Utdanning nr 14 - 2014

Sverige- demokraterna vil ha statlig skole Sverigedemokraterna hevder at svensk skole befinner seg i en alvor- lig krise og at karakterinflasjon dekker over elevenes synkende kunn- skaper. Partiet mener en ansvarsløs innvandringspolitikk i kombinasjon med fri etableringsrett for friskoler har skapt en splittet skole der kvali- teten varierer. – Skolepolitikken har feilet når arbeidslivet ikke får den arbeidskraft som trengs. Gruveindustrien får ikke tak i arbeidskraft, sa Åkesson uten- for Stortinget da han var i Oslo for å sanke stemmer fra svensker i midten av august. Sverigedemokraterna vil at ansvaret for skolen skal overføres til staten. De vil ha tiårig grunnskole, karakterer fra 4. trinn, bedre skolemat og flere voksne i skolen. I programmet heter det: «For oss er det selvsagt at man uavhengig av hvor man er født, eller hvor man bor, skal tilbys en god utdanning. Gjennom å la staten ta over ansvaret for skolen, kan vi begynne på veien mot en rettferdig og likeverdig skole der lærernes status høynes en gang for alle.» Siden friskolereformen ble innført i Sverige i 1992, har antallet friskoler stadig økt. Fra midten av 1990-tallet økte antallet frittstående grunnskoler fra 200 til nesten 800. Antallet frittstå- ende «gymnasieskolor» økte fra 70 til drøyt 450. Sverige har vært i en unik posisjon i Norden ved å åpne for at aksjeselskaper kan drive friskoler samtidig som det er tillatt å ta ut gevinst av overskuddet. De siste årene har flere internasjo- nale investeringsselskaper tatt ut store gevinster fra svenske friskoler som er offentlig finansiert. Da John Bauer- konsernet gikk konkurs i juni 2013, ble 11.000 elever fordelt på 36 skoler berørt. Det førte til at utdanningsminister Jan Björklund har gått inn for å inn- skjerpe bestemmelsene i gjeldende lover og forskrifter.

Sprikende og svakere resultater De siste 20 årene har forskjellene i resultater skolene imellomøkt. En av demsomhar vært særlig kritiske, er tidligere gymnaslærer og skolestrateg Per Kornhall.

Dårlige PISA-resultater Da de dårlige PISA-resultatene ble presentert, ble det fart i svensk skoledebatt. Er det kommuna- liseringen, friskolereformen, fritt skolevalg eller ordningen med at offentlige skolepenger følger eleven som har skylden for den negative utvik- lingen? Det er laget en rekke forskningsrapporter, men forskningen leder ikke til en entydig konklu- sjon. Bildet er sammensatt, skal vi tro forskerne. Mange lærere er leie av kommunaliserings- debatten, fordi den har pågått så lenge og fordi få har tro på at ansvaret for skolen igjen overføres til staten.

Kornhall har skrevet boka «Barnexperimentet – svensk skola i fritt fall» som kom ut i fjor. Dette er Kornhalls oppsummering: «Det finnes ganske enkelt ikke en bra svensk skole lenger. Alle barn får ikke en bra utdanning. Vi har fått en skole der de med dårlige resultater mislykkes i stadig høyere grad, men der de beste elevene også gjør det dårligere enn tidligere». Kornhall konkluderer med at svensk skole er blitt «et eksperimentverksted for plikttro peda- goger, klåfingrete byråkrater og besparingsivrige politikere.»

17 | Utdanning nr. 14/5. september 2014