Utdanning nr 02-2014

Både mobber og mobbeoffer

Homofile gutter er mer utsatt for mobbing enn heterofile. Men samtidig er homofile også oftere blant demsommobber.

karrière. Tilsynelatende var han en av de mest vel- lykkete, men privat slet han med egne tanker, og humøret og oppførselen hans svingte veldig. Ven- ner og familie visste aldri helt hvordan han kunne reagere i ulike situasjoner. – Da jeg endelig sto fram og fortalte at jeg var homofil, husker jeg at min eldste søster sa at hun nå skjønte hvorfor jeg hadde oppført meg så kjipt overfor andre, forteller Berling. Den gangen tenkte han ikke over handlingene sine, og i hvert fall ikke at det kunne ha en sam- menheng med legningen hans. – På skolen jeg gikk, snakket ingen noen gang om det å være homofil, og for meg ble det et sjokk da jeg som niåring oppdaget at jeg var forelsket i nabogutten, forteller han. Mobbingen foregikk alltid når de tøffe guttene var sammen. På tomannshånd var omas en helt annen. – Jeg har tenkt mye på dem som jeg var med på å mobbe, og jeg har bedt noen av dem om unn- skyldning, sier han. Trakasseres av lærere og medelever omas Berlings historie er ikke unik. Ifølge

forskningsrapporten «Seksuell orientering og mobbing» fra 2009 blir bifile og homofile mob- bet i langt større grad enn heterofile. I rapporten går det fram at 7,3 prosent av heterofile gutter blir mobbet, mens andelen blant bifile er 23,8 prosent og hele 48 prosent for homofile gutter. Samtidig viser det seg at homofile selv skårer høyt på statistikken over dem sommobber andre. Litt over sju av ti homofile som blir mobbet, plager og mobber andre. Rapporten «Seksuell orientering og levekår» som ble lagt fram i november, viser at selv om det har skjedd betydelige positive endringer i det norske samfunnet de siste årene, gjenstår mye når det gjelder full aksept for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). Og det er særlig på stu- diestedet og arbeidsplassen at homofile er utsatt for diskriminering. På arbeidsplassen trakasseres homofile menn av andre menn, mens på studie- stedet utsettes homofile menn for trakassering av både medstudenter og lærere. I rapporten pekes det på at læringsmiljøet for homofile menn i Norge bør få spesiell omtanke.

TEKST VeronikaSøum FOTO LenaKnutli

– På barneskolen var jeg en del av en større gjeng sommobbet andre. Da gikk det som oftest ut over dem som var mye svakere enn oss, sier omas Berling (34). Berling vokste opp på et lite sted utenfor Mosjøen i Nordland. Han ble kjent da han i 2001 ga seg som fotballspiller på toppnivå fordi han ikke lenger ville skjule sin homofile legning i det han opplevde som et ekstremt homofobt miljø. Selv om homohetsen ikke var rettet mot Berling personlig, følte han seg trakassert. 34-åringen spilte fotball gjennom hele barne- og ungdomsskolen, og han ble tidlig spådd en lysende

– Alle elever må få være seg selv

Endringer i det små Gjennom diskusjon og leik demonstrerer jentene fra Skeiv ungdom hvordan normene påvirker oss og hva slags forventninger vi har. For det er visse forventninger til hva en gutt og jente skal være i samfunnet. Lista er lang over ting tiendeklas- singene forbinder med de ulike kjønnene. Disku- sjonen blir høylytt og intens når den begynner å dreie seg om det er greit for en gutt å gå i skjørt. Spesielt jentene mener det er utenkelig, og at ved- kommende vil bli mobba. – Mener dere at man ikke bør få gå med det man vil på grunn av en norm? Tidligere var det kun menn som fikk gå med høye hæler, og det ble sett på som skikkelig maskulint, sier Martine. >

og seksualitet. Blant annet fokuseres det på nor- mer rundt hva som er rett og galt, og hvilke nor- mer som fører til at vi føler at vi må gjøre, uttrykke oss og leve på en bestemt måte. – Vi jobber for at alle skal være seg selv, uav- hengig av seksuell legning og identitet. Vi skal snakke sammen om normer rundt kjønn og sek- sualitet. I Skeiv ungdom bruker vi flere definisjo- ner av kjønn, forklarer Martine. Elise skriver et ord på tavla. – Veit dere hva biologisk kjønn er? spør hun. – Det kjønnet man er, kommer det fra en av elevene. – Ja, eller det kjønnet man er født som, sier Elise og noterer.

– Vet dere hva cis er? Martine Mikkelsen kikker utover elevene i tiende klasse ved Klæbu ung- domsskole i Sør-Trøndelag.

– Cis betyr at du er på samme side, det vil si at ditt biologiske kjønn og din kjønnsidentitet er lik, for eksempel at man føler seg som og ser ut som en

mann, forklarer Martine og fortsetter: – Kjenner dere til uttrykket trans?

Sammen med Elise Hall og Anita Ramstad Døsvik i Skeiv ungdom er Martine på skolebesøk. Restart er Skeiv ungdoms program for en trygg og inkluderende skole, der elevene gjennom foredrag og seminarer blir utfordret på deres syn på kjønn

31 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014