Utdanning nr 02-2014

Reportasje

Klokka ringer, timen er over og elevene fyker ut døra. – Vi prøver å sette i gang en pro- sess som kan skape et åpent miljø. Elevene skjønner ikke alltid hvor mye press de legger på andre, opp- summerer Elise. At homofile blir mobbet og selv mobber og plager andre, synes de er vanskelig å si noe sikkert om. – Jeg tror selvfølgelig det har en sammenheng med normer. Så vidt jeg veit, er ikke de som mobber på toppen av hierarkiet, og mobber dem som ligger enda lenger ned for å selv klatre på rangstigen. Samtidig er det viktig å påpeke at det at noen mobber, ikke trenger å ha sammen- heng med seksualitet, det kan være helt andre grunner til det, kommen- terer Martine før trioen går videre til neste klasse. Anita Ramstad Døsvik (t.v.), Elise Hall og Martine Mikkelsen i Skeiv ungdom tar for seg de ulike definisjonene av kjønn for tiendeklasse ved Klæbu ungdomsskole. Gjennom Skeiv ungdoms skoleprogram Restart skal elevene få bedre forståelse for hvordan normer påvirker oss, og hvilke forventninger vi har blant annet til kjønn.

– Naturlig å hakke nedover

– Det er naturlig å slå tilbake når man blir utsatt for krenkelser. Står man nest nederst på rangstigen, er det enkelt å hakke nedover, sier Frode Fredriksen.

Han er leder for prosjektet sek- suell helse og trakassering, som Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør- Trøndelag fylkeskommune og LLH Trøndelag står bak. Fredriksen har jobbet i skolen siden 1991, og spesi- elt med mobbing siden 2002. Han er instruktør for Olweus-programmet, og har innført både det og Lærings- miljøsenterets program mot mob- bing, Respekt, ved mange skoler. Målet for programmene er å redusere problematferd og øke læringsutbyttet for elevene. – Mobbing har mange årsaker. Det handler ofte om personer, men også miljø. Vi må forebygge både på vegne av mobberne og mobbeofrene; for begge får det konsekvenser. I poli- tikken sies det ofte at vi må straffe mobberen og ta vare på mobbeof- feret. Det er en dårlig løsning. Mob- beren må få hjelp til å øke sin sosiale

kompetanse, mens mobbeofferet må lære seg alternative strategier for selvhevdelse, forklarer han. Den som befinner seg nederst, vil få veldig store problemer med krenkelsene, som kan gi alvor- lige psykiske vansker. Rapporter fra Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker antyder at omtrent halvparten av dem som oppsøker psykiatrisk behandling, har blitt mobbet, sier Frode Fredriksen. – Skolen har hovedansvar Fredriksen mener det bør være i skolens egen interesse å forebygge mobbing og seksuell trakassering, fordi disse krenkelsene gjør lærings- miljøet utrygt. – Å få skolene til å endre elevenes holdninger og atferd tar tid, men det er skolens plikt og ansvar. Kon- taktlærere bør være tidlig ute med å

kartlegge læringsmiljøet, fordi mye av arbeidet med forebygging hand- ler om relasjonsbygging og å være en tydelig leder for dette, sier Fred- riksen. – Hva med foreldrenes ansvar? – Foreldrene har ikke samme for- melle eller juridiske ansvar som sko- len, men derimot et moralsk ansvar. Fredriksen understreker at skolen er avhengig av støtte i foreldregruppa hvis skolen skal lykkes med forebyg- gende arbeid og håndtering av saker ommobbing. – Det er svært viktig at skoleledel- sen ved alle skoler får et positivt og konstruktivt forhold til foreldrene. Derfor er det viktig at skoleledelsen bruker foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), skolemiljøutvalgene og for- eldremøtene til å komme fram til en enighet med foreldrene om hvilken politikk man fører.

- Skolen har et stort ansvar når det gjel- der forebygging og håndtering av mob- bing, sier prosjektleder Frode Fredriksen.

32 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014