Utdanning nr 19 - 2014

Hovedsaken TILSYN

«En skole kan for eksempel ha alle planer og dokumentasjon for sitt antimobbearbeid på plass, men det betyr ikke at det av den grunn er mindre mobbing ved skolen.» Jan Erling Klausen, forsker

Flere enn kommune- jurister kan bli svette i hendene av slikt. «Kom- munene og skolelederne må bruke betydelige ressurser for å holde seg oppdatert med hva som er gjeldende lovverk,» skriver Nibr-forskerne. – Kanskje kunne man i lovverket skilt mellom

lingsleder Egil Alne at det er krevende å skaffe all dokumentasjonen. Han anslår at han brukte tre til fem arbeidsdager på tilsynet, og de leverte tre smekkfulle ringpermer til Fylkesmannen i Roga- land. – Vi ønsket å vise at skolen gjør en god jobb og hadde lyst til å gjøre det bra på «prøven». For oss var det nyttig å gjøre denne gjennomgangen, og tilsynet viste at vi hadde ganske god kontroll, sier Alne. – Gir et slikt tilsyn et godt bilde av «elevenes utbytte av opplæringen»? – Det er et juridisk tilsyn, og man må ta det for det det er. Dette sjekker ikke den fulle kvaliteten i opplæringen. Samtidig vil ikke kvaliteten være tilfredsstillende hvis du ikke gjør det du er lovpå- lagt å gjøre. At noen ser oss i kortene på at vi gjør det vi skal, synes jeg er greit, sier Alne. Belønning og byråkrati Utdanningsforbundet mener metodene i tilsynet indirekte kan føre til ytterligere vekt på doku- mentasjon og rapportering som et tegn på kvalitet i skolesektoren. – Det er flott at man vil undersøke om skolene gir god opplæring av elevene. Men slik tilsynet er lagt opp, er det ikke egnet til å gi svar på det spørsmålet, sier Steffen Handal, nestleder i Utdan- ningsforbundet. Han mener denne type tilsyn bygger opp om en instrumentell forståelse av læring. – Tilsynet premierer for eksempel skriftliggjø- ring av planer og vurdering. Det i seg selv trenger ikke å bedre elevenes utbytte av opplæringen, sier Handal. Han understreker at han ikke er mot gode ruti- ner, og at noe av det som kommer fram i disse tilsynene, vil være nyttig informasjon. Men han mener man fort ender opp med en tankegang som tilsier at om en skole har prosedyrer og dokumen- tasjon på plass, vil automatisk utbyttet av opplæ- ringen bli tilfredsstillende. – Denne tankegangen er skadelig for norsk utdanning, sier Handal. – Du mener tilsynene er skadelig for norsk skole? – Dette trekker i alle fall skolen i feil retning. En retning som kan bidra til krav ommer dokumen- tasjon og byråkrati, sier Handal. Én lærerfeil er nok På kontorene til Fylkesmannen i Oslo og Akers- hus sitter de som gjennomførte tilsynet ved Ski ungdomsskole. – Tidligere har tilsynene ofte vært et rent tilsyn med skoleeier. Denne gangen går vi helt ned på den enkelte skole, sier utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr.

FOTO TOM-EGILJENSEN

«Dette trekker skolen i feil retning.» Steffen Handal, Utdanningsforbundet

essensielle ting som handler om liv og helse og somman må ha kontroll over, men slakke på kra- vene til prosedyrer på områder hvor skolene kan klare seg selv, sier Klausen Han mener det er grunn til å ha noe begrenset tro på hvor godt det fungerer slik det gjøres i dag. – Kanskje vil det gi bedre resultater om lærere og skoleledere i større grad ansvarliggjøres for det de gjør gjennommer selvstendighet. Det bør ikke være slik at ansvaret begrenser seg til å følge pro- sedyrer, sier Klausen. – Sier et slikt tilsyn egentlig noe om elevenes utbytte av opplæringen? – En slik systemrevisjon er ikke egnet til å sjekke kvalitet og innhold i tjenestene, sier Klau- sen. Han peker på at det er mye skolefaglig kom- petanse i fylkesmannsembetene, som nå kun må arbeide med å kontrollere. – Kanskje kunne kompetansen heller blitt mer brukt til veiledning og faglig utvikling ved skolene, sier Klausen. Men det finnes også skoler der man er svært fornøyde med tilsynet. Vekkelse og vurdering – Jeg var helt ny som rektor da tilsynet ble vars- let. Jeg tok det som hjelp til å bli bedre. Ved vår skole fungerte dette veldig bra. Det var mye arbeid, men vi så på det som utviklingsarbeid, sier rektor Trygve Beyer ved Frosta skole i Frosta kommune i Nord-Trøndelag. Lærer Øystein Skaslien er enig. – Det var nyttig, og det ble en liten vekker. Vi fikk rettet opp ting vi burde vært bedre i, blant annet når det gjaldt vurderingspraksis. Det lå også en trygghet i å få oppfølging av disse tingene, sier han. Rektor Beyer sier det er nyttig med en oppda- tering i opplæringsloven. – Det er viktig å øke forståelsen for den blant oss lærere. Etter rettingene fra tilsynet er nok elevene sikret en enda bedre skolehverdag. Men fylkesmannen får kun sjekket om ting er på plass, ikke selve implementeringen. Det er vårt ansvar ute i skolen, og slik må det være, sier Beyer. Ved Ullandhaug skole i Stavanger forteller avde-

16 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014

Made with