Utdanning nr 02-2014

Skrivetid på hotell ga 18 nye kvinnelege professorar I 2001 hadde Norges arktiske universitet (UiT) 9 prosent kvinnelege profes- sorar, i dag er talet 30,2 prosent, ifølgje forskerforum.no. 46 kvinner deltok i eit opprykksprosjekt. Så blei dei sende på hotell for å konsentrere seg om si eiga forsking, fire gonger. Resultatet er til no18 nye kvinnelige professorar.

Forslag om tidleg skolestart møter motbør i Danmark Landsforeningen Skole og Forældre, Danske Skoleelever, de Konservative, Socialdemokraterne og de Radikale er negative til eitt år tidlegare skolestart, sjølv om ein analyse frå tenketanken Kraka viser at det kan heve lese- og matematikknivået, ifølgje avisa Berlingske Tidende.

i barnehagen Vil forebygge frafall med prestasjonslønn

Frafallet i videregående skole bør møtes med bedre lønn og karrière- muligheter for de gode lærerne, mener NHO-direktør Kristin Sko- gen Lund. På en pressekonferanse i forkant av årskonferansen sa hun følgende: – Ifølge forskning er gode lærere den viktigste enkeltfaktoren for god læring. Men lærerutdanningen får for få gode søkere, og yrket er for lite attraktivt for ungdom. Dette kan henge sammen med lønn og kar- rièremuligheter, sa Skogen Lund. Hun mente at skolelederne burde bestemme kriteriene for prestasjons- lønn til lærerne og at elevresultatene burde virke inn på lærerlønna. – Men da må kriteriene ta hensyn til at lærere har elever med ulik sosial bakgrunn. Hun viste til en OECD-undersø- kelse som viser at norske lærere i mindre grad enn lærere i andre land opplever at kvaliteten på arbeidet de gjør får konsekvenser. – Prestasjonslønn fungerer i næringslivet. Da må det gå an å finne kriterier som fungerer i skoleverket, sa NHO-direktøren. NHO foreslår også tre andre tiltak: obligatorisk, gratis barnehage for femåringer, at ungdomstrinnselever kan ta toårig bedriftsbasert opplæring og å redusere studietilbudene i høy- ere utdanning. – Bedre ledelse viktigere – NHO bør heller foreslå tiltak som fremmer god utdanningsledelse i skolen, var nestleder i Utdannings- forbundet, Steffen Handal, sin kom- mentar til Utdanning om temaet. – Det finnes nok av forskning som viser at prestasjonslønn for lærere ikke er det som skal til for å få gode resultater i skolen, sier Handal og viser blant annet til BI-professor Bård

Kuvaas. Ifølge professoren i organisa- sjonspsykologi ved Handelshøysko- len BI kan prestasjonslønn fremme kvantitet, men ikke kvalitet. – NHO bør heller argumentere for at lærernes generelle lønnsnivå må opp. Våre 150.000 medlemmer i Utdanningsforbundet har aldri etter- spurt prestasjonslønn, sier Handal. – Ifølge en OECD-undersøkelse svarer norske ungdomstrinnslærere at det ikke får konsekvenser hvis de gjør en dårlig jobb over tid. Din kommentar? – Gjør lærere en dårlig jobb, skal det få konsekvenser. Men i første rekke trengs en skoleledelse som tar tak i slike problemer, sier Handal. – Motiverer ikke økt lønn lærerne? – Selvsagt, men de vil at lønn skal baseres på objektive kriterier, som drøftes og som gis innenfor kompe- tanselønnssystemet. – Lærere motiveres av å kunne gjøre en faglig innsats og utgjøre en forskjell for sine elever, sier Handal. Rektor endret mening Utdanning har også spurt Øyvind Sørreime i Utdanningsforbundets sentralstyre om hans mening om resultatlønn. – Som rektor ønsket jeg meg en lokal lønnspott til lærere som gjorde en ekstra innsats. Etter noen år som rektor i Stavanger, der jeg var med på å gi kommunen råd om hvordan den lokale lønnspotten bør fordeles, endret jeg imidlertid mening, sier Sørreime til Utdanning. – Hvorfor? – Én: Fordi det ikke var noe sær- lig penger å fordele. To: Fordi lokal lønnsdannelse ikke løfter kvaliteten i skolen. Prestasjonslønn er et grunn- leggende fremmedelement i norsk skole og vil ødelegge fellesskapskul- turen. Lærere jobber for elevene sine, for fellesskapet og for kollegiet, sier Sørreime.

Ønsker flere drømmelærere

Statsminister Erna Solberg (H) mener at flere elever må få møte sin drømmelærer. – Denne gangen har NHOs årskon- feranse et tema som ligger mitt hjerte nær. Kunnskapssamfunnet er regje- ringens viktigste satsingsområde, sa statsministeren. Hun vil at den norske skolen skal gi muligheter for alle. – Vi har høyere lærertetthet enn mange andre land og bruker mer penger på skole. Likevel oppnår vi bare middelmådige resultater, sa hun. Samtidig fortet hun seg å legge til: – Vi har tro på norske lærere. Der- for satser vi på etter- og videreut- danning for dem og på å finne nye

karriereveier, slik at gode lærerne blir i klasserommet. I fremtiden må vi løfte læreryrket så mye at det blir det mest attraktive yrket, og flere elever må få mulighet til å møte sin drømmelærer. Hun snakket også om de som ikke så lett får innpass i norsk utdannings- system. – Vi vil gjerne åpne flere utdan- ningsveier. Opplæring på arbeids- plassen er en slik vei, sa Solberg. Hun ønsker også å gi plass til dem med et hull i CV-en. Hun sa at det kan være behov for flere kortere utdan- ningsløp. NHO har foreslått å gi ungdom som går ut av 10. trinn mulighet til å ta et toårig opplæringsløp i bedrift.

9 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014