Utdanning nr 14 - 2014

Debatt

Grunnleggende ferdigheter i skolen

Vi trenger en bredere tilnærming

bidrar til at elever blir aktive, ansvarlige og delak- tige samfunnsborgere i et bredere perspektiv. Den amerikanske filosofen og pedagogen John Dewey anså utdanning som et mål i seg selv, ikke som et middel. Utdanning blir av Dewey beskrevet som et liv på lik linje med livet utafor skolen. Den generelle delen av læreplanen er riktignok innret- tet mot et bredere perspektiv på utdanning, men ser ut til å ha mista sitt grep i den norske skolen på grunn av et instrumentalistisk syn i læreplane- nes grunnleggende ferdigheter og et overdrevet fokus på tester som PISA. For å koble den generelle delen av læreplanen tydeligere til de enkelte læreplanene i fag bør vi kanskje vurdere å introdusere bredere grunnleg- gende ferdigheter, slik som de har i New Zealand?

helhetlig skoleprogram. Og det er ikke så rart. Se bare hvilke grunnleggende ferdigheter (cross- curricular skills) de opererer med der: «thinking, using language, symbols and texts, managing self, relating to others, participating and contributing». Legg merke til de fire siste ferdighetene! Dette er ferdigheter i å klare seg selv, inngå og opprettholde relasjoner, delta og bidra. Vi er på gyngende grunn når vi ikke eksplisitt fokuserer på slike ferdigheter i norsk skole. Vi er sosiale vesener som er avhengige av hverandre. Vi bor i et velfungerende demokratisk samfunn som er avhengig av vårt engasjement og vår aktive deltakelse for å fortsette å være like velfungerende. Vi trenger grunnleggende ferdig- heter som ligner på dem de har i New Zealand. Det må være ferdigheter som bidrar til at elever behersker lesing, skriving, regning, snakking, lytting og digitale ferdigheter i ulike faglige kon- tekster – men det må også være ferdigheter som

Med Kunnskapsløftet ble det innført fem grunnleg- gende ferdigheter som skal være gjeldende i alle fag: Digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, lesing, regning og skriving. Samtidig har flere og flere tatt til orde for at sosiale ferdigheter også bør inkluderes som en grunnleggende ferdighet. Det hevdes at de grunnleggende ferdighetene vi har i dag er for snevre og kanskje instrumenta- listiske. Noen har bitt seg merke i at lytting ikke er nevnt eksplisitt, selv om det er den ferdigheten elever bruker mest på skolen, mens lesing og reg- ning er nevnt eksplisitt. PISA er en viktig årsak til at de grunnleggende ferdighetene er blitt som de er blitt. Det sommåles og veies i denne interna- sjonale storskalaundersøkelsen, er nemlig lesing, matematikk og naturfag. Det newzealandske skolesystemet har de siste årene inspirert norske forskere og lærere. Hvert år drar nordmenn til New Zealand for å se og lære hva de gjør i skolen der når det gjelder å få til et

Tony Burner | doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Nynorskelevar

Kunnskapsministeren må ta ansvar for utdanningstilbodet

gane, og at denne kompetansen er svært vanskeleg å sjå att på vitnemålet. Nynorskelevane somer inter- vjua i rapporten, meiner det skortar på nynorskkom- petansen hjå lærarane. Når lærarstudentane ikkje har vitnemål somsyner nynorskkompetansen deira, og rapporten syner at opplæringa sprikjer mellom institusjonane og utdanningane, vert det vanskeleg for arbeidsgjevar å vita omnynorskkompetansen til nye lærarar er god nok. Skulen er grunnmuren i det norske språksamfunnet. Dersomstudentane ikkje får fullgod opplæring i og omheile språkarven – bok- mål og nynorsk – sprekk denne grunnmuren. Det er avgjerande for framtida til nynorsk at nynorskopp- læringa i lærarutdanninga vert styrkt kraftig. Denne rapporten syner tydeleg at nokomå gje- rast. Den førre kunnskapsministeren gjorde inkje. Me vonar Torbjørn Røe Isaksen ser at nynorskele- vane i randsonene ikkje lenger kan overlatast til å kjempa for seg sjølve.

noko: Lat elevane i ungdomsskulen ha dei same rettane til å gå i eigen klasse i ungdomsskulen som i barneskulen, så langt det er råd. Omdei ikkje er mange nok til ein heil klasse, må ein samla nynorsk- elevane i same klasse. Lærarutdanninganemå gje betre opplæring i nynorsk, og nynorskkompetansen må koma klårt til uttrykk på vitnemålet. I dag har elevar berre rett til å få opplæring på sitt eige språk i 7 av dei 13 åra dei fleste går på skule. Dennemangelen på opplæring i hovudmålet råkar nesten berre nynorskelevane. Idet mange nynorske- levar i randsonene kjem frå små grendeskular inn til større ungdomsskular, hamnar dei i mindretal. Sjølv omdei kunne vera nok elevar til ein eigen nynorsk- klasse, lèt svært mange skular vage sosiale eller andre omsyn overstyra trongen desse elevane har til å bli verande trygge i sitt eige språk. I dag er Odda ungdomsskule den einaste skulen sompraktiserer retten til å gå i eigen bokmåls- eller nynorskklasse òg på ungdomsskulen. Kunnskapsministeren burde heller gjera ordninga nasjonal. Rapporten syner vidare at det er store skilnader i nynorskopplæringamellomdei ulike lærarutdannin-

Rapporten «Undersøkelse av nynorsk somhoved- mål» syner endå ein gong at nynorskelevane vert overlatne til seg sjølve og at kompetansen og opp- følginga sviktar på alle nivå frå ungdomsskule til lærarutdanning. Proba analyse har på oppdrag for Kunnskapsde- partementet utarbeidd ein rapport omspråkskifte i randsonene for nynorsken og stoda for nynorsk- opplæringa i lærarutdanninga. Konklusjonen i rap- porten er at dei somskifter frå nynorsk til bokmål, gjer det idet dei hamnar i språklegemindretal. Dess mindremindretalet er, dess større vert sjansane for at nynorskelevane byter til bokmål. Skulane gjer samstundes lite for åmotverkamindretalskjensla. Vidare syner rapporten at lærarutdanningane sjel- dan kan dokumentera studentane sin kompetanse i nynorsk, og at det mange stader er høgst usikkert korleis og omstudentane får den kompetansen for- skrifta seier at studenten skal ha. Kunnskapsministeren har no fått ein rapport som syner at situasjonen for nynorskelevane i randso- nene produserer språkskifte. Kunnskapsministeren kan gjera nokre enkle grep for å betra situasjonen

Marit Aakre Tennø | leiar i Noregs Mållag

52 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014