Første Steg nr. 4-2014

YTRING

Systemblues

Om du har ett problem finns det nog ett system som symptomen kan matas i. Och en datacentral plockar fram dina kval för där finns dina datas i. Med en kombination som för var person är olika och helt unik får man fram en fason på en liten schablon från en liten schablonfabrik

føyelig samfunnsmenneske. Slike perspektiver avviser Rous- seau og erstatter det med noe helt nytt og radikalt: Barnet må betraktes og behandles somet barn så lenge det er et barn. For det er et barn og ikke noe annet. Barnet er ikke en liten voksen, men et helt unikt individ som har sine egne karakteristiske kjennetegn. I boken Emile – omoppdragelse viser Rousseau på originale og ofte paradoksalemåter at det ikke er noen grunn til å stille krav ombestemte kvaliteter for å bli et godtmoralskmenneske. Det viktigste, ifølgeRousseau, er å skape et naturligmenneske somer i stand til å erfare det jevne i seg selv og andre, og hvor målet med all oppdragelse bør være at barnet blir i stand til å erfare verden som den er, uten å bli bestemt av den. Vi er usikre på omdet i det hele tatt er mulig for pedagoger å skape mennesker, slik Rousseau nevner. HERRE JEMINI! Søren Kierkegaard uttrykte sin skepsis for det voksenskapte mennesket slik: Jeg taler helst med børn! thi om dem tør man dog håbe, at de kan blive fornuftsvæsener, men de, der er blevet det, Herre Jemini!

Om forfatterne: EINAR JUELL og MORTENSOLHEIM (t.h.) er seniorrådgivere i Utdanningsforbundet.

Cornelis Vreeswijk skrev den. Systembluesen. Den vesle visa med misantropisk tilsnitt. Men det er også mange før ham som har nynnet på samme melodi. Rousseau, Kirkegaard og Skjervheim, for å nevne et tilfeldig utvalg. Som et lite hjerte- sukk tenkte vi å kaste oss inn i denne bluesimprovisasjonen. De hadde kanskje et poeng, tenkerne før oss. La oss ta en titt på våre forfedres tristesser. En av barnehagelærernes tidlige forbilder var Jean-Jacques Rousseau. Selv i dag fremstår Rousseaus tanker omoppdrag- else som overraskende og moderne. Han understreket i sin pedagogikk de positive sidene av frihet: barn må ha frihet til å få utvikle sin kunnskap og sine evner, moral og etikk. Han proklamerte «barnas rettigheter» og protestertemot den altfor strenge og formelle undervisningen. Rousseau ville ha større fleksibilitet inn i oppdragelsen. Flere pedagoger på Rousseaus tid anså barn som mini- utgaver av voksne. Og et slikt litemenneske skulle gjennomen streng og rasjonell oppdragelse forberedes til å bli et stort og

Kierkegaard var ikke først og fremst opptatt av den andre,

66 | første steg nr 4 | 2014