Første Steg nr. 4-2014

INGEBORG TVETER THORESEN HILSER LESERNE I ANLEDNING 10 ÅRS JUBILEET

på faglige aspekter ved «de upåagtede» aktiviteter. For man kan lett glemme at også i de planlagte pedagogiske aktivi- tetene hører ivaretakelse av omsorgs- messige dimensjoner med, og at selve samværet med og mellom barna, og barnehagelærerens oppmerksomhet på det enkelte barn og barna i gruppen, er vesentlig. Dermed dreier det upåaktede seg ikke bare om rutineoppgaver. Det dreier seg omdet helhetlige i hverdags- livet, og ikke minst de ulike kvalitetene i de ulike oppgavene. I barnehagen gir den samfunnsmes- sige oppdeling og hierarkisering av pro- duktivt og reproduktivt arbeid seg utslag i vektlegging, dokumentasjon, rappor- tering og evaluering av enkeltoppgaver. Dokumentasjon og den pågående fokus- forskyvning endrer praksis, men ikke bare det. Den endrer også forståelsen av praksis, i følge de danske forskerne. Gjennom uttrykket «den upåagtede faglighet» bringer de, slik jeg ser det, fram et dekkende uttrykk for vesentlige realiteter i barnehagens hverdagsliv. Uttrykket er i slekt med en formulering somdennorske barnehageforskerenElse Fossmøtte i sitt feltarbeid, der enbarne- hagelærers utsagn«vår væremåte er vår arbeidsmåte», ble utgangspunkt for en egen forskningsartikkel om«omsorg som praksis, rasjonalitet og etisk fordring i pedagogisk arbeid med barn» (Foss 1997). Utsagnet ble også satspunkt for et større feltarbeid og avhandlingen Den omsorgsfulle væremåte. En studie av voksnes væremåte i forhold til barn i barnehagen (Foss 1997, 2008). DEVIKTIGERUTINENE De danske forskerne har sett at «daglig- dagse rutineoppgaver», somdet tross alt er flest av, gir utalligemøtermellombarn og personalet, ogmellomforeldre og per- sonalet i løpet av uka. Disse peker på og begrunner at dissemøtene er av avgjør- ende verdi for å skape sammenheng i barnas liv. Samspillet med foreldre er grunnleggende viktig for helhet og sam-

menheng i barnas pendling mellom de ulike sfærene somhjemog barnehage er. Nettopp å skape sammenheng i livet for de små barna, er et vesentlig anliggende i barnehagen. Oppsplittingen av oppgaver står i motsetning til dette anliggendet. Ifølge forskerne er det oppsiktsvek- kende at dagligdagse rutineoppgaver ikke blir gjort til gjenstand for faglige drøftinger og felles samtaler i barne- hagen, slik de spesielt tilrettelagte akti- vitetene blir. Det er også de sistnevnte som dokumenteres og rapporteres. Når hverdagslivets handlinger omkring daglige rutiner ikke får opp- merksomhet gjennom faglig refleksjon, mister de ansatte, ifølge forskerne, vik- tige muligheter for kompetanseheving og utvikling av sitt faglige skjønn. Men framfor alt mister barnehagens per- sonale unike muligheter for kvalitets- heving i det pedagogiske arbeidet for og med barna. HVAVILVIMEDBARNEHAGEN? De danske forskerne, som er særdeles kritiske til utviklingen i sektoren, nett- opp med tanke på barna, minner om at spørsmålet «Hvavil vimedbarnehagen?» er helt grunnleggende. Detmå stilles om igjen og om igjen. Alle som er opptatt av barna, barndommen, barnehagen og barnehagelærernes faglighet må svare, ikke bare OECD, sentrale og lokale politikere, forskere og Næringslivets hovedorganisasjon, NHO. Svarene som gis, vil styre innholdet både i barnehagen og barnehagepeda- gogikken og barnehagelærerutdannin- gen. Men det vil også ha betydning for kravene til og respekten for profesjo- nen og avdekke forståelse/eller mangel på forståelse for den faglighet som barnehagelærerne utøver i barnehagens arbeidskollektiv. Det er tydelig at mange i samfunnet vil noemed barnehagen, og at de vil mye forskjellig. Derfor er også den tredje aktuelle boka fra Frydenlund forlag i

Danmark 15 utstyrt med tittelen Kam- pen om daginstitutionene (Krejsler et al. 2014). 16 I Danmark erkjennes det altså at det er snakk om en kamp, som også var tit- tel på Bent Olsens artikkel i Første steg nr. 1/2014 (Olsen 2014). Det er først og fremst en kamp der barnehagefolket, med profesjonsutøverne i spissen, må erkjenne hva som foregår i samfunnet. Slik jeg har lest debatten i Første steg og en del av de norske profesjonsforsker- nes artikler og avhandlinger, fanger de faktisk ikke inn barnehagelærernes arbeid (Smeby 2014), eller det faglige arbeidet hierarkiseres, der bare deler av arbeidet i barnehagen anses som pedagogisk arbeid (Steinnes 2007, Steinnes &Haug 2013). Oppsplittingen og hierarkiseringen i forskningsøyemed eller somprofesjonskamp er nettopp en fare for barnehagens og profesjonenes egenart, og den helhetlige barnehage- pedagogikken. Kan hende at Første steg, med sine debattutgaver om barnehage- lærerprofesjonen, kan være et «varsko her» omendringene i et samfunnmed en styringsideologi tilpasset økonomiske verdier, effektivitetsjag og konkurranse. Konsekvensene som den rådende ideo- logien og lanserte barnehagepedago- gikken har for barna, barndommen og barnehagen, gir en rekke utfordringer. De krever mobilisering. Barnehagelærerne er sentrale aktør- er. Men barnehagelærerne trenger alli- anser, foreldre og lokalmiljøer, omen vil følge rådene fraDanmarks kritiske forsk- ning (Ahrenkiel 2012b:285-312). Den vil gi barnehagen en alternativ retning til den som den aktuelle nyliberalistiske politikken gir, for den omformer barne- hagen og undergraver barnehagelærerne pedagogiske faglighet (Ahrenkiel 2012b). Derfor har det vært livgivende å kunne fordype seg i dansk barnehageforskning der de har sett helheten i barnehage-

15 http://www.frydenlund.dk/ 16 Se litteraturlisten

42 | første steg nr 4 | 2014