrep mot en skole i landet der minst 59 elever er drept. Mange av elevene skal ha dødd i en påsatt brann. Skolen brant helt til grunnen, meldte politiet og det militære 25. februar. (NTB)

Må holde barn innendørs på grunn av farlig smog I Beijing er barnehager og skoler pålagt å holde barn innendørs på grunn av mye forurensende smog. En måling fra den amerikanske ambassaden registrerte et nivå på 378, og amerikanske myndigheter mener et nivå over 300 er risikabelt. Forrige helg ble nivået målt til over 500. (NTB)

valgfrie

– Må finne en form på evalueringen

– Vi skal selvsagt ta på alvor opplevelsen av å bli hørt, men det å bli hørt medfører ikke nød- vendigvis å få det somman vil, sier skole- og barnehagesjef Simen Seeberg.

Seeberg påpeker at halvårsvurdering er noe kom- munene er pålagt å ha, og at man må finne en form for det. Skjemaene som i dag benyttes, ble i sin tid utarbeidet av Sande ord kommune. Simen See- berg sier kommunen nedsatte en arbeidsgruppe høsten 2009, da det kom ny vurderingsforskrift. – Den gruppen så på hvordan man kunne til- nærme seg kravene i den nye forskriften, og de foreslo blant annet å bruke betegnelsene over, under og tilfredsstillende måloppnåelse. Så utviklet skolekontoret i samarbeid med Conexus selve skje- maet. Etter dette har skjemaet utviklet seg gjennom tre forskjellige versjoner, sier Seeberg til Utdanning. – Hva tenker du om all uroen i det siste? – Debatten den siste tiden har handlet spesifikt om at lærere ikke ønsker å sette kryss for grad av måloppnåelse. Det er nå sagt så tydelig, at det er greit at vi må finne en annen form på halvårsvurde- ringen. Samtidig registrerer jeg at det ikke er mange konkrete innspill til hvordan vi skal gjøre dette iste- den. De sommener så mye sterkt om dette, bør nå konsentrere seg om å spille inn hva som er deres ideelle form for halvårsvurderingen, sier Seeberg. – Ingen har tilsvarende system Vurderingsskjemaene er forskjellige mellom trin- nene, men de er alle delt opp i kompetansemål som igjen er delt opp i flere kjennetegn som skal vurderes med opp til 70 kryss per elev. Conexus er systemleverandør for dataløsningen Vokal, som benyttes til å innhente dataene. Fredrik Pharo er avdelingsleder for Vokal i Conexus. – Vi er bare systemleverandør som leverer løs- ningene. Innhold og metode er det Sande ord kom- mune som har hatt ansvaret for, sier Pharo. – Kan skolekontoret hente ut data om enkeltelever? – Nei, de kan kun se grupper, klasser og skole. – Leverer dere lignende systemer til andre kommuner? – Nei, det er ingen andre som vi leverer til som har et tilsvarende system som det som Sande ord har, sier Pharo.

Skole- og barnehagesjef Simen Seeberg etterlyser alternative forslag fra kritikerne av Sandefjords opplegg for halvårsvurde-

ring av elevene. FOTO KARIOLIVVEDVIK

Lærerne Joakim B. Volden og Marius Andersen ble truet med oppsigelse fordi de nektet å bruke evalueringsskjemaene der barneskoleelevers måloppnåelse skulle vurderes med kryss. Nå har skolepolitikerne gått tilbake på kravet om at skjemaene skal benyttes. FOTO KARIOLIVVEDVIK

skal være et godt verktøy for lærerne, sier Foshaug til Sande ords Blad. Morten Moholdt (KrF) synes også det ville vært fornuftig med en utsettelse av saken i juni 2012. – Jeg står for vedtaket, men jeg tenker at det kom litt for tidlig, men det ser jeg jo i etterpåklokskapens lys. Det som har skjedd nå, var ikke det vi så for oss den gangen. Vi ønsket ikke at det skulle bli sånn. Det er skadelig for alle parter, sier han.

> Følg saken på utdanningsnytt.no

9 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

Aktuelt navn

Staker i Sotsji, ror i Rio Birgit Skarstein er enda bedre til vanns enn til lands. TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no FOTO RolfØhman/Aftenposten/NTBScanpix

Du er tatt ut til langrennslaget i Paralympics i Sotsji, og det er ditt første Paralympics. Hva slags forventninger har du? Jeg tror dette blir veldig stort, og at omfanget av arrangementet først vil gå opp for meg når jeg kom- mer til Sotsji. Jeg håper at jeg mestrer å fokusere på det jeg skal, selv om det er mye som skjer rundt oss. Jeg gleder meg til å møte dedikerte og profesjonelle utøvere fra hele verden. Hvordan er sjansene for medalje? De er små. Mitt mål for sesongen var å kvalifisere meg til Sotsji. Nå er målet å bruke konkurransemu- ligheten til å lære, samt å utvikle meg så mye som mulig gjennom gode forberedelser. Jeg lærer for eksempel en god del nå om hvordan kroppen rea- gerer på trening i høyden. Jeg har bestemte resultat- mål som jeg skal prestere underveis i lekene, blant annet teknisk og mentalt. Det er viktig at jeg job- ber med konkrete oppgaver som jeg kan nyttiggjøre meg erfaringen av i ettertid. Dessuten er det veldig viktig at jeg er et positivt tilskudd i troppen og at jeg fungerer som en god lagkamerat. Du driver også med roing på toppnivå. Hva ten- ker du om Paralympics i Rio de Janeiro i 2016? Rio 2016 er det store målet. Alt jeg gjør i forberedel- sene til Sotsji, dokumenterer jeg for å kunne bruke det i Rio-satsingen. Forskjellen mellom Sotsji og Rio er at jeg i 2016 forhåpentligvis vil være medalje- kandidat. I roing er jeg totalintegrert i det norske landslaget, og noe som blir litt rart i Rio, er at jeg skal splittes fra resten av troppen for å konkurrere i Paralympics, mens de drar til OL. Det hadde vært mer i tråd med min oppfatning av idealsamfunnet om OL og Paralympics hadde vært ett og samme arrangement. Alle deler vi gleder, sorger og følelsen av frihet gjennom bevegelse.

Hvem ville du gitt straffelekse? President Yoweri Museveni, som nylig forbød homofili i Uganda. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Det blir en praktisk time hvor alle skal ut og løpe på seg endorfiner. Eventuelt kunne jeg tenke meg å diskutere de gamle kostholdsrådene vi lærte på barneskolen, uten kompliserende dietter.

Birgit Skarstein (25) Hvem Konkurrerer i langrenns- pigging og roing. Kjent gjennom programmet «Ingen grenser» på NRK. Ble lam fra livet og ned etter en operasjon som gikk galt i 2009. Leder i organisasjonen Unge Funksjonshem- mede og fagkonsulent for Norges idrettsfor- bund og olympiske og paralympiske komité. Aktuell Tatt ut til Norges lang- rennslag i Paralympics i Sotsji som begynner 7. mars.

Hva liker du best med deg selv? Nysgjerrigheten.

Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Global Shapers, Integreringsutvalget i Norges Idrettsforbund, Studentparlamentet ved Universi- tetet i Oslo, Sosialdemokratene (Blindern), AUF og Bioteknologinemnda.

Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese ferdig? «A Lifetime in a Race» av Matthew Pinsent.

Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? Tar med meg staver og staker i skogen.

Hvem er din favorittpolitiker? Hadia Tajik.

Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Bilder fra pre-camp i St. Moritz. Det er viktig å minne venner og bekjente på at Paralympics spar- kes i gang fredag 7. mars.

«Alle deler vi gleder, sorger og følelsen av frihet gjennom bevegelse.»

Hvilke tvangshandlinger har du? Jeg er veldig rastløs, og strikker for å sitte stille.

Hva er ditt bidrag for å redde verden? Jeg ønsker å gi ekstra perspektiv, og gjennom det fremme respekt og aksept for annerledeshet.

Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Barack Obama.

10 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

Reis med Utdanning og Albatros Travel

KUN KR

,–

inkl. strandferie ved Karibiske hav

USA

På denne enestående reisen til revolusjonens siste bastion lar vi lokalbefolkningen vise oss det vakre landet sitt. Cubanerne er utrolig gjestfri, og vi får et innblikk i hverdagen deres når vi besøker en skole, en legeklinikk på landet og Havannas berømte universitet. Vi utforsker selvfølgelig også hoved- stadens UNESCO-fredede gamle bydel, der vi fra baksetet av en amerikanerbil ser pastellfargede hus gli forbi. Byen Trinidad med sine brosteinsgater og otte koloniarkitektur og fantastisk natur i Viñales-dalen gjør inntrykk, og vi møter cuba- nerne på hjemmebane når vi overnatter hos en lokal familie. Cubanernes Cuba Se fargestrålende Cuba med de lokales øyne – med norsk reiseleder, 11 dager

HAVANNA

Varadero

Viñales Las Terrazas

Cienfuegos

Pinar del Río

Trinidad

CUBA

MEXICO

Karibiske hav

DAGSPROGRAM Dag ˆ Oslo – Havanna Dag ‰ Havanna. Byvandring i den gamle bydelen og kjøretur i amerikanerbiler Dag Š Havanna. Sigarfabrikk og byrundtur Dag ‹ Havanna – Viñales-dalen. Jordbruk, Viñales by, båttur på underjordisk elv og privat overnatting

JAMAICA

Dag Œ Viñales – Las Terrazas – Trinidad Dag Ž Trinidad. Byvandring med museum, bar og pottemakerverksted Dag ‘ Trinidad – Cienfuegos – Varadero Dag ’–“ Varadero. Avslapning og strandliv Dag ˆ” Varadero og hjemreise Dag ˆˆ Ankomst Oslo

Vi avslutter reisen på et ƒ-stjerners hotell ved Karibiske hav med all inclusive i strandparadiset.

Avreise 7. oktober 2014 Kr ,– Enkeltromstillegg kr 1998,–

Prisen inkluderer: Norsk reiseleder, ƒy Oslo – Havanna t/r, utƒukter, all transport og entreer ifølge program, innkvartering i delt dobbelt- rom (privat innkvartering dag 4), all inclusive på hotellet i Varadero, inkl. drikkevarer (lokale merker), alle måltider unntatt middag dag 2 og 3, skatter og avgi‹er (ekskl. avreiseskatt fra Cuba).

Medl. DK RGF. Med forbehold for trykkfeil og utsolgte avganger.

Les mer på www.albatros-travel.no/UT info@albatros-travel.no. Vennligst opplys reisekode LR-UTD Åpent man–fre 8:30–17:00. Ring på tlf.: 800 58 106

Hovedsaken MOBBING

12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Nesten 60.000 skoleelever ble mobbet i or. Myndighetene skal nå hjelpe skolene der det er mest mobbing.

13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Hovedsaken MOBBING

Knapstad skole i Hobøl er en av skolene som har hatt høye mobbetall over lang tid. Rektor er glad for å få være med i Læringsmiljøprosjektet.

TEKST SonjaHolterman | sh@utdanningsnytt.no FOTO ErikM.Sundt

Tar mobbekampen

Christer Høyning står i snøføyken og myser. Han rekker fram hånda og ønsker oss velkommen til Knapstad skole, en av skolene som er med i Læringsmiljøprosjektet. – Rett før skolestart i høst fikk vi vite at vår skole var plukket ut til å delta i satsingen, og vi fikk spørsmål om vi ville være med i prosjektet, sier rektor Christer Høyning. Å få høre at han er leder for en av skolene i landet med høye mobbetall over lang tid, var ikke hyggelig. Men likevel, og kanskje derfor, var han ikke i tvil: Klart Knapstad skulle være med. Samme reaksjon hadde rektoren da Utdanning ringte og ba om en prat ommobbing. Høyfrekvent mobbing – Når skoler har høye mobbetall over lang tid, er det prosjektets ambisjon å gi gode bidrag til å avdekke og stoppe mobbingen, sier direktør ved Læringsmiljøsenteret, Einar Christiansen. Elev- undersøkelsen for 2012/2013 viser at 5673 elever på ungdomsskolen blir mobbet oftere enn to gan- ger i måneden. Nesten 2000 blir plaget flere ganger i uka. – Enkelte skoler og kommuner utpeker seg og har hatt høye mobbetall over lang tid, sier Chris- tiansen. For omtrent ett år siden fikk Utdanningsdirek- toratet og fylkesmennene i oppdrag å finne sko- lene og kommunene som trenger hjelp. Etter at svarene i Elevundersøkelsen for de siste seks årene var analysert og klagesaker til Fylkesmennene var gjennomgått, sto man igjen med 23 skoler, fordelt på ti kommuner. Det er disse som nå har fått tilbud om profesjonell bistand. Knapstad skole er én av dem. Skolen ligger i Hobøl kommune i Østfold, har 345 elever fra 1. til 10. klasse, og har altså slitt med læringsmiljøet. I Elevundersøkelsen i 2011 og 2012 fikk skolen en score på 1,7 når det gjelder elever som føler seg mobbet. Landssnittet var 1,4 (se faktaboks på side 17). Utdanning har fått tilgang til tallene for ™or- året for Hobøl, og de viser at det finnes elever på ungdomsskolen som rapporterer at de blir mob-

bet flere ganger i uka. Dette karakteriseres som høyfrekvent mobbing. Rektor Høyning skjenker kaffe og viser vei til kontoret. Utenfor det store vinduet leker barn og ungdom i snøen. Det smeller i veggen. En snøball bommer så vidt på ruten. – De tar sjanser, sier han og smiler. På Knapstad skole er snøballkasting ikke lov, og det er ikke mobbing heller. Likevel skjer det. Der, som på nærmest alle skoler rundt om i landet, og enda litt mer. – Det har antagelig ligget der hele tida, som en kultur vi ikke har fått bukt med, sier Høyning. Han begynte i jobben for litt over ett år siden, og selv om skolen har jobbet med læringsmiljø og forebygging mot mobbing, har de ikke fått bukt med problemet. - Vi har vært en Zero-skole i mange år, og i til- legg startet vi arbeidet med bevisstgjøring og fokus på kjerneverdier. Men vi har ikke kommet helt i mål, sier rektor. Både antimobbeprogrammet Zero og verdifoku- set fortsetter. I tillegg kommer veiledergruppene, som utelukkende fokuserer på de voksnes ansvar. Lære å se – Skoler med høye mobbetall har voksne som ikke har intervenert i tilstrekkelig grad til å stoppe det. Et godt læringsmiljø gir ikke rom for mobbing i et så stort omfang som enkelte skoler har, sier Einar Christiansen ved Læringsmiljøsenteret. Veiledergruppenes mål er blant annet å få lærerne til å avdekke mobbing, se og analysere det som skjer. Men kampen mot mobbing forankres høyere opp i systemet. – Vi ønsker at læringsmiljø skal bli et tema for hele kollegiet, noe man diskuterer og deler erfa- ringer om. Dette skal også være på agendaen hos skoleeier i kommunen, sier Christiansen. Å få hele skolesystemet til å erkjenne at man har utfordringer i læringsmiljøet, har ikke vært bare enkelt. Dette er ikke den lista man gjerne vil figurere på. – Enkelte kommuner erkjenner kanskje ikke at

– Lærerne er veldig positive til prosjektet. Det er en spennende prosess, sier rektor ved Knapstad skole i Østfold, Christer Høyning. Han er takknemlig for at skolen fikk være med i prosjektet.

14 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

Elevunder- søkelsen 2012–2013

Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Flere ganger i uka: 6163 (1,57 %) Omtrent 1 gang i uka: 4297 (1,09 %) 2 eller 3 ganger i måneden: 7272 (1,85 %) En sjelden gang: 40.444 (10,28 %) Ikke i det hele tatt: 335.059 (85,21 %)

– Å kjempe mot mob- bing er et evigvarende prosjekt i skolen. Å bli sett utenfra og få veiledning er positivt, og jeg tror skolen vil få nytte av dette, sier lærer for klasse 9a på Knapstad, Inga Solhaug.

problemet er så stort som det vi mener at det er, men vi opple- ver ikke at de synes det er stigmatiserende å være i prosjektet. De vil gjerne delta i et skoleomfattende utviklingsarbeid, sier Christiansen. – Vi er glade for dette tilbudet, men å være blant disse sko- lene er jo selvfølgelig ikke det vi ønsker. Vi opplever at vi har et godt læringsmiljø, men det skal bli enda bedre, sier rektor Christer Høyning. «Læringsmiljøprosjektet» skiller seg fra andre prosjek- ter ved at det jobbes med hele systemet; lærere, skoleledere, pedagogisk-psykologisk tjeneste og skolesjefene er alle med i endringsarbeidet. – Prosjektet har tre mål. Det skal stanse pågående mobbing, styrke klasseledelsen og utvikle skolen som organisasjonen, sier direktør ved Læringsmiljøsenteret, Einar Christiansen. Og teamene har brukt mye tid på å bli kjent med skoler og kommuner. – Veldig ulike skoler og kommuner er med i prosjektet, men det som kjennetegner dem, er utfordringer innenfor systematisk skoleutvikling de siste årene, sier Christiansen. De voksnes ansvar – Visjonen om null mobbing er bra. Den er ikke lett å nå, kanskje umulig, men vi skal beholde den, sier rektor Christer Høyning. Han er spent på hjelpen de får for å nå målet. – Veiledningsteamet kommer hit tirsdag, sier rektoren og smiler.

Han gleder seg. Prosjektet for å bedre læringsmiljøet startet for et halvt år siden, og til nå har skolelederne og lærere vært på seminar. Det ga mersmak. – De gikk inn på hvordan vi skal oppdage barn som sliter, og hvordan en skal arbeide systematisk med skoleutvikling. Det var veldig konkret, sier han. Veilederne ga også skolene hjemmelekse. De ble bedt om å utarbeide en ståstedsanalyse og selv finne ut hva de ønsker å bli bedre i. – For det første skal vi bli bedre i erfaringsdeling, rett og slett snakke mer sammen. Det andre vi skal gjøre, er å utarbeide en sosial læreplan for hvert trinn, med sosiale mål for elevene, sier Høyning. Å plassere ansvaret hos de voksne er en sentral del av pro- sjektet. Lærer ved Knapstad skole, Inga Solhaug, er spent. – Det er nyttig å bli sett utenfra. Dette er noe vi har bruk for. Å kjempe mot mobbing i skolen er et evigvarende prosjekt, sier Solhaug. Hun er ikke overrasket over å se Knapstad på lista over skoler med høye mobbetall. – Egentlig ikke. Tendensen har vært der lenge. Vi jobber og forsøker å motvirke at det skal skje, men vi har ikke helt klart å snu trenden, sier hun. Både hun og rektor har tro på at veiledningsteamet kan hjelpe demmed akkurat det. – De voksne i skolen har ansvar for å oppdage mobbing og for å få slutt på den. Det skal vi klare, sier Høyning. >

15 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

Hovedsaken MOBBING

Elgen på veggen er snøball-blink.

Skolene og kommunene som nå er i gang med prosjektet, har gitt positive tilbakemeldinger. – De utvalgte skoleeierne får hjelp til å sette i gang tiltak mot mobbing, og tilbakemeldingene vi får, er svært positive. Både veiledningsgruppene og de som får hjelp, virker veldig fornøyde med ordningen, sier avdelingsdirektør i Utdanningsdi- rektoratet, Marit Hognestad. Til høsten skal nye kommuner og skoler få hjelp av veiledningsgruppene. Denne gangen er det bare små kommuner på lista. I nord er det Alta, Målselv og Tysord. I Trøndelag er Leka og Frøya på lista, mens Masorden i Hordaland, Bjerkreim i Roga- land og Notodden i Telemark også er i prosjektet. Mest mobbing på små skoler Rektor Christer Høyning har sett på Elevundersø- kelsen at elever ved skolen føler seg mobbet, men lurer på om skolen relativt sett ligger så dårlig an som det kan se ut. – Det er mindre skoler og kommuner som blir plukket ut, og det kan jo skyldes at noen få elever som blir mobbet, gir store utslag i statistikken. At elever hos oss oppgir at de blir mobbet, tar vi vel- dig alvorlig, og allerede for halvannet år siden star- tet vi et prosjekt for å få bukt med dette, sier han. Hos Fylkesmannen i Østfold vet de heller ikke

«Det har antagelig ligget der hele tida, som en kultur vi

ikke har fått bukt med.» Christer Høyning, rektor ved Knapstad skole

Knapstad skole tar tak for å få et bedre miljø, både ute og inne.

hvorfor de fleste skolene på lista er små. - Statistikk er vanskelig, og jeg vet ikke helt hvordan man har regnet og analysert seg fram til skolene som er trukket ut. Det er NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, red.anm.) som har gjennomført analysen for Utdanningsdi- rektoratet. Skolene på lista er takknemlige for å få være med i dette prosjektet, sier Grete Reitan hos Fylkesmannen. I Hobøl er Ringvoll skole med på lista, selv om denne skolen ikke har høyere mobbetall enn landssnittet. Bakgrunnen var at kommunen ønsket å gjøre dette til en felles satsing. Dette kan være tilfelle for flere skoler i kom- muner med mange skoler på lista. – Det er veldig fint at vi kan skape en felles praksis i Hobøl kommune, sier Høyning.

Læringsmiljøprosjektet

Kvalifiserte veiledergrupper skal vende vonde vaner.

jobbet i skolen og som er kurset gjennomUtdanningsdirektora- tet. De første er forskere, psykologer eller pedagoger ansatt ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger eller Porsgrunn. Fire regioner Landet er delt inn i fire regioner som har hver sin veileder- gruppe bestående av 4–6 personer. Det holdes tre samlinger for kompetanseutvikling og nettverksbygging for kommune- ledelsen, PPT og skoleledelsen. I tillegg har Læringsmiljøsen- teret veiledningsgrupper som besøker kommunene to ganger hvert semester. Målet er å få redusert antall elever som opplever krenkelser og mobbing.

Prosjektet het i utgangspunktet «Målrettet støtte og veiledning til kommuner/skoler med vedvarende høye mobbetall», men har endret navn til «Læringsmiljøprosjektetsmiljø». - Kommuner og skoler som gjennom flere år har hatt høye mobbetall, får hjelp av tett oppfølging av en veiledningsgruppe for å få et bedre læringsmiljø, sier avdelingsdirektør ved Utdan- ningsdirektoratet, Marit Hognestad. Teamet består av ansatte ved Læringsmiljøsenteret og perso- ner fra veilederkorpset. De sistnevnte er pedagoger som selv har

16 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

– Se på lokalmiljøet

Skoler som er med i «Læringsmiljø- prosjektet»:

Notodden: Tinnesmoen skole 1,9 Hobøl: Knapstad skole 1,7 Tomter skole 1,8 Ringvoll skole 1,1 Bjerkreim: Bjerkreim skule 1,7 Vikeså skule 1,8 Masfjorden: Matre skule (unntatt) Nordbygda skule 1,8 Sandnes skule (unntatt) Frøya: Dyrøy Oppvekstsenter (unntatt) Sistranda skole 1,7 Leka: Leka barne- og ung- domsskole (unntatt) Tysfjord: Drag skole 1,7 Kjøpsvik skole 1,5 Målselv: Bakkehaug skole (unntatt) Bardufoss ungdoms- skole (unntatt) Fagerlidal skole 1,7 Olsborg skole 2,0 Alta: Rafsbotn skole 1,8 Elvebakken skole 1,2 Tromsø: *siste tilgjengelige poengtall fra Elevun- dersøkelsen: «Elever som svarer at de er blitt mobbet de siste månedene.» Skala fra 0 til 4. 0 er best og 4 er dårligst. Landssnittet er 1,4 Skjelnan skole 1,1 Ramfjord skole 1,8 Selnes skole 1,6

Mobbing er ikke bare et skoleproblem, mener professor i psykologi, Terje Ogden.

– Det er for snevert å lukke mobbing inn som et skoleproblem. Mob- beproblematikken er en del av et større bilde, sier Terje Ogden, fors- kningsdirektør ved Atferdssenteret. Han mener mobbing bør sees i sammenheng med fysisk utagering, hærverk, vold, rus og kriminalitet i lokalmiljøet. – Når man får vedvarende problemer på skoler, finner man forklarin- gen i skolens lokalmiljø, sier Ogden. Kulturen og tonen i samfunnet rundt preger skolen. – Eldre ungdommer i nærmiljøet kan være dårlige rollemodeller for skoleelevene og prege skolemiljøet, sier Ogden. Kommunalt problem At enkelte kommuner og skoler har problemer med dårlig læringsmiljø over flere år, overrasker ikke forskeren. – Lokalmiljøer og skoler må innse at de har et problem for å kunne få bukt med det, sier Ogden. Han er overrasket over at det bare er små kommuner på listen over dem som har hatt dårlig læringsmiljø over tid. – I forskningen ser man at problematferd blant barn og unge er jevnt fordelt. Det er ikke bedre i store byer, men heller ikke verre, sier Ogden. En forklaring på at ukulturer får vokse fram på små steder ser han likevel: – Vi har jo sett flere eksempler på at sterkt negative miljøer har fått utvikle seg i lokalsamfunn. I et storbymiljø har man alltid kryssende impulser. Dersom det vokser fram en dårlig kultur, vil man få motkrefter. Det samme skjer ikke alltid på mindre steder, sier Ogden. – Det er alvorlig Elevorganisasjonen er bekymret over mobbetallene. – Det er alvorlig at noen kommuner og skoler har høye mobbetall over tid, sier leder i Elevorganisasjonen, Liv Holm Heide. Kommunene som kommer dårlig ut år etter år, får nå hjelp, og orga- nisasjonen etterlyser en forklaring. – Man lurer jo på hvorfor det er sånn. Hvorfor enkelte ikke klarer å få stanset mobbingen, sier Heide. Hun er fornøyd med at disse kommunene og skolene nå får hjelp. – Mobbing er noe man må jobbe med langsiktig og kontinuerlig. Det holder ikke med en kampanjedag hvis man glemmer det resten av året, sier Heide. Organisasjonen mener rektorene må ta mer ansvar for eksempel ved å lage egne sosial læreplaner – Vi kan begynne med å stille strengere krav til skolelederne våre. Det er altfor få rektorer og skoleledere med synlige visjoner om mob- bearbeidet på skolene, sier Heide og forklarer: – Rektor har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet. Rektors rolle må ikke undervurderes, en rektor som er engasjert i mobbeproblematik- ken, har positiv påvirkning på både lærere og elever.

Ikke et antimobbeprogram – Dette er ikke et antimobbeprogram, det er et prosjekt som veileder kommunene og skolene, sier seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Østfold, Grete Reitan, som følger opp arbeidet. Hun skal se til at skolene gjør det de skal, og at veiledningsgruppene gjør sitt. Til nå har hun hatt en grei jobb. – Fylkesmannen og skolene har en god dialog. Jeg tror at prosjektet kan få endret negative ten- denser somman har sett over tid. Teamene jobber med hele systemet og vil ha fokus på læringsmiljø i alle ledd, sier Reitan. – Dersom et barn henvender seg til en voksen på skolen, skal de bli tatt på alvor og bli møtt med samme reaksjon uansett hvem de prater med, sier rektor Christer Høyning. Sammen med veiledningstemaet skal han ruste de voksne til å takle mobbesaker. – Det er følelsesmessig tunge saker, også for lærerne, sier han. I Elevundersøkelsen opplyser elevene selv hvordan de har det på skolen. At flere elever oppgir at de blir mobbet hver uke, gjør vondt. – Vår oppgave er å trygge elevene og hjelpe både den som blir mobbet og den som mobber, sier Christer Høyning. Rektor ved Knapstad kjemper mot mobbingen, og tror han skal vinne. Men en ting hadde gjort jobben hans lettere. – Man må starte tidligere. Allerede i barneha- gen. Femåringer kan de også, sier han og ser ut på snøføyken. Lista somman ikke vil være på til tross, rektor Christer Høyning er fornøyd. – Sånn jeg ser det, er vi heldige som fikk bli med på dette prosjektet.

17 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

Kort og godt

«Utdanning er ikke en forberedelse til livet; utdanning er selve livet.» John Dewey (1859–1952), amerikansk filosof og psykolog

Gikk på slang hos politikerne Skolefruktordningen

1814-jubileet

Ungdommens grunnlov I forbindelse med 200-årsjubileet for grunnloven ønsker Eidsvoll 1814 å utfordre norsk ungdom til å fortelle hva de mener vil være viktig for Norge de neste 50 årene. Målet er en egen «Ungdom- mens grunnlov», utviklet og vedtatt av dagens ungdom. Målgruppene for opplegget er barn og unge fra 6.–10. trinn i grunnskolen. Opplegget kan gjennomføres over to-tre skoletimer, med gode forberedelser fra lærer, og er mest aktuelt i sam- funnsfag, ifølge arrangøren. Innleveringsfristen er 16. mars. Alle forslagene blir behandlet av en komité med ungdom, og det vil bli en digital folkeavstemning i perioden 20. mars – 4. april. Eidsvoll 1814 er en avdeling i Norsk Folkemuseum. Elev driver nettbutikk i kjelleren Da Christian Gangstad (18) valgte entreprenør- skap i valgfag, fant han ut at han kunne drive nettbutikk ved siden av skolen. Han brukte alle sparepengene på å starte egen nettbutikk, så nå er 18-åringen skoleelev på dagtid og butikksjef om kvelden. Første året vil han ha en omsetning på 300.000 kroner, mens målet er én million innen han er ferdig med studiene, skriver Adresseavisen. – Jeg kommer hjem fra skolen, trener og så job- ber jeg til sent om kvelden, hver dag. Det er bestil- linger, markedsføring, pakking og sending, og jeg må ha både varer, boblekonvolutter og etiketter. Jeg har brukt netter til å levere flyers i postkasser, og hver ettermiddag drar jeg til postkontoret med pakker. Men jeg gjør ting mer effektivt nå enn før, sier Gangstad. Entreprenørskap

Jarl-Håkon Olsen i Bodø AUF tok frukten fra bystyrerepresentantene og gikk. Partifellen Ali Horori rakk så vidt å forsyne seg. FOTO SOFIEBRASETH/AVISANORDLAND

Like før bystyret var satt om morgenen 13. februar, gikk Bodø AUFs nestleder Jarl-Håkon Olsen (20) fram og tok de to fruktfatene som var satt fram til sultne politikere. Allerede da hadde en rekke bystyremedlemmer forsynt seg av de bugnende fatene. – Det er dumt at politikere gir frukt til seg selv, samtidig somdemener det er unødvendig at sko- leelever får frukt på skolen. Jeg trormange i bysty- ret vil påstå at de trenger frukt for å gjennomføre bystyremøtet, sier Olsen til Avisa Nordland. Bakgrunnen for stuntet er kuttet av penger til sko- lefrukt i Bodø kommunes budsjett. Skolefruktordningen har kostet kommunen rundt 2,2 millioner kroner i året siden den ble innført i 2007. Til høstenmå skolene innføre foreldrebeta- ling dersombarna deres fortsatt skal få skolefrukt.

– Å kutte frukten var ei riktig prioritering. Vi vil heller ha varme hender og lærere i skoleklassene enn frukten som til sjuende og sist ender opp som søppel, sier bystyrerepresentant Terje Cruicks- hank (V) til NRK.no. Den stjålne frukten ble tatt godt imot av elevråds- representantene Ole ChristianKvig Holmvaag (15), Christine Kolve Dreyer (15) og Kathrine Rasmus- sen (14). De syntes stuntet var «kult gjort» og avviser overfor Avisa Nordland at skolefrukten vanligvis ender som søppel fordi den ikke spist opp.

Nasjonale prøver

Skoleprestasjoner avhenger av bosted

statistikk fra Statistisk sentralbyrå, ifølge NTB. Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag og Østfold er på de laveste nivåene.

De nasjonale prøvene høsten 2013 viser fortsatt store forskjeller mellom fylkene. Elever i Oslo og Akershus er over landsgjennomsnittet på 5. og 8.- trinnsprøvene i engelsk, lesing og regning, viser

Christian Gangstad er skoleelev om dagen og butikksjef om kvelden. FOTO PRIVAT

18 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

Made with