Første Steg nr. 4-2014

JON KAUREL HILSER LESERNE I ANLEDNING 10 ÅRS JUBILEET

ikke egentlig vet hva den gjør. Og for det andre fordi politikken da virker til- bake på barnehagenmed henvisning til «ny forskningsbasert kunnskap», som gjerne presenteres slik at den svekker den profesjonelle inderlighetens tillit til seg selv. Det politikken ikke forstår, har barnehagen dermed vondt av. MARKEDETS YTTERLIGHET Med manglende forståelse av og synk- ende tiltro til den profesjonelle inder- lighetens betydning for utvikling av gode barnehager, ser vi nå konturene av en ny utfordring for sektoren. Denne kan kalles markedets ytterlighet. Når profesjonens tillit til sin egen inderlig- het svekkes, åpnes barnehagen som et marked og overøses av tilbud om «nye ideer og bedre løsninger». Omtilbudene utenfra kommer som følge av en etter- spørsel, eller snarere at etterspørselen drives frem av en stadig mer aggressiv markedsføringen av «varer» som kan løse alle barnehagens utfordringer, er vanskelig å si. Det har uansett vokst frem et marked for produkter som: • Kidsagram – en «App hvor barne- hagen på en rask, trygg og inspirer- ende måte kan dele øyeblikk med barnas nærmeste» (kidsagram.no). • BRAVO-leken ® – «et verktøy somgjør det enklere for deg å gi barna flere sanseopplevelser daglig» (bravo- leken.no). • Være Sammen-programmet – som skal «gjøre barnehagen til den beste arena for barnets vekst ogmodning». • Friendy (tidligere EQ-dockan) – som skal hjelpe barna «att sätta ord på och hanteravaddekänner» (eq-dockan.se). • Lederen i meg ™ – «et holdnings- skapende programsomutruster barn og unge til åmestre det 21. århundrets utfordringer» (lederenimeg.no). • Men barnehagesektoren har også selv utviklet seg som et marked, og dette markedets ytterlighet kan forstås ved å se på hvordan barnehagene har begynt å markedsføre seg selv som

varer. Formed den politiske underlig- heten sombakteppe, skjønner alle at noe mer nå må «leveres», men ingen er helt sikre på hva. Det viktigste blir dermed å fronte dette mer ved å profi- lere seg somnoe annet enn alle andre. Vi får et konkurransepregetmarked, og i frykt for at den profesjonelle inderlighe- ten ikke holder, forsterker denmarkeds- styrte ytterligheten seg gjennom stadig nye «kvalitets»-slogun: «Vi har landets beste barnehager!», «Vi er en Løve- barnehage !», «Vi er en Reggio-barne- hage!», «Vi har Oslostandarder!», «Vi driver med Lederen i meg !» Det blir stadig lenger mellom barne- hagene som bare er gode barnehager i tråd med nasjonalt lov- og planverk. Her ligger kimen til en utfordring vi nå så vidt kan se konturene av. Barne- hagens behov for å selge seg i etmarked, fører til at en paradoksalt nok kan fjerne seg fra «kundens» interesser og behov. På denne måten kan barnehagemarkedets ytterlighet, somi stor grad drives fremav barnehagene selv, komme til å virkemot sin hensikt. For ønsket er jo å tiltrekke seg foreldre og barns interesse, men om barnehagens profil er satt før foreldre og barn kommer inn, møter de en fastlåst praksis der muligheten for å påvirke innholdet svekkes. Det som var ment å tiltrekke, kan fort virke frastøtende. PROFESJONENS (U)FORANDERLIGHET Så hva nå? Profesjonens inderlighet, som langt på vei kan være en grunn til at norsk barnehagevirkelighet har blitt som den har blitt, må kanskje også være begynnelsen på veien videre. Profesjonens inderlighet, forstått som manglende interesse fra politikere og samfunnet for øvrig, er nok (heldigvis) tapt for alltid.Men det den profesjonelle inderligheten er tuftet på, er fortsatt det samme. Det handler fortsatt om barn, født inn i sine familier, i sitt nabolag, med sine interesser og behov. Det er foreldre

med ønsker omå gjøre det beste for sine barn. Og det er et personale, som i det store og hele både kan og vil arbeidemed dette som utgangspunkt. Derformå vi dyrke den profesjonelle inderligheten, både forstått som det inderlige ønske om å gjøre godt i små menneskers liv, og som forståelsen av at dette best gjøres med utgangspunkt i de helt nære relasjonene som skapes mellommennesker somomgås hver dag. Om barnehagens pedagoger skal «sikre seg definisjonsmakten», og i større grad styre barnehagenes videre utvikling, kommer vi ikke utenom profesjonens inderlighet. Profesjonens inderlighet må imid- lertid ikke bli ensom selvforherligelse, der alle andres blikk på barnehagen skys eller avvises somillegitime. Samtidigmå profesjonen unngå viljeløs etterfølgelse av den til en hver tid gjeldende politiske underlighet eller markedsstyrte ytter- lighet. Profesjonen må forandre seg, men profesjonens foranderlighet – det som gjerne kalles endringsvillighet og fleksibilitet – bør forandres til noe mer uforanderlig . Og her er det første steget allerede tatt, i utarbeidelsen av en profesjonsetikk, som, uten å stenge verden ute, viser at den profesjonelle inderligheten har sin naturlige plass i alt pedagogisk arbeide. Profesjonsetikken kan være et godt utgangspunkt for en profesjonell ufor- anderlighet, der en står steilere på det nasjonale lov- og planverket. Der en er stoltere av barnehagens egenart og tradi- sjon. Der en i ennå større grad vektlegger de inderlige erfaringene somgjøresmel- lom barn, foreldre og personale. Og der en stoler ennåmer på egen fagkunnskap som grunnlag og rettesnor for utøvelse av et profesjonelt skjønn, i alle disse hverdagslige situasjonene som oppstår når helt små mennesker tar sine første steg inn i utdanningssystemet.

20 | første steg nr 4 | 2014