Første Steg nr. 4-2014

JON KAUREL HILSER LESERNE I ANLEDNING 10 ÅRS JUBILEET

Barnehagens utvikling – et slag for profesjonens (u)foranderlighet

De siste ti årene har det skjeddmyemed norsk barnehage. I denne teksten presenteres noen grunnleggende trekk som har ført frem til dagens situasjon. Det er en fortelling om inderlig engasjement, underligemotsetninger og ytterlige interessekonflikter. Barnehagelærerprofesjonen befinner seg, enten den vil det eller ikke, midt i det hele.

inderlighet. Det er en inderlighet tuftet på forståelsen av at det som gir mening og er av verdi i barnehagen, oppstår og utspiller seg i nære relasjoner mellom barna, personale og foreldrene. Profe- sjonens inderlighet er med andre ord det eneste meningsfulle stedet å starte, uavhengig av hvor man vil med barne- hagen. Profesjonens inderlighet er det sommå ligge til grunn, for at vi i det hele tatt kan snakke om gode barnehager. Profesjonens inderlighet kan også forstås ved den store graden av «selv- styre» barnehagen har hatt. Selv om den har vært lovregulert siden midten av 1970-tallet, med egen rammeplan i snart 20 år, har barnehagen hatt stor grad av autonomi. Profesjonen fikk i all hovedsak, i samarbeid med det øvrige personalet og med utgangspunkt i bar- nas og foreldrenes interesser og behov, bestemme fritt hva og hvordan det skulle arbeides. Barnehagen varmed andre ord tuftet på en profesjonell inderlighet, ervervet gjennom pedagogenes utdan- ning og brukt i møte med barn, foreldre og øvrig personale. Hva en barnehage var for ti år siden, kunne derfor forstås som et indre anliggende. Det at så å si ingen utenfor barne- hagens hverdagsliv så ut til å bry seg om hva som foregikk på innsiden, var imidlertid frustrerende. Hvorfor så ikke politikerne at det som skjedde i barne- hagen var like viktig, om ikke viktigere, enn det som skjedde i skolen? Barne-

Pedagoger med ansvar for barnehage- barn vet mye om tid. Det meste tar tid. Å lære seg å gå, tar tid. Språktilegnelse likeså. Samtidig går alt så fryktelig fort. Plutselig har hun som nettopp tok sitt første steg, blitt en «runner» som knapt kan sitte i ro. Og han som nesten bare kommuniserte gjennom blikk og gester, prater som en foss. Før en vet ordet av det, har barna som ble trøstet i tilvenning til barnehagelivet forsvun- net og blitt elever i skolen. Fem år går fort. Det skjer ufattelig mye i løpet av et barnehageliv! Hva såmed barnehagens liv?Også her går noe veldig sakte, mens andre ting plutselig har skjedd uten at en helt fikk med seg hvordan eller hvorfor. Ti år har det gått siden Første steg så dagens lys, og selv omdette ikke er en fortelling om dette tidsskriftets første steg, er disse ti årene en en fin innramming for innhol- det i en jubileumsartikkel. Ti år er ikke spesieltmye i barnehagens historie, like- vel har mye skjedd. Sektoren har vokst så kraftig at enkelte nok kan kjenne vok- sesmertene på kroppen. Forventningene

har økt, og et stadig sterkere søkelys har blitt rettet mot barnehagens innhold. Opplevelsene av barnehagens utvik- ling – hva som egentlig har skjedd og hvilken betydning dette har for veien videre – er trolig like mange som det er mennesker somvil noemed barnehagen. Dette er derfor ikke et forsøk på å fortelle den «sanne historien om det som har skjedd». Det er snarere et forsøk på å vise noen grunnleggende motsetnings- forhold som kan være av betydning for veien videre. Teksten bør derfor leses somen grovt forenklet, men forhåpentlig treffende analyse av de siste ti års barne- hageutvikling. Her finner vi det jeg vil kalle en bevegelsemellomprofesjonens inderlighet, politikkens underlighet, og markedets ytterlighet. Den gjensidige påvirkningen mellom disse har betyd- ning for barnehagens videre ferd, og leg- ger ikkeminst føringer for profesjonens plass i denne. PROFESJONENS INDERLIGHET Grunnlaget for alt arbeid pedagoger gjør i barnehagen, kan kalles profesjonens

18 | første steg nr 4 | 2014