Utdanning nr 02-2014

Hovedsaken SPESIALUNDERVISNING

opp ekstra når du kan fokusere på fire elever i ste- det for tjue, sier Sønstebø. 2010-regnskapet viser at Dovre kommune brukte over fire millioner kroner på spesialun- dervisning alene. Året etter, da den nye modellen ble innført, brukte de bare litt over én million på spesialundervisning. De resterende tre millionene og litt til ble satt inn som ekstra ressurser i den ordinære undervisningen, blant annet gjennom en tolærerordning på 1. og 2. trinn og i basisfagene på alle trinn. Antall timer brukt til spesialundervis- ning er nå 50 i året. Før omleggingen var det tre ganger så høyt. – Hvordan var det mulig å redusere så kraftig bare fra ett år til det neste? – Vi hadde tett dialog med PP-tjenesten før oppstart, og vi ga dem en nøyaktig beskrivelse av hvor mange flere lærerressurser som ville set- tes inn og i hvilke klasser. På bakgrunn av dette vurderte PP-tjenesten samtlige enkeltvedtak opp mot den nye modellen og kom med nye tilrådin- ger. Derfor gikk det slik vi ser på statistikken, sier Greta Talleraas og peker på grafen som viser over en halvering av antall elever med spesialundervis- ning fra 2010 til 2011. – Kan ikke dette ha fratatt enkelte elever deres lovbe- stemte rett til spesialundervisning? – Det er viktig å poengtere at det er PP-tjenesten som bestemmer hvem som skal ha spesialunder- visning, og de som har rett til spesialundervisning, skal selvsagt få det, sier Talleraas. – Noen vil kanskje tenke at dette handlet om å spare penger? – Nei, de tre millionene vi kuttet i ren spesial- undervisning, ble satt inn i ordinær undervisning, blant annet gjennom tre nye lærerstillinger. I prin- sippet er dette heller litt dyrere enn før. – Var det mye kamp med politikerne for å få dette til? – Politikerne hørte på det vi sa, og de stolte på oss. Både den administrative ledelsen og politi- kerne har lyttet og gått for dette. Hvis ikke ville det ikke vært mulig å gjennomføre, sier Talleraas. – Må støtte økonomisk – Hallo, det er Fasteraune, sier en andpusten stemme i andre enden av telefonlinjen. Ordfører Bengt Fasteraune fra Senterpartiet er ute på skitur og kommanderer hunden til et kort «sitt!» - Vi hadde en politisk diskusjon knyttet til bruken av ressurser til spesialundervisning, ettersom vi så at andelen elever var veldig høy. Tilbakemeldingen fra skolene var at de ønsket mer ressurser inn i klassene, og det er en god måte å tenke på. Vi ønsker å komme på banen så tidlig sommulig for å justere kursen for de barna «De tre millionene vi kuttet i ren spesialundervisning, ble satt inn i ordinær undervisning.» Greta Talleraas pedagogisk rådgiver i Dovre kommune

Assistent Rigmor Sørum følger med andreklassingene Sergey Petrushin Toresen, Eivor Rusten Bergdomås og Nora Guldbakke Myhre. I tillegg er det to lærere som følger opp de 19 elevene i klassen på Dombås skole.

Flyttet penger 19 elever på 2. trinn ved Dombås skole pakker sammen matboksene og henter lesebøkene. Ved tavla står de to lærerne Ole Petter Bueie og Ingrid Aalbu Sønstebø klare til å sette i gang timen. – Tidligere var vi ofte alene med tjue elever. Hvis det var noen som trengte ekstra oppfølging og ressurser, måtte vi vente på en utredning fra pedagogisk-psykologisk tjeneste for å komme i gang, sier Sønstebø. Elevene deles i grupper og jobber med lesing i stasjoner. Sønstebø sitter med fire elever på gangen og repeterer leseleksa. – Nå kan én av de to lærerne ta tak i det med en gang hvis noen elever sliter, for den andre læreren kan ta vare på resten av klassen. Vi ville jo hjelpe disse elevene også før, men det er lettere å følge

når elevene er der. Ikke alle rektorene som viser til en nedgang i antall elever med spesialundervis- ning, er like fornøyde. – En del rektorer sier at de har flere elever med behov for spesialundervisning enn de har mulig- het for å gi det til. For ikke å bryte loven må de da fatte enkeltvedtak om tilpasset opplæring innen- for rammen av ordinær undervisning, sier Haug. Forskeren mener det kan fungere å ta de fag- lig svake elevene tilbake i klasserommet dersom visse kriterier er oppfylt. – Det handler om å få mer kompetanse og flere ressurser inn i klasserommet. Vi vet at lærere med spesialpedagogisk kompetanse er til stor hjelp, også i den ordinære undervisningen. Gir læreren god ordinær undervisning, blir behovet for spesi- alundervisning mindre, sier Haug.

16 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014