Utdanning nr 14 - 2014

Kronikk Emnar du på ein kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland, kh@utdanningsnytt.no.

Utgangspunktet er at temaet må vere interessant og relevant – og språket godt og forståeleg – for ei brei lesargruppe. Stoff som byggjer på forsking, må vere popularisert. Det betyr blant anna at forskings- resultatet er det sentrale i teksten og at det som handlar ommetode, har ein mykje mindre plass. Lengda kan vere mellom 12.500 og 17.000 teikn inklusive mellomrom. Litteraturliste og referansar må vere inkluderte i talet teikn. Eventuelle illustrasjonar må ikkje sendast limt inn i wordfila, men separat som jpg- eller pdf-fil.

«I tillegg er det viktig at læraren kommuniserer tydeleg kva som er målet med leksene og kva eleven skal gjera for å fullføra desse.»

hemme læring. Meistringsforventning både påverkar og blir påverka av fullføring av lekser. Fullføring av lekser fører til betre skuleresultat, men på same tid kan lekser verka hemmande på læring for elevar med lav sosioøkonomisk status. I matematikkfaget møter vi på utfordringar når det gjeld å byggja opp om ei positiv meistrings- forventning hos elevar. Døme på dette kan vera ulike behov for progresjon og automatiserings-

trening. Dersom dette ikkje vert teke tilstrekke- leg omsyn til i undervisninga, kan det bidra til å redusera elevens meistringsforventning. Den mest vanlege måten å gi lekser på i matematikk er pro- blematisk i høve til meistringsforventning på fleire måtar. Fast progresjon, få reelle val for elevar når det gjeld lekser, manglande oppfølging av leksene og for vanskelege oppgåver kan alle bidra til nega- tive meistringserfaringar. Potensialet for å fremja

læring er absolutt til stades. Ein bør derfor ikkje unngå å gi lekser, men det er viktig at vi er bevis- ste i val, gjennomføring, oppfølging og tilpassing av lekser til elevane våre. Lekser kan utformast på ein slik måte at dei fremjar meistringsforventning i matematikk, men kanskje er det behov for litt nytenking i kva lekser består av?

Litteratur: Bandura, A. (1997): Self-efficacy: The Exercise of Control. New York: Freeman. Bembenutty, H. (2011a): The Last Word: An InterviewWith Harris Cooper – Research, Policies, Tips and Current Perspectives on Homework. Journal of Advanced Academics 22(2), 340–350. Bembenutty, H . (2011b): Meaningful and Maladaptive Homework Practices: The Role of Self-Efficacy and Self-Regulation. Journal of Advanced Acade- mics 22(3), 448–473. Bergem, O. K. & Grønmo, L. S. (2009): Undervisning i matematikk. I Grønmo, L. S., & Onstad, T. (Red) : Tegn til bedring. Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i Timss 2007 (s 113-138). Oslo: Unipub Holm, M. (2012): Opplæring i matematikk. Oslo: Cappelen Damm Akademiske forlag. Kitsantas, A., Cheema, J. &Ware, H. W. (2011): Mathematics Achievement: The Role of Homework and Self-Efficacy Beliefs. Journal of Advanced Acade- mics 22(2), 310–339. Marzano, R., J. & Pickering, D., J. (2007): The Case For and Against Homework. Educational Leadership (64) 6, 74–79. Henta 3.4..2013 frå http://marzanore- search.com/documents/GSASR_HomeworkArticle.pdf Ramdass, D. & Zimmerland, B. J. (2011): Developing Self-regulatory Skills: The Important Role of Homework. Journal of Advanced Academics 22(2), 194–218. Rønning, M. (2010): Homework and Pupil Achievement in Norway. Evidence fromTimss. SSB-rapport 1/2010 . Oslo–Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Henta 3.4..2013 frå www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_201001/rapp_201001. pdf Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S . (2013): Skolen som læringsarena – selvoppfat- ning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget. Udir (2014): Analyse av karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14. Henta frå www.udir.no/Tilstand/Analyser og statistikk/Grunnskolen

LÆRERIKE OG AKTIVE KLASSETURER MED CLUB ENGLAND

«Living English» språkkurs og mye moro! Perfekt som start eller avslutning på 10. klasse. Gratis lederplasser. Vær raskt ute hvis klassen vil reise i juni eller om høsten 2015. RABATT PR. PERSON - BESTILL NÅ! KR. 900,-

Scarborough med York

Brighton med London

Spennende ferieby med flotte strender og Englands råeste fornøyelsespark. Besøk den verdenskjente kulturbyen York med The Viking Centre. Kan kombineres med London eller Skottland.

Englands mest berømte ferieby - nesten en forstad til London, som vi besøker på flere dagsturer. Et fantastisk reisemål hvor dere treffer ungdommer fra hele verden.

900 22 310 22 11 13 33 55 56 02 02

www.clubengland.net info@clubengland.net

57 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014