Utdanning nr 02-2014

Reportasje

Skole i telt: Mer enn 130.000 syrere har søkt tilflukt i flyktningleiren Zataari. Redd Barna, Flyktninghjelpen og Unicef samarbeider med jordan- ske myndigheter for at så mange sommulig av barna i flyktningleiren skal få muligheten til provisorisk skolegang. FOTO CHRISTIANJEPSEN, FLYKTNINGHJELPEN

måneder, lyktes i å overbevise foreldrene til mer enn 10.000 syriske barn om at det nettopp nå er viktigere enn noensinne å sende barna på skole. – Det er viktig at barna får utdanning, slik at de er rustet til å reise hjem igjen og bidra til å gjenopp- bygge landet sitt. Dessuten er skolen et trygt sted for barna å være etter at de har opplevd mye vondt og levd i kaos lenge, sier Ala'a Quran. – Jeg tror det er fint for barna å komme seg ut av den trøstesløse stemningen som ofte preger fami- liene deres. De har alle vært gjennommye, de har sett mye blod, bombing og skyting, og mange har mistet sine kjære. For barna blir skolen et sted der de også kan leke, synge og le, sier Sewar Sawalha, som også jobber for Redd Barna i Jordan. Flyktet fra tortur og en by i grus Mange foreldre begynner etter hvert å innse at konflikten kan komme til å vare lenge, og at barna deres vil være uten en fremtid hvis de ikke får muligheten til utdanning. – Jeg syns det er viktig at alle barna mine får utdanning. Spesielt jentene, sier Um Abdalla. Um Abdalla er mor til fem; to gutter og tre jen- ter. Stemmen er klar og tydelig gjennom det svarte sløret somdekker ansiktet, hodet og hele kroppen. Bare øynene er synlige. – Utdanning er som et våpen for dem. De må gå på skole så de kan få seg jobb, bli selvstendige og ta kontroll over sin egen fremtid, enten det blir i Jordan, et annet land eller tilbake i Syria, sier hun. Mannen sitter en meter unna på gulvet i stua, i den umøblerte leiligheten familien leier sammen med tre andre familier. Tjuefem slektninger bor sammen på fire rom og kjøkken. Det er litt over ett år siden de flyktet over grensen til Jordan fra byen Deraa – en av de byene som er hardest rammet av krigen i Syria. – Først flyktet jeg alene, etter å ha vært i fengsel i seks måneder og blitt torturert. Etter hvert innså jeg at ting bare ble verre og verre i Deraa, og at konflik- ten ikke kom til ende med det første. Jeg skjønte at vi ikke lenger hadde en fremtid der. Derfor reiste jeg tilbake og tokmedmeg hele familien hit, forklarer Abu Abdalla. Familien Abdalla er en av de mange tusen syriske flyktningfamiliene som har fått besøk av Redd Barna med deres tilbud om å hjelpe barna tilbake til skolebenken. Og utdanningsmyndighetene har ryddet plass og sørget for at de lokale skolene er i stand til å ta imot så mange elever. Har fått en skolekamerat Abu Abdalla gikk selv bare ett år på skole før han som barn begynte å jobbe i en av familiens restau- ranter. Familien eide tre restauranter i Deraa. Alle restaurantene deres er nå bombet i stykker. Famili- ens livsgrunnlag er jevnet med jorden. – Jeg skjønner nå at utdanning er nøkkelen til mine barns fremtid. Jeg vil at de skal få mer utdan- ning ennmeg. Jeg vil at de skal gå mange år på sko- len og lære så mye sommulig. Skolen bidrar også til at barna har det bedre og kan føle en viss normalitet i denne vanskelige situasjonen, sier Abdalla. To av døtrene har allerede dratt på skolen i en

Skolen gir trøst og tro på fremtiden: Lærer Nouh Ghuzlan gjør sitt beste for at de syriske flykt- ningbarna skal ha det bra. Mange har opplevd store traumer og har vært på flukt så lenge at de henger langt etter faglig.

liten minibuss, mens den eldste gutten, Haddi (7), pakker skolesekken. – I begynnelsen var han redd for å gå på en ny skole her i Jordan. Han ville bare tilbake til skolen han gikk på i Syria. Han savnet vennene sine der, og han var redd for å gå ut av denne leiligheten. Men nå, etter et par måneder, gleder han seg til å gå på skolen, forteller familiefaren. Lille Haddi smiler forsiktig. – Jeg har fått en ny venn på skolen. Han heter Omar, og vi leker gjemsel sammen. Skole i flyktningleirene Majoriteten av de mer enn 550.000 syriske flykt- ningene i Jordan er innlosjert i byene og lokal- samfunnene, slik som familien Abdalla. Samtidig har mer enn 130.000 søkt tilflukt i flyktningleiren Zataari, som ligger tett på grensen til Syria, cirka en times kjøring fra hovedstaden Amman. – Vi regner utdanningstiltak som nødhjelp, på linje med å sørge for vann, mat, medisiner og husly. Det er «first line emergency», sier Dean Brooks, som er utdanningsekspert i Flyktninghjelpen. Zaatari er nå er verdens nest største flyktning- leir, med kilometer på kilometer med hvite telt og gråbrun sand, og et innbyggertall på størrelse med Stavanger. Flyktninghjelpen samarbeider tett med

andre organisasjoner som Unicef, UNHCR, Redd Barna og jordanske myndigheter for at så mange sommulig av barna i flyktningleiren skal få mulig- heten til skolegang. – Skolenmøter barnas kognitive og psykososiale behov, og den bidrar til at barna kommer tilbake til rutiner og normalitet i en ellers kaotisk hverdag. Det er også viktig å understreke at utdanning er en menneskerett, sier han. Brooks understreker videre at utdanning ikke bare er en menneskerett i seg selv. Det er også helt avgjørende å lære å lese og skrive for å vite om og kreve andre rettigheter. – I en nødhjelpssituasjon er utdanning i tillegg ekstremt viktig for å kunne ta imot livsviktige beskjeder, om for eksempel smittsomme sykdom- mer, vaksiner, hygiene, matutdeling eller sikker- hetsinformasjon. Mens Redd Barna går fra telt til telt for å snakke med foreldrene om å sende barna til de proviso- riske skolene som er bygget i leiren, har Flykt- ninghjelpen blant annet bidratt til å opprette ungdomssentre i leiren der de unge kan få yrkes- opplæring. – Dette bidrar til at ungdommene blir bedre i stand til å delta aktivt og ta på seg ulike arbeids- oppgaver i leiren, i stedet for å surre hvileløst

26 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014