Bedre skole nr. 2-2014

Tekstene kan gi inntrykk av at «samleie» er en nødvendig del av det å ha «sex». Samtidig fortel- ler teksten at poenget med sex, «når en ser stort på det», er å føre slekten videre. Dette formidler både et svært smalt og et svært heteronormativt bilde av sex til elevene. Ettersom forplantning i stor grad brukes som rammefortelling når læreverkene tematiserer sex, framstår kroppene som beskrives i praksis som heteroseksuelle kropper. Om kvinnekroppen står det for eksempel følgende i en lærebok: Ved seksuell opphisselse vil små, slimprodu- serende celler i veggen i skjeden begynne å produsere mye slim. Dette slimet har en viktig funksjon. Det skal smøre veggene i skjeden slik at de blir glatte. I tillegg vil skjedeveggen bli mer tøyelig. En stiv penis vil da lettere kunne trenge inn. (Hannisdal, Haugan og Munkvik, 2007:135). I en annen lærebok beskrives mannekroppen slik: Penis består av et svampaktig vev som er bygd opp rundt urinrøret. Når en mann er seksuelt opphisset, pumpes det blod inn i dette vevet. Det svulmer opp og blir hardt, og penis reiser seg. Denne reisningen (ereksjonen) skjer for at penis skal kunne trenge inn i skjeden og få tømt ut sædcellene så nær egget som mulig (Finstad mfl., 2006:357). Denne typen beskrivelser, som er gjennomført i alle læreverkene, leder elevenes assosiasjoner og fantasier i en spesifikk retning og gir dem ikke anledning til å se for seg noe annet enn heterosex. På tilsvarende måte framstår kondom entydig som et prevensjonsmiddel for menn som har sex med kvinner, som i dette eksemplet: Du kan sammenligne kondomet med en tynn gummistrømpe. Det rulles på en stiv penis, før penis blir ført inn i skjeden. Kondomet fanger opp sæden, slik at sædcellene ikke kommer inn i skjeden. Det må være på under hele samleiet. Det er viktig å gripe fast i kondomet, slik at det ikke glir av når penis trekkes ut av skjeden (Fiskum og Steineger, 2007:158-159).

Slike tekster overlater lite til fantasien, det er opp- lagt hvor penis skal inn. I tråd med dette nevner heller ikke lærebøkene at kondom også kan brukes av menn som har sex med menn. Dermed blir hel- ler ikke seksuelt overførbare infeksjoner knyttet til annet enn heterosex. HIV/AIDS presenteres, litt enkelt sagt, som et heteroproblem i Norge og som en humanitær katastrofe i Afrika, og menn som har sex med menn nevnes ikke som gruppe med særskilt smitterisiko. Likekjønnet sex er kort og godt fraværende i alle læreverkene. Naturfagsbøkene er opplagt ekskluderende. Hvordan kan vi forstå forfatternes vinklinger og prioriteringer? Framstillingene av HIV/AIDS kan tolkes som et ønske om ikke å stigmatisere grup- pen menn som har sex med menn. Det er et pris- verdig ønske, men bidrar samtidig til at bøkene gir elevene mangelfull informasjon om smitte og smittevern. Men det totale fraværet av homosex kan også ses i sammenheng med at homobeve- gelsen i stor grad har hatt fokus på identitet og kjærlighet heller enn sex. Bøkenes vinklinger kan også ses som uttrykk for ureflekterte holdninger eller mangel på fantasi blant forfattere og forlagsredaktører. Kanskje har de utelukkende sett for seg heteroseksuelt orien- terte lesere? Kanskje har de rett og slett ikke kom- met på at jenter faktisk kan bli seksuelt opphisset og tilfredsstilt av jenter, eller at gutter trenger informasjon om prevensjon også hvis de har sex med en gutt? Men læreverkenes prioriteringer kan også tol- kes som uttrykk for hva som anses som «passen- de» for elever på ungdomsskolen. Kan det være sånn at «voksensamfunnet» – her representert ved lærebokforfattere og forlagsredaktører – når alt kommer til alt synes det får være tilstrekke- lig med litt informasjon om homoidentitet og homoforelskelse? Kan det være slik at heterosex oppfattes som naturlig og «nøytralt», på et vis, mens homosex fortsatt oppfattes som litt vulgært og noe som elevene i det lengste skal skjermes mot? Ettersom bøkene ganske eksplisitt beskriver Vi trenger et bredere perspektiv på sex og kjønn

48

Bedre Skole nr. 2 ■

2014