Utdanning nr 14 - 2014

Hovedsaken valget i sverige

Skoleløfter i alle retninger

De svenske partienes skolepolitiske utspill er mangfoldige.

Moderaterna vil øke antallet lektorer i skolen, redusere lærernes administrative arbeid og øke lærertettheten i utsatte områder. Folkpartiet vil innføre karakterer fra 4. trinn og karakterer i orden og oppførsel. Partiet vil ha tidlig innsats for å bedre elevenes karak- terer i lesing, skriving og regning fra 1. trinn. Mulighet for skriftlige tilbakemeldinger til alle elever fra 1. trinn. Alliansen har ikke villet tallfeste sine skole- løfter. Socialdemokraterna lover 3,5 milliarder årlig til å høyne læreryrkets status, samt investere i bedre kvalitet på lærerutdanningen, samt mindre klasser, kompetanseutvikling for lærere, leksehjelp til alle elever, 1000 nye spesialpedagoger samt en stopp i jakten på utbytte fra friskolene. Miljöpartiet lover 3,75 milliarder svenske kroner til økt lærerlønn. Det innebærer at en lærer med en normal lønnsutvikling vil få 10.000 kroner mer i løpet av åtte år. Totalt lover partiet 11,5 milliarder til skolen de nær- meste fire årene. Av dette skal 6,6 milliarder gå til økte lærerlønninger og rekrutteringstil- tak. Satsingen vil partiet finansiere gjennom økt skatt. Partiet foreslår også at alle skoler skal ha tilgang til pedagoger som arbeider med likestilling og antidiskriminering. De vil også ha to vegetariske dager i uken. Feministisk initiativ mener at skolen skal ha et etisk og ressursmessig ansvar for demo- krati og læreprosesser gjennom å lytte til pedagoger, elever, skoleforskere og psyko- loger. Mindre klasser og flere spesialpedago- ger foreslås. Pedagogene skal etterutdannes i likestilling og antirasisme. En kjøttfri dag i måneden foreslås for å spare miljøet. Vänsterpartiet vil ha forbud mot å ta ut utbytte fra drift av friskoler. De foreslår også innføring av feministisk selvforsvar og leksehjelp på alle skoler.

dersom Svenskarnas parti skulle dukke opp. At vi må gå til det skrittet viser hvor gal Skolverkets beslutning er, skriver hun. – Hvilke saker er Lärarförbundets medlemmer opptatt av før valget? – Høyere lønn og tid til å gjøre jobben kom- mer høyt på dagsordenen. Dessuten trengs det bedre standard på skolenes tekniske utstyr. Veldig mange lærere rapporterer om IT-stress i hverda- gen, sier Mossberg. Hun savner dessuten at politikerne oftere ser til forskning når de foreslår nye tiltak i skolen. I stedet for alle populistiske valgkamputspill synes Mossberg at politikerne burde lytte mer til skole- forskerne. Økt etnisk segregering – Vi var skeptiske til kommunaliseringen da den ble innført og advarte mot en utvikling som kunne føre til større forskjeller og økt segregering, sier heltids tillitsvalgt Göran Wall. Han gikk på Fjäll- boskolan som barn og har de siste årene undervist på en av naboskolene, Solbackeskolan. Skolene ligger nær hverandre, og begge er kom- munale. Likevel er de svært forskjellige. Mens nes- ten alle Fjällboskolans elever er født og oppvokst i Sverige, består Solbackeskolan nesten uteluk- kende av barn med innvandrerbakgrunn. De to skolene illustrerer godt ett av temaene i svensk skoledebatt, den økte segregeringen. – Segregeringen handler i stor grad om boset- tingsmønsteret. Med jevne mellomrom kommer politikerne opp med ulike tiltak som skal bidra til å dempe utviklingen, men så langt har forskjellene bare økt. Ingen politikere vil ta ansvar for å gjen- nomføre tiltak som endrer situasjonen, sier Wall til Utdanning. Ett av forslagene i denne valgkampen er fra Socialdemokraterna. De har en ambisjon om at maks 25 prosent av elevene i en klasse skal behøve ekstra støtte til å lære svensk.

Fjällboskolan som ligger i østre Göteborg har 400 elever. Hovedverneombud og heltids tillitsvalgt ï Lärarförbundet Göteborg GöranWall og nestleder i Lärarförbundet Göteborg Lotta Söderström holder båten på vannet.

«Vi ønsker oss politikere som tenker langsiktig.» Ingerid Jonsson lærer ved Fjällbo- skolan i Göteborg

Elisabet Mossberg er leder i Lärarförbundet Göte- borg. Hun sier at høyere lønn og mer tid til å gjøre jobben er tiltak lærerne vil prioritere.

16 | Utdanning nr. 14/5. september 2014