Utdanning nr 02-2014

Debatt

Til «Norske elever dyre i drift» på utdanningsnytt.no/412131

Myten om norske utgifter til utdanning

OECD, viser at vi bruker en mindre andel på utdan- ning enn de andre nordiske land, og vi ligger ca. på gjennomsnittet for alle OECD-land når man tar med i betraktning ressurser som blir brukt i private skoler i andre land. Vi bruker altså ikke 50 prosent mer, som kunnskapsministeren hevder vi gjør.

Kunnskapsministeren og pedagogikkprofessor Thomas Nordahl gjentar den gamle vandrehisto- rien om hvor mye vi bruker på utdanning her i lan- det sammenlignet med andre land. De skjønner seg ikke på økonomiske sammenligninger, dessverre. Det som er relevant, er ressursbruken i utdanning, ikke beløp i kroner. Det er fordi landene har svært ulike inntektsnivå og dermed kostnadsnivå; utdan- ning er en svært arbeidsintensiv næring. Organisa- sjon for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) publiserer tabeller over medlemslandenes utgifter som prosent av brutto nasjonalprodukt, som gir et mye riktigere bilde. De siste tallene jeg finner hos

Philip Butler

Tallene fra OECD viser at Norge bruker en mindre del på utdanning enn andre nordiske land, ifølge innsenderen. ILL.FOTO ERIKM.SUNDT

PISA-undersøkelsen

Lysår unna «kunnskapssamfunnet»

avanserte elevlaboratorier som binder sammen og øker interesse for matematikk og naturfag. Det siste kan redde Fedrelandet fra å bli regelrett avteknologisert slik at Fremtids-Norge i så fall må reddes av importerte tyske ingeniører, franske leger og britiske forskere. Tidligere statsminister Jens Stoltenberg lot faktisk SV få bestyre norsk skole i hele åtte år, antagelig som en forutsetning for at SV skulle bli med i det rødgrønne eksperimentet. Resultatet er regelrett tragisk og vil koste oss hundrevis av milliarder i tiår fremover grunnet tapt kompetanse. Jeg sier som tidligere kunnskapsmi- nister Kristin Halvorsen: «Stakkars onga!»

og manglende disiplin, til og med komplett ukvalifi- serte vikarlærere midt i sirkuset. Vi kan gi kunnskapsministeren solid garanti for at norsk skole aldri vil nå pallplassering om ikke mobiltelefoner, PlayStation, Twitter og Facebook fjernes fra klasserommene og hele skoletimen utnyttes fullt ut til læring. Nye klasserom blir inn- redet slik at elevene faktisk kan sove i timen, og så får vi håpe at det ikke snorkes for høyt i timene! Selve undervisningen er helt akterutseilt, inef- fektiv og antikvarisk. Vi vil i det minste foreslå at undervisningen i stor grad inndeles etter evnenivå og interesser. Det blir bare pinlig og patetisk når elever i en klasse sliter med brøk mens medelever ønsker seg mer avansert algebra! I tillegg bør det etableres teknologilinje med

Den ferske PISA-undersøkelsen er bortimot slakt av norsk skole, spesielt på bakgrunn av at en kostbar skole fikk ytterligere 66 prosent økte budsjetter med tre SV-kunnskapsstatsråder med «utjamning av sosiale forskjeller og demokratifor- ståelse» som viktigste agenda. Nå kan vi verken bygge broer, konstruere oljeplattformer, bedrive medisinsk forskning og lignende med venstresidens kunnskapsplattform, og vi har foruten skrikende mangel på kvalifiserte lærere også mangel på ingeniører. Politikerne har vært vettskremte for å rokke ved elevens «rettigheter». Rommet for frihet i norsk skole er bortimot grenseløst, og reaksjoner på overtramp er til å le av. Mange norske skoletimer visker ut muligheten til å lære på grunn av rot, kaos

Knut Rellsmo

Til «Nivåforskjeller hemmer læring» på utdanningsnytt.no/61213 Nivåforskjeller utdyper og utvikler læring

kjedelige og intetsigende lærebøker, er det sikkert viktig at elevene er på samme nivå. Men denne skolen er lagt død og begravet. Vi skal gjøre skolen interessant ogmeningsfull. B.F. Skinners pedagogikk avgikk ved døden på femtitallet, men lever fortsatt i hodene påmange rektorer og lærere.

vil ha homogene opplæringsgrupper, bør søke seg jobb på en spikerfabrikk. De har svært lite å tilføre skoleutviklingen. I mitt arbeid sommatematikkut- vikler i grunnskolenmøter jeg ofte elever somer supergode i problemløsning. Senere får jeg kanskje vite av lærerne at denne eleven er svak i matema- tikk. Han er kanskje svak i verktøydelen, men pro- blemløsning kan gå veldig bra. Men det må oppleves sommeningsfullt og interessant. Dersommatema- tikken er en ørkenvandring uten oaser gjennomnoen

Dersomman arbeider etter læreplanens generelle del omå arbeide sosiokonstruktivistisk, samt at elevene får delta i utviklingen av de femgrunnleg- gende ferdighetene, vil det være en fordel omelev- ene er forskjellige. Det er stort sett på verktøydelen av fagene elevene har størst forskjell i kompetanse. Lager vi en interessant ogmeningsfull opplæring, er det svært liten forskjell på elevene. Det viser seg svært ofte at de såkalt svake elevene har verdifulle bidrag til fellesskapets læringsarena. Rektorer som

Kai Bråthen

48 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014