Første Steg nr. 4-2014

REPLIKK JØRGEN FROST SVARER JON KAUREL Enten – eller-debatten omTRAS

Eller er debatten omTRAS også en både – og-debatt? Dette er en kommentar til Jon Kaurels kronikk om språkkartlegging i Prosjekt Oslobarnehagen i forrige utgave av Første steg. Kommentatoren føler seg uthengt av Kaurel.

KRONIKK

Språkkartlegging i Prosjekt Oslobarnehagen – om forsøk på styring av pedagogisk praksis Oslokommuneharvalgtåstyrebarnehagenesarbeidgjennompåleggom massekartlegging,men idengraddetfinnesbegrunnelserfordette,erde tendensiøseogtidvisufrivilligkomiske.Selvomdetkanfinnesstatistiske sammenhengermellomtidligspråkutviklingogsenere livsmestring,erdet litengrunntilåtroatutbredtbrukavTRAS-kartleggingervilgjørehverdagen forbyensbarnehagebarnbedre,menerkronikkforfatteren.

• Prosjektmandat Oslobarnehagen ( Mandatet –Ok, 2011), • Bystyremeldingnr.

1/2012Oslobarne- hagen:Øktkvalitetog styrket læringsarena ( Læringsmeldinga –Ok, 2012)og • Bystyremeldingnr.1/2013 Byrådetsstrategiforsosialmobi- litetgjennombarnehageogskole( Sos. mob.meldinga –Ok,2013a). I Mandatet presenteresvisjonen«Oslo- barnehagen– landetsbeste!»,ogmålet er«åstyrkekvaliteten ibarnehagenog spesieltstyrkebarnehagensomlærings- arena»(Ok,2011:2).Hvordandetteskal forstås, kommer frem i punkter som alle omhandler barns ferdighetsut- vikling, som:«Oslosbarn skal i større gradutvikle tilstrekkeligekunnskaper og ferdigheter før skolestart»,og«det er spesieltviktigatbarna tilegner seg grunnleggendenorskkunnskaper, slik

JONKAUREL (jon.kaurel@iped.uio.no)er

gåderesnærmestdogmatiskeinnstilling tilsammenhengenmellomspråkkartleg- ging,rapporteringogkvalitetsutvikling nærmereetterisømmene.Minpåstand eratProsjektOslobarnehagendreierseg merompolitisk (over)styringavbar- nehagelærerprofesjonen,ennomfaglig funderte tiltakog løsninger. Utgangspunktet forProsjektOslo- barnehagenkansporestilbaketilvåren 2010dadetbledetlystutetengasjement somprosjektleder foretbydelsovergri- pendeprosjekt iOslokommune (Ok). Måletvar«åutvikleenoslostandardfor innholdogkvalitet ibyenskommunale barnehager[og]styrkebarnehagensom læringsarena» (Ok,2010a).Påhøsten slappbyrådetpressemeldingen Oslo-

doktorgradsstipendiatvedUniversitetet iOslo.Hanforskerpåbarnesynog ideer ombarndom inorskbarnehagepolitikk etteratbarnehagenbledefinertsom utdanning (foto:MariusRustad).

barnehagen2011:Kvalitetsløftforbarnas beste ,derenkunne leseat«barns læring begynnerførskolestart.Ogbarnehagen eretviktig integreringstiltak». I tillegg bledetpåpektat«byrådetvilatOsloskal være i forkantmedåutviklekvaliteten iBarnehage-Norge».Utsagnethadde følgende begrunnelse: «Å beherske norskerheltavgjørende,dersombarna skal lykkesnårdebegynnerpå skolen. Byrådetsmåleratallebarnskalhagode norskferdigheterførsteskoledag.»(Ok, 2010b) MÅLOGBEGRUNNELSER Særligtredokumenterkansiesåtydelig- gjøreProsjektOslobarnehagensmålog begrunnelser:

Sist vinter ble det klart at alle kom- munale barnehager iOslo pålegges å brukespråkkartleggingsverktøyetTRAS (= T idlig R egistrering A v S pråkutvik- ling)påbarn somkankomme tilåha norskspråkligeutfordringerved skole- start.Veienfremmotdettepåleggethar ikkevært fri for innsigelserogdebatt. Jegønsker å visehvordanOslokom- mune forsøkerå legitimeredetkontro- versiellespråkkartleggingstiltaket,vedå

JØRGENFROST (jorgen.frost@isp.uio.no) er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, medlem avTRAS-gruppen og medforfatter av observasjonsmateriellet tilTRAS (privat foto).

Ill.:KarlRikardNygaard

46 | førstestegnr 3 | 2014



førstestegnr 3 | 2014 | 47

vikling), det vil si håndboken, er jeg selvfølgelig inhabil i saken, men jeg må – igjen og igjen – lese om debattanter i denne saken somikke taler omTRAS ut fra de premisser TRAS hviler på. HVATRAS IKKEER – OGER Det viktige vedTRAS er ikke å kartlegge på et ark alle barnas svakheter. TRAS er ikke uttrykk for læringsmål. TRAS er ikke tilrettelagt spesielt med sikte på barnmed norsk somandrespråk. TRAS er ikke lagt opp som et politisk redskap. TRAS er tuftet på fagkunnskap om typiske barns utvikling på de åtte om- råder som man kan fokusere på for å følge barnas utvikling. Fem av om- rådene er språkområder, og barn med minoritetsspråklig bakgrunn har også behov for å bli fulgt oppmed tiltak slik at barnehagen kan forvalte ansvaretmed å sikre at de lærer best mulig norsk.

Troverdighet som forfatter eller som debattør kan lett bli vanskelig å oppnå når en benytter ensidig argumentasjon eller ufine argumenter. I spørsmålet om språkkartlegging i Oslobarnehagen vil det etter min mening være uheldig å se ensidig på forholdet mellomspråkkart- legging, rapportering og kvalitetsutvik- ling. Man kan beklage seg over måter ting gjennomføres på og over detaljer i et konkret opplegg, men i det store perspek- tivet er det et samfunnsansvar å forvalte et samlet utdanningssystem på en slik måte at forskjeller i oppvekstbetingelser og utvikling best mulig blir møtt med konstruktive tiltak for å utjevne dem. I så måte har Oslo kommune tatt dette ansvaret alvorlig. Så blir spørsmålet omman har valgt de riktige løsningene. Som medforfat- ter til observasjonsmateriellet til TRAS (= T idlig R egistrering A v S pråkut-

Slike tiltak kan medvirke til at alle dissemange barn får en bedre integrer- ing i samfunnet og dermed et bedre livs- løp. De øvrige tre områdene er generelle utviklingsområder som er viktige som basis for alle barns videre utvikling. TRAS-skjemaet er heller ikke styr- ende for det generelle pedagogiske arbei- det i barnehagen. Når barnehagelæreren har satt seg inn i skjemaet og bruker det sammenmed egne kunnskaper, er skje- maet et hjelpemiddel til å bli mer sik- ker på at man ikke i det daglige arbeidet overser barn som trenger ekstra tiltak for å følge det som beskrives i fagkunn- skapen som typisk utvikling. I en større undersøkelse vi gjennomførte, fortalte barnehagelærerne at nettopp dettemed å kunne vurdere barns utvikling, er noe de synes er vanskelig. Når man bruker TRAS som basis for observasjon av utvikling, er det ikke bare

68 | første steg nr 4 | 2014