Utdanning nr 02-2014

Kronikk

identitet, Mangfold, Bærekraftig utvikling og Like- stilling, som er stikkordsoverskrifter i kapittel 1.1. Slik jeg ser det, viser nyskrivingen en manglende forståelse eller respekt for samfunnsmandatet når utkastet ikke forholder seg til verdiene i formåls- paragrafens første ledd, heller ikke til deres brede forankring. Utkastet tar i liten grad inn over seg at barnehagens virksomhet må forholde seg til sam- funnets religiøse, livssynsmessige og kulturelle mangfold, ikke minst ut fra et menneskeretts- perspektiv. Barnehagen kan ikke ignorere loven på dette felt. Derfor må også paragraf 1 a Sær- lig formål omtales når verdier og verdigrunnlag behandles. Det er ikke gjort. Omtrent halvparten av sektorens barnehager drives av private eiere. Avsnittet om samisk identitet er dessuten både underlig og utilstrekkelig. Avsnittets overskrift Samisk identitet, er vel ikke sakssvarende i en for- skrift? Hva med samene som urfolk, deres formelle rettigheter og statens forpliktelse, som barnehagen også skal forvalte? Det er ikke løftet fram. Arbeidsgruppens omskriving Arbeidsgruppens omskriving medfører vesentlige konsekvenser for utkastet. For det første benevnes barnehagen som «barnas første utdanningsinsti- tusjon». Er det slik at barnehagen er en utdan- ningsinstitusjon? Ivaretar denne betegnelsen de mangesidige oppgavene som barnehagen har, og den helhetlige barnehagepedagogikken som bar- nehagen berømmes for, også av OECD (Organi- sasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling), som ellers er toneangivende? Hva sier barnehage- loven om barnehagen? «Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet» (paragraf 2, 1. ledd). Det var en ny betegnelse i 2005, en viktig definisjon for det pedagogiske arbeidet, som barnehagelæ- rene forestår. Dermed er utfordringen å gi barne- hagens egenart språklige uttrykk, som ivaretar lovens anliggender, nettopp i rammeplanen. Bar- nehagens egenart har fremdeles politisk tilslut- ning. Det ser vi blant annet i mandatets uttrykk «på barnehagens premisser». Arbeidsgruppen definerer også sitt eget dan- ningsideal for barnehagen, når den introduserer et nytt begrep «medborgerskap», som slett ikke er et enkelt begrep, oversatt som det er, fra det engelske

begrepet citizenship. Hvilke «skal-oppgaver» er det loven gir barne- hagen som pedagogisk virksomhet? «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (paragraf 1, Første setning i første ledd). Foreldre- samarbeidet står først og er sterkt i loven. Det er begrunnet i at barnehagen som samfunnsinsti- tusjon er forpliktet av menneskerettighetene og FNs barnekonvensjon, som ble norsk lov i 2003. Menneskerettighetene som trumfer norsk lov ved eventuell motstrid, gir foreldrene det primære oppdragelsesmandatet. Utkastet gir liten oppmerk- somhet til og veiledning i de faglige og yrkesetiske utfordringer og dilemmaer som foreldrenes pri- mære oppdragelsesmandat gir i møte med bar- nehagens brede og omfattende samfunnsmandat med mangesidige oppgaver, og med barnets ret- tigheter, jf. paragraf 3, Barns medvirkning. Oppgavene; omsorg og lek, læring og danning er sideordnet i loven, mens utkastet synes å gjøre danning til et overordnet begrep. Det kan en også se i enkelte fagartikler etter 2008. Ved å nytte benevnelsen utdanningsinstitusjon synes omsorg og lek å komme i skyggen av læring og danning. Slik skal det ikke være ifølge loven, og slik trenger det heller ikke være om en arbeider med å tydelig- gjøre alle oppgavene barnehagen har fått. Omskrivingen er særlig interessant når man tar i betraktning de erfaringer og posisjoner arbeids- gruppens medlemmers har i barnehagelærerut- danningen på ulike nivå. Mye annet kunne vært sagt om utkastets kapittel 1, men det utdypes ikke ytterligere, nettopp fordi det de der har levert, fak- tisk ligger utenfor mandatet. Tekst, språk og adressater Min tredje innvending ligger i forlengelsen av det foregående. Å formulere tekster er å utøve makt, ikke minst når dette er normgivende tek- ster. Myndighetene har økt oppmerksomhet om språkbruken i offentlige dokumenter. Språket skal gjøre innholdet lett tilgjengelig for leserne. En rammeplan er ikke en lærebok i barnehage- pedagogikk, som den første rammeplanen ble i 1996, av forståelige grunner. Utkastets kapitler likner imidlertid på læreboktekster. Fagtermer lanseres (medborgerskap og improvisasjon), og de nevnte brukes sammen med andre begreper som om adressatene er innforstått med dem. Det er imidlertid ikke det pedagogiske personalet,

barnehagelærere og styrere og andre ansatte som først og fremst er forskriftens adressater, selv om den er et sentralt dokument for disse. Ramme- planen har, som forskrift, mange og ulike mål- grupper: foreldre, kommunepolitikere og private barnehageeiere, barnehagelærere og pedagogiske medhjelpere av ulikt slag. Derfor må den ha en god språkføring som kan nå alle disse. Det kan kom- bineres med faglighet. Hvordan skal kapittel 2 utformes? Ifølge mandatet spørres det om kapittel 2 (Omsorg, lek og læring) i eksisterende rammeplan, kan utformes på samme måte som kapittel 3 (Fag- områdene), med prosessmål og krav. Det er et viktig anliggende, men det drøftes ikke. Gruppa gjør imidlertid et forsøk i utkastet på å formu- lere prosessmål og krav. Svakheten er mangel på begrunnelse for valgene, og på sammenheng mellom de lovpålagte oppgavene. Teksten mangler en klargjøring av det helhetlige pedagogiske syn som barnehagen har, og som i nåværende ram- meplan uttrykkes slik: «Å se omsorg og danning, lek, hverdagsaktiviteter og læring i sammenheng er et særtrekk ved norsk barnehagetradisjon» RP. kap. 1.7. Tanken er vel da at akkurat det siterte utsagnet skal bli stående. Nettopp derfor må prosessmål videreføres i barnehagen som møter skolens læringstradisjon og den økende test- og kartleggingskulturen gjennom utdanningsadmi- nistrative tiltak! Videre er det, slik jeg ser det, uheldig at utkastet differensierer mellom de ansatte, når de formu- lerer krav i kapittel 2. Alle ansatte er forpliktet til deltakelse i oppgavene, selv om det daglige, faglige

«Er det slik at barnehagen er en utdanningsinstitusjon?»

52 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014