Utdanning nr 19 - 2014

Har dumykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debatt- innlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no

Voksenopplæring

Hvorfor skolen vår gjør det bra på norskprøvene

slik at vi kan konsentrere oss om undervisninga og elevene våre, gjør vi en god jobb. Ligger ikke forholdene til rette for det, tar det oppmerksom- heten fra arbeidet. Våre ledere har en oppgave i å legge forholdene til rette for oss slik at vi kan bruke den utdanningen og kunnskapen og erfarin- gen vi har for å lage god undervisning. Vi skal ikke måtte bruke krefter og energi på å irritere oss over alt som er i veien for god undervisning. Godt kveldstillegg, slik at kveldsundervisningen virker noe mindre ugunstig, godt planlagt skoleår, godt kvalifiserte lærere, kontaktlærerfunksjon/råd- giverfunksjon, alt dette er eksempler på faktorer som gir gode resultater. Solveig Hals | Nome kommunale voksenopplæring og styremedlem i Utdanningsforbundet Telemark

en spesiell arbeidsplass, med mange elever som trenger en ekstra prat. Det er viktig at vi lærere har rom og tid til å ta elevene alvorlig. Av og til diskuterer og utfordrer vi lærere hver- andre når det gjelder synspunkter på pedagogikk og metodebruk. Vi skulle ha gjort det mye mer, og vi blir slett ikke alltid enige. Jeg tror vi vokser på det. Vi vokser på å få mulighet og tillit til å gjøre timene til våre egne, samtidig som vi samarbeider. Ingen over oss forteller oss i detalj hva vi skal gjøre når. Å forberede timene våre slik vi mener blir bra for elevene våre der og da, er det bare vi som faglærere som kan gjøre. At vi fortsatt får tillit og mulighet til å utføre jobben vår på en god måte, er viktig. Vi følger skoleruta, og elevene har altså 38 ukers undervisning pr. år. Å utvide skoleåret hen- ger ikke nødvendigvis sammen med å skåre høyt på resultatrankingen. Når arbeidsplassen er rigget

I september i år kom resultatene fra norskprøvene i mai. Personlig er jeg alltid litt tilbakeholden når det gjelder å måle en skole mot en annen. Det kan være mange grunner til at skoler gjør det bra eller dårlig i slike statistikker. Skolen min har imidlertid alltid ligget godt an, og jeg har lyst til å reflektere litt rundt det. Vi kan bli bedre i mye, men vi er ganske gode i mye også. Vi har først og fremst en lærerstab som er stabil og kunnskapsrik. Den får disponere tiden til undervisning og får armslag til å legge opp dagen med undervisningen i sentrum. Vi har et par timer pr. uke til felles personalmøte og annet. Ellers finner lærerne sammen til egne møter og eget for- og etterarbeid etter behov. Dette funge- rer veldig bra. Kontaktlærere har hovedansvaret for at de individuelle planene lages for de fleste av elevene, og for jevnlige samtaler med eller uten tolk. Dette gir orden og forutsigbarhet. Vi har alle

Uttalelse

Politisk innflytelse for pensjonistene i Utdanningsforbundet

det. Det må gjennomføres valg av styre på lokal-, fylkes- og landsnivå for pensjonistene, og pensjo- nistene må defineres som egen medlemsgruppe etter modell av de andre gruppene. Likevel ikke nødvendigvis slik at man deltar på fylkesårsmøter med de samme representasjonsregler som for de yrkesaktive. Alternativet til en slik framtidig ordning vil etter vår mening være at pensjonistene skaffes tilhørighet til en organisasjon som arbeider for pensjonistrettigheter, eksempelvis Landslaget for offentlige pensjonister (LOP), og ved at Utdan- ningsforbundet melder pensjonistmedlemmene kollektivt inn i LOP med tilhørende innbetaling av avtalt medlemskontingent.

Utdanningsforbundet anledning til å velge utsen- dinger til de respektive årsmøter og landsmøter, men arbeidet i disse fora ligger i stor grad på siden av pensjonistenes interessefelt, og det vil ikke være naturlig for de yrkesaktive å la seg represen- tere av pensjonister. Vi er ikke lenger interessert i å blande oss opp i saker som gjelder dagligdagse problemstillinger på arbeidsplasser, og vi opplever at yrkesaktive bare unntaksvis er opptatt av den hverdagen som kommer etter pensjonsalder. Formodentlig er det skrevet i beste mening når man bruker begreper som «arbeidet med pensjo- nistene», men det oppleves som om pensjonistene er en belastning for organisasjonen i stedet for det motsatte, nemlig en ressurs for organisasjonen. For å bedre vår stilling mener vi det er nødvendig å opprette direkte organisasjonsledd vertikalt og horisontalt for pensjonistene i Utdanningsforbun-

Styret i pensjonistgruppa i Tromsø lokallag av Utdanningsforbundet har gjennomgått innstillinga fra arbeidsgruppa med oppdrag å vurdere vilkårene for politisk innflytelse for pensjonistene i Utdan- ningsforbundet. Vi er sterkt uenig i en del av grup- pas anbefalinger, som oppleves som at man legger opp til «status quo» for oss sommedlemsgruppe. Vi mener en slik sak må ha sommål å sikre at organisasjonen har aktive og fornøyde medlemmer. Dette fordrer et organisasjonsapparat som ivaretar alle medlemmenes behov; oppmuntrer til og støtter de respektive medlemsgruppenes aktiviteter. Vi opplever ikke at den nåværende organisasjonsmo- dellen ivaretar disse behovene for pensjonistenes vedkommende. Svært mange av pensjonistmed- lemmene har lang fartstid i organisasjonen og føler det ydmykende plutselig å skulle bli «tatt hånd om» av de «myndige» i organisasjonen. Vel gir lovene i

Pensjoniststyret i Tromsø lokallag av Utdanningsforbundet

Delta i debatten på utdanningsnytt.no

43 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014