Utdanning nr 02-2014

Andreklassingene Sabrina Sid-Ahmed Osman og Michal Hauzer får fort fatt i en lærer når de trenger det. – Vi føler at vi har bedre oversikt over hvor hver enkelt elev står faglig, sier lærer Ingrid Aalbu Sønstebø.

Se kartet over spesialundervisning i alle norske kommuner på utdanningsnytt.no/ spesialundervisningskart

som har behov for det, sier Fasteraune. Da Talleraas og de tre rektorene kom med sitt forslag til omorganisering, fikk de gehør. – Det er viktig at vi som skoleeier forstår pro- blemene og at vi er villige til å støtte opp økono- misk og på andre måter for å få gjennomført tiltak. Det er fullt og helt skolene selv som har organi- sert denne endringen, og vi er veldig fornøyd med måten de jobber og tenker på. De ekstra ressursene blir på denne måten også tilgjengelig for alle elev- ene i klasserommet, sier Fasteraune. Ledelsen i PP-tjenesten er også fornøyd med Dovre kommune. – De har hatt en markant nedgang i andelen elever med spesialundervisning, sier Hilde Eng- vik Lusæter, leder for den interkommunale PP- tjenesten i regionen. Hun mener omleggingen i Dovre er fornuftig. – PP-tjenesten skal vurdere behov for ekstra ressurser opp mot grunnbemanningen i klassene, og Dovre kommune valgte å styrke grunnbeman- ningen. Det førte til at mange av elevene som tidligere trengte ekstra ressurser til spesialunder- visning, nå får dekket behovet i klassen. Så sant skolen løser elevens behov i et vanlig klassemiljø, er det den beste måten å gjøre det på, sier Lusæter. – Én av fem trenger ekstrahjelp Rolf Bjarne Fasting, forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har jobbet mye med problemstillin- ger knyttet til spesialundervisning. Han peker på at omfanget er langt høyere i Finland enn i Norge, og at de allikevel oppnår bedre resultater på inter- nasjonale tester. Andelen elever i spesialundervis- ning trenger ikke å være noe problem i seg selv, mener Fasting, og peker på at det heller er blitt en for stor avstand mellom politiske ambisjoner og den virkeligheten lærere og elever møter. – Den norske skolen er bygget rundt idealet om én skole for alle. Samtidig har vi i dag en skole med mye mer omfattende kunnskapskrav enn tidligere, mens forskning viser at rundt en fem-

tedel av elevene har vansker med å delta aktivt i ordinær opplæring. Det skolene da gjør for å møte forventningene fra foresatte og politikere, er blant annet å sette i gang spesialundervisning for å støtte elevenes læring, sier Fasting. Han sier at de siste års økning av spesialunder- visning skjer spesielt blant de elevene som har definert et lavt behov for spesialundervisning, det vil si opp til fem timer i uken. Disse elevene utgjør seksti prosent av alle vedtak om spesialun- dervisning, og de har behov for ekstra støtte for å nå målene i læreplanen, ifølge Fasting. – Vi må akseptere at en rekke elever har behov for spesialpedagogisk hjelp og se på dette som en naturlig del av skolens oppgaver. Men ordningen med omfattende utredning og enkeltvedtak blir for byråkratisk tung for de seksti prosentene som kun har behov for noen få timer spesialundervis- ning i uka, sier Fasting. Han mener det er disse elevene systemet ikke fungerer for. – Dagens praksis innebærer en bekymringsfase, drøftingsfase med kollegaer og foresatte, utred- ning i PP-tjenesten og utarbeidelse av individuell opplæringsplan. Det blir fort mer en venteprosess enn tiltak og tidlig innsats. Fasting mener det nåværende systemet er mer fornuftig for de resterende førti prosentene som har et middels til høyt behov for spesialundervisning. – Fungerer spesialundervisning etter hensikten? – Spesialundervisning virker på samme måte som all annen undervisning. Er den av god kvali- tet, fungerer den. Problemet er at spesialundervis- ning er ressurs- og kompetansekrevende og fort kan bli en salderingspost når lærere er borte, og at det ofte settes inn personale uten formell lærer- kompetanse, sier Fasting. Ond sirkel I klasserommet Lurven på Dombås skole sitter to lærere etter gjennomført leseundervisning på 2. trinn. Ole Petter Bueie har snakket med en gruppe

elever om bøker de har lest. Han har skrevet stikk- ord som Sabeltann, stjernekrig og Justin Bieber på tavla. Ingrid Aalbu Sønstebø har hatt en annen gruppe av elevene, lest i «Bø og Bæ» og andre bøker. 19 elever, to lærere i klasserommet. – Det vi gjør, er ikke noe hokuspokus, sier Bueie. De sier det nå er langt færre elever som tas ut av klasserommet. – Vi føler også at vi har bedre oversikt over hvor hver enkelt elev står faglig, sier Sønstebø. Tidlig innsats, tilpasset opplæring og inklude- ring er hovedpunktene i Dovre-modellen. – Forskning viser at alle de tingene lønner seg. Da hadde det ingen hensikt å grunne mer på det, vi måtte gjøre noe, sier pedagogisk rådgiver Greta Talleraas. De ekstra lærerressursene er bare ett av flere tiltak. Blant annet har de sammen med de andre kommunene i regionen hatt et samarbeid med Bredtvet kompetansesenter om en ny leseplan og intensiv leseopplæring fra 4.–10. trinn, hvor det hvert skoleår er fire elever fra hvert trinn som får åtte timer intensivoppfølging gjennom åtte uker. Nå skal de samarbeide med Matematikksenteret ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universi- tet om en treårig satsing på matematikk. – Dette er satsinger som går over flere år. Det tar tid å få det inn under huden, sier rektor Arne Killi. De følte de ruslet rundt i en ond sirkel fram til 2011. – Jo mer ressurser man bruker på spesialunder- visning, jo mindre går til den ordinære undervis- ningen. Når den ordinære undervisningen lider, fører dette til ytterligere elever inn i spesialunder- visning. Det var den onde sirkelen vi var kommet inn i, sier Talleraas. Killi nikker. Han tror elevene har det bedre nå. – Systemet vi har nå, er mye riktigere for elev- ene. For å ende opp i en spesialundervisnings- syklus gjør virkelig noe med deg som menneske, sier han.

17 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014