Utdanning nr 14 - 2014

Fra forbundet

Utdanningsforbundet Steffen Handal | 2 . nestleder

FOTO MARIANNERUUD

Sterkere sammen

«Dette må bli et vende- punkt.»

Da Utdanningsforbundet ble stiftet i 2001, var dette det sen- trale slagordet. Og selv om vi har vist og visst at slagordet har hatt et reelt innhold hver eneste dag siden fusjonen i mange store og små saker, er det først gjennom årets tariffkonflikt at vi har vist den enorme kraften fram for alle. Streiken og den påføl- gende enigheten om en ny anbefalt avtale representerer et ven- depunkt i møte med det presset som har vært retta mot lærerne og lærerprofesjonen gjennom lang tid. Lærerne har vært pressa av politikere og byråkrater som tror at skolens kvalitet og resul- tater kan forbedres gjennom styring med tvang. Disse kreftene har vist at de ikke har forstått eller respekterer de grunnleg- gende verdiene og rammebetingelsene som er nødvendige for å gjøre en god jobb som lærer. Lærerne er avhengig av tillit fra sine oppdragsgivere. Og lærerne trenger et profesjonelt rom for å kunne gjøre sine profesjonelle valg og prioriteringer når de skal håndtere et svært bredt og omfattende samfunnsoppdrag og en stadig skiftende og uforutsigbar arbeidshverdag. Fordi KS gikk så høyt på banen i sine opprinnelige krav sist høst og i realiteten krevde at lærerorganisasjonene skulle fratas forhandlingsretten når det gjelder arbeidstidsbestemmelser, ble konflikten til en prinsippkamp. KS’ krav la i realiteten grunnla- get for et læreropprør, som virkelig ble synliggjort for alle da 73 prosent stemte nei til den skissen som ble sendt til uravstem- ning. Dette nei-svaret har vært avgjørende viktig for å kunne mobilisere og drive en stor og eksemplarisk streik. Å drive en stor streik setter hele organisasjonens kapasitet på prøve. Utdanningsforbundets organisasjonsledd har taklet opp- gaven med glans. Takk til alle som har en stor eller liten finger med i arbeidet. Takk for det store engasjementet, for synlighe- ten, for alle de gode innleggene og for all tiden dere har brukt i samtaler med politikere, presse, foreldre, elever og folk flest. Vi har vist for oss selv og for alle andre at sammen er vi sterke, veldig sterke.

Uten denne formidable innsatsen ville vi ikke ha vunnet bred oppslutning fra elevene, fra foreldrene, fra pressen og fra opi- nionen. Våre argumenter har fått stor gjennomslagskraft, etter hvert også blant mange lokalpolitikere. Summen av dette pres- set førte til at KS til slutt kastet kortene på det avgjørende punk- tet: Ingen steder kan lærerne presses til større tilstedeværelse enn etter dagens avtale hvis man ikke kommer til enighet lokalt, enten på skolen, eller på kommunenivået. Dette må bli et vendepunkt. Det blir så godt som umulig å komme tilbake med krav om samarbeid gjennom tvang. Det tror vi vil tjene samarbeidet lokalt. Lærere skjønner at samar- beid er nødvendig for å bedre kvaliteten på opplæringstilbudet. Lærere skjønner også at når de skal samarbeide, må de være sammen. Det er en viktig lederoppgave å motivere for og legge til rette for samarbeid. Men lederen vil lykkes dårlig i sitt arbeid dersom han eller hun prøver å ty til tvang. For å motivere til samarbeid er det viktig at lærerne får stor innflytelse på hva det skal samarbeides om. Mange lærere har meldt tilbake at fellestiden på skolen mange steder brukes til oppgaver som lærerne ikke oppfatter som de viktigste for arbei- det med elevene. Nå skal dette snus. Nå er faktisk oppdraget å skape lokale prosesser der hensikten så å si er å rydde på lærerens bord, slik at arbeidstiden brukes til det som faktisk betyr noe for undervisningen. Nå har man et helt skoleår på seg til å diskutere hvordan man vil gjennomføre vendepunktet og ta i bruk den nye avtalen på en måte som hele profesjonsfellesskapet kan stille seg bak. Veien videre må jobbes fram gjennom gode prosesser hvor alle deltar. Da vil resultatet preges av lærernes kunnskaper og erfa- ringer. Det vil gi en bedre skole. Det fortjener norske elever.

64 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014