Utdanning nr 02-2014

Hovedsaken SPESIALUNDERVISNING

Etter år med kraftig økning i spesialundervisningen er omfanget nå på vei ned. – Men det trenger ikke å være positivt, sier professor Peder Haug.

TEKST JørgenJelstadogSonjaHolterman | jj@utdanningsnytt.no,sh@utdanningsnytt.no FOTO ErikM.Sundt

Kampen mot spesialundervisningen

Myndighetene har i flere år hatt som mål at en mindre andel av elevene skal ha spesialundervis- ning. Men etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 steg andelen dramatisk fram til toppåret 2011. Da fikk 8,6 prosent av elevene spesialunder- visning. Men nå, endelig, er det en nedgang. Dette skoleåret ligger andelen på 8,3 prosent, ifølge tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Flere forskere er allikevel ikke så sikre på at ting er blitt særlig bedre av den grunn. – Spørsmålet er om vi har et for stort omfang av spesialundervisning, eller om det er praksi- sen rundt spesialundervisning vi må se nærmere på, sier Rolf Bjarne Fasting, dosent og forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han får støtte av Peder Haug, professor i peda- gogikk ved Høgskulen i Volda og en av de fremste ekspertene i Norge på temaet. – Å få ned andelen elever som får spesialun- dervisning, trenger ikke å være positivt, sier Haug. Hvorfor det er slik, skal Haug og Fasting utdype litt senere. Først en tur innommoskuskommunen Dovre helt nord i Oppland. Faresignalene Fram til 2009 hadde Dovre kommune en høyere andel elever med spesialundervisning enn lands- gjennomsnittet. I toppårene 2007 og 2008 lå ande- len i kommunen på rundt ti prosent. – Faresignaler, kaller pedagogisk rådgiver i kommunen, Greta Talleraas, det. På kontorpulten til rektor ved Dombås skole, Arild Killi, ligger skallen til en moskus og skuler over mot statistikken Talleraas peker på. Slik satt de også i 2009, Talleraas og rektorene ved de tre skolene i kommunen. De tittet på statistikken. Så gjorde de noe. – Vi var ikke fornøyde med tingenes tilstand og lagde et oppsett for hvordan vi ønsket at det skulle være. Så gikk vi til politikerne med det, sier Talleraas.

Som i de fleste andre kommuner var andelen elever med spesialundervisning langt høyere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. – Det skal ikke være sånn. Vi var altfor sent ute med tiltak, sier Killi. De ville ha tidlig innsats, og de ville gi lærerne mulighet innenfor rammene av den ordinære undervisningen til bedre oppfølging av elever som sliter. Slippe runden om en langvarig og byråkra- tisk utredning før de kunne sette inn tiltak. – Alle har rett til tilpasset opplæring, men spørsmålet er hvor det skal skje; i den ordinære klassen eller i form av spesialundervisning, sier Talleraas. Høsten 2011 innførte skolene i Dovre den nye modellen: To lærere i store deler av undervis- ningen, tidlig innsats, kompetanseheving blant lærerne og flere forskningsbaserte undervisnings- opplegg. Andelen elever med spesialundervisning ble halvert på bare ett år og har siden ligget på under fem prosent. Dermed skiller de seg ut på det norske spesial- undervisningskartet. Rett til værs I mange år hadde rundt 5,7 prosent av norske elever spesialundervisning. I 2006 ble reformen Kunnskapsløftet innført. De neste fem årene skjøt andelen i været. I toppåret 2011 fikk 53.000 elever en form for spesialundervisning. Allerede før denne voldsomme økningen var det stor politisk enighet om at andelen var for høy, og man måtte jobbe for å få den ned. Men i 2011 var andelen økt til hele 8,6 prosent. Nå viser imidlertid statistikken endelig en liten nedgang. – Vi vil sannsynligvis se en utflating og ned- gang i spesialundervisningen de kommende årene, både fordi det fra utdanningshold har vært mye fokus på dette, og fordi kommunene må spare penger, sier professor Peder Haug. – Den økningen vi har sett, skyldes økte krav

Dovre-modellen • To lærere på 1. og 2. trinn. • To lærere i basisfagene norsk, matematikk og engelsk på alle trinn. • Maksimal gruppestørrelse på 12–15 elever i fag som svømming, mat/helse, kunst/håndverk og musikk. •1 time ekstra per uke til lærere i samfunnsfag og naturfag for elever på mellomtrinnet som sliter med lesing. • De ekstra lærerressursene skal stimulere til tid- lig innsats når elever blir hengende etter. • Flere forskningsbaserte kompetansehevings- tiltak, blant annet regionalt samarbeid med Bredtvet kompetansesenter om ny leseplan og intensivkursing. • Felles sett av læringsstrategier på alle de tre skolene i kommunen.

- Vi var rett og slett ikke fornøyde med tingenes tilstand, sier pedagogisk rådgiver i Dovre kommune, Greta Talleraas. Arild Killi er rektor ved Dombås skole.

14 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014