Utdanning nr 14 - 2014

Hovedsaken valget i sverige

Dårlige PISA-resultater, mislykket overføring av ansvar til kommunene og større sosiale forskjeller. Denne skolen vil Sverige ikke være bekjent av. I valg- kampen konkurrerer alle partier om tiltak som skal bedre kunnskapsresultatene.

tEKSt Og FOtO MarianneRuud | mr@utdanningsnytt.no iLLUStRaSJOn EgilNyhus

Har lite tro på valgløftene

Partienes utspill om skolepolitikk har sittet løst i den svenske valgkampen: Flere pedagoger. Mindre klasser. Høyere lærerlønn. Mindre administrasjon. Karakterer i orden og oppførsel. Økt likeverdighet. En overføring av ansvaret for skolen fra kommu- nene til staten. Mer fysisk aktivitet. Karakterer fra 4. trinn. Forbud mot å ta ut utbytte fra friskoledrift. Mulighet for kommunene til å legge ned veto mot etablering av friskoler. Flere spesialpedagoger. Mer leksehjelp. Forbud mot muslimske skoler, luciafeiring og skoleavslutninger i kirken. Obli- gatorisk videregående skole. Strengere krav til å komme inn på lærerutdanningene. Mulighet for akademikere til å bli lærere med en kort påbyg- gingsutdanning. Økte bevilgninger til etter- og videreutdanning av lærere. I en spørreundersøkelse Göteborgs-Posten har gjennomført, er skole det temaet avisens lesere prioriterer nest høyest, etter helse. Vil ha fred og ro På Fjällboskolan i Göteborg har lærerne mest lyst til å holde seg for ørene. Selv om de liker mange av forslagene politikerne kommer med, har de lite tro på at en ny regjering vil klare å holde alle valgløf- tene når budsjettene skal utarbeides. Utdanning møter noen av Fjällboskolans lærere på personalrommet en uke før elevene er på plass. Denne formiddagen har lærerne fått besøk av Lotta Söderström, nestleder i Lärarförbundet Göteborg og Göran Wall, heltids tillitsvalgt og hovedverneombud. Lärarförbundet er Sveriges største lærerorganisasjon, med tyngdepunktet av medlemmene i grunnskolene og barnehagene. Ledelsen i Lärarförbundet i Göteborg besøker alle kommunens skoler før skolestart. Her snak- ker de om aktuelle temaer som lærere og tillits- valgte ønsker å ta opp. Lærerne på Fjällboskolan har planleggingsdag denne formiddagen, og på programmet står forberedelse i svensk, matema-

tikk og engelsk. Den nåværende regjeringen har innført nye læreplaner i alle fag, så det er mye å sette seg inn i. – Det vi først og fremst ønsker oss, er fred og ro og tid til å utføre jobben. Vi har ikke behov for nye skolereformer nå, sier lærer Petra Rundby. Lærerne er lei av reformer som medfører mer byråkrati i skolen. Stadig nye oppgaver og et økt krav til skriftlig dokumentasjon har ført til at lærerne har fått mindre og mindre tid til kjerne- oppgavene sine. – Vi er lei valgflesk. Vi ønsker oss politikere som tenker langsiktig. Slutt med alle «kortpas- ningene». Det er på tide med noen «langskudd», sier lærer Ingerid Jonsson. Vil ha mindre administrasjon – Ett eksempel på økt byråkrati er utviklingssam- talene. Foran slike samtaler skulle vi lærere fylle ut ett skjema til foreldrene om hver elev. Jeg brukte masse tid på å fylle ut skjemaene og kopiere dem. En gang forsøkte jeg å finne ut av hvor nyttige skjemaene egentlig var. Av de 22 foreldrene jeg hadde samtaler med, hadde kun ni lest igjennom dem. Foreldrene var mer interessert i at jeg munt- lig formidlet hvordan det gikk med deres barn. De var ikke opptatt av den skriftlige informasjonen. Språket i skjemaene var dessuten så byråkratisk at innholdet var vanskelig å forstå for foreldrene. Selv vi lærere hadde problemer med å tolke dem, forteller lærer Lotta Tjärnskog. Nå er det slutt på skjemaene. De siste par årene har både politikere og skolemyndigheter tatt inn over seg at det er blitt for mye administrasjon. Nå minsker den, forteller lærerne. Dårlig kommuneøkonomi er en annen tidstyv. – Når kommunen bevilger for lite penger til skolen, blir vi satt til å gjøre en rekke andre opp- gaver i tillegg til lærerjobben. Vi kopierer, vasker, borer og snekrer, forteller lærer Ingerid Jonsson.

Valget i Sverige 14. september er det valg til Riksdagen, kommunestyrer og landsting. Sveriges borgerlige regjering består av Moderaterna (svensk Høyre), Folkpartiet (svensk Venstre), Centerpartiet og Kristdemokraterna. Regjeringspartiene kal- les Alliansen. Den rødgrønne oppo- sisjonen består av Socialdemokraterna, Miljöpartiet, Vänster- partiet (svensk SV) og Feministiskt Initiativ. Sverigedemokraterna profilerer seg som et demokratisk og nasjo- nalistisk parti. Partiet er uten gruppetilhørig- het, men støtter den borgerlige regjeringen i ni av ti voteringer. Svenskarnas parti er et ytterliggående parti med sterke bånd til nynazistiske grupper. Partiet stiller lister i 35 kommuner.

Denne plakaten henger i vinduet i Lärarnas Hus i Göteborg. Den oppfordrer lærerne til å påvirke politikerne foran valget.

Sverige vil mangle 43.000 lærere om seks år. Med denne brosjyren forsøker Göteborgs universitet å lokke flere til lærerutdanningen.

14 | Utdanning nr. 14/5. september 2014