Utdanning nr 02-2014

Kronikk

Frikoblet fra loven

Arbeidsgruppen som skal revidere rammeplanen for barnehagen, har gått ut over mandatet sitt.

måter og tilrettelegging av det pedagogiske arbei- det. Disse vurderingene vil bli lagt til grunn når rammeplanens del 3 skal revideres. Hvordan har arbeidsgruppen forholdt seg til mandatet den har fått? Gruppen har kommet med en rekke forslag til endringer, men begrunnelsen, eller vurderingen som den er bedt om, mangler. Det gir heller ikke oss som leser førsteutkastet, innsikt i motiveringen for endringene. Utkastet og barnehageloven Det første som slår meg, er at utkastet mangler referanser til barnehageloven. Det er oppsiktsvek- kende. Rammeplanen er jo en forskrift, hjemlet i loven. Den skal være i overensstemmelse med loven og utdype den. Ved å unnlate å referere til barnehageloven tilslører arbeidsgruppen for leserne at barnehageloven er det fremste norm- givende dokument for barnehagen. Dessuten får ikke utkastet en god og logisk struktur som når teksten viser sammenhengen mellom barnehage- loven og rammeplanen. Dette er også viktig fordi barnehagepedagogikken og barnehagepedagoger synes å ha liten tradisjon for å forholde seg til bar- nehageloven. Det viser jo nettopp utkastet. Det samme ser en av tallrike fagartikler og bøker om rammeplanen etter 2005. Da fikk barnehageloven en innholdsparagraf for første gang. Tilsyn med barnehager skjer på basis av loven. Derfor er solid kunnskap om lovens intensjoner og bestemmelser vesentlig. Det bør rammeplanen gi. Går ut over mandatet For det andre har arbeidsgruppen gått ut over sitt mandat ved å nyskrive kapittel 1, som de har kalt Barnehagens verdigrunnlag. Det var den ikke bedt om. Arbeidsgruppen omtolker der både bar- nehagens formål, verdigrunnlaget og oppgavene som Stortinget ga barnehagen i formålsparagra- fen i 2008. Formålsparagrafen ble vedtatt etter en lang politisk prosess, blant annet med en offent- lig utredning, NOU 2007: 6 Formål for framtida, høringer, grundige debatter, og ikke minst drøf- tinger og forhandlinger under lovarbeidet i Stor- tinget. Arbeidsgruppen gjør, underlig nok, sine egne, suverene valg når det gjelder verdier, gitt ved stikkordene Medborgerskap, Barns beste, Samisk

Ingeborg Tveter oresen førstelektor ved Høgskolen i Vestfold

FOTO PRIVAT

ILLUSTRASJON LarsAurtande | lars@aurtande.no

Sommeren 2013 ga regjeringen Stoltenberg Utdanningsdirektoratet i oppdrag «å starte arbei- det med å revidere rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Arbeidet skal være ferdig i 2015». Direktoratet nedsatte en arbeidsgruppe. Første- utkastet er publisert, og det er bedt om innspill. Arbeidsgruppen presenteres slik: «De sitter i ram- meplangruppa i kraft av å være fagpersoner som samlet har bred kunnskap og erfaring om bar- nehage, rammeplanen og barnehagesektoren». Generelt, men også og av den grunn, fortjener førsteutkastet offentlig oppmerksomhet. Selv om det er et førsteutkast, gir gruppen arbeidet med revisjon retning. Det krever et kritisk blikk. Ifølge mandatet skal arbeidsgruppen både vur- dere og fremme forslag om: ● innholdet i kapittel 2 i dagens rammeplan kan utformes på samme måte som kapittel 3, det vil si med prosessmål og krav til barnehagens arbeid. ● rammeplanens bruk av begrepet danning, og foreslå eventuelle endringer som vil gjøre det lettere for barnehagene å forstå hvordan de skal omsette formålets oppdrag om danning og læring i praksis. ● det bør gjøres endringer i antallet fagområder eller beskrivelsen av disse i lys av relevante sam- funnsendringer (herunder bruk av IKT) og end- ringene i ny innholdsparagraf § 2 (barnehagens helsefremmende og forebyggende funksjon). ● hvordan rammeplanen bedre kan legge førin- ger for det pedagogiske tilbudet til henholdsvis de yngste og de eldste barnehagebarna, herunder skoleforberedende aktiviteter på barnehagens premisser. ● hvordan krav til progresjon i tilbudet bør uttryk- kes. ● hvilke krav som skal stilles til barnehagens års- plan. ● det er behov for en nærmere omtale av arbeids-

«Utkastet tar i liten grad inn over seg at barnehagens virksomhet må forholde seg til samfunnets religiøse, livssynsmessige og kulturelle mangfold.»

>

50 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014