Første Steg nr. 4-2014

NYE BØKER

Erik Sigsgaard Respekt for barns og unges NEI Cappelen DammAkademisk 2014 ISBN 978-82-02-45065-6 184 sider, 299 kroner

Heller Reventlow- enn PISA-tenkning Han er kjent for sin skarpe og velformulertemotstandmot kjefting på og utskjelling av barn, og nå er han på banen igjen, med et krav om Respekt for barns og unges NEI .

oss den gode barnehagen. Hva er så en god barnehage? – Det er en barnehage der det er rom for barnas nei , fastslår han. –Når barn i fortvilelse roper, skriker, sparker og slår, skal vi selvsagt gjøre noe med det, men det skal også være rom for den typen atferd. For å si det slik: Et vanskelig barn er oftest et barn som har det vanskelig! Barns nei er det imidlertid imindre og mindre grad romfor, også i barnehagen: –Vi oppdrar våre barn til å si ja, ja, ja, og de ansatte fortelles at de ikke skal ytre seg kritisk om forholdene på arbeids- plassen. Varslere mister ofte jobben. TILHENGERAVREVENTLOW Sigsgaard er en av de kritiske stem- mene: –Derfor blir jeg fortalt at jeg er en dinosaur fra 1968. Jeg svarer nei, jeg er eldre enn somså, jeg er fra 1784. Det året skrev adelsmannenLudwigReventlow i instruksen for Brahetrolleborg skole at skolemesteren måtte avholde seg fra å bruke skjellsordmot barna, og de burde ikke gå på skolen mer enn én time per dag den første tiden, for at de ikke skulle «miste sin munterhed». Selv omhan spøkefullt avviser at han er en «68-er», så er han selvsagt likevel det. Det bekymrer ham at politikerne, støttet av et ganske så sementert profes-

GI ROMFORBARNSNEI Samtidig strever danske barnehage- lærere med akkurat det samme som de norske opplever, et sterkt press framyn- dighetene om bruk at tester og kartleg- ginger i den hensikt å gjøre barnehagen til en førskole, med vekt på skole – og bakom ligger PISA (= Programme for International Student Assessment). Danske politikere ønsker en barnehage der barna oppdras til å bli elever. Dette er en utvikling Sigsgaard er sterkt imot. Han mener at dagens danske politiske polemikk omhva barnehage og skole bør være, avslører klare tendenser til enmer autoritær pedagogikk. –Barnehagelærerne ser seg ikke som undervisere, de har en annen kultur. Imidlertid ser vi at barnehagelærere som blir satt til det vi her i Danmark kaller barnehageklasseledere, altså ledere av en slags førskole, presses i retning av å identifisere seg med lærerne i folke- skolen heller enn med sine kolleger i barnehagen, sier han. Den utviklingen Sigsgaard skisserer, er ikke den som etter hans mening gir

Erik Sigsgaard viser i sinnye bok Respekt for barns og unges NEI blant annet til en undersøkelse der det framgår at ca 30 prosent av danske foreldre ikke vil at barna deres skal bli kjeftet på i barne- hagen. Det synes han er oppløftende mange, for det er ikke mange år siden nesten ingen foreldre ville sagt det samme. – Jeg tror tendensen er at flere og flere foreldre ikke vil at barna deres skal bli kjeftet på, og at flere og flere foreldre lytter til barna sine, de spør hva barna vil, i stedet for bare å bestemme, sier Sigsgaard til Første stegs redaktør. – Flere og flere barnehager skriver i stillingsannonsene sine at her er kjefting på barna ikke akseptert. Det er flott! Flere og flere jobbsøkende barne- hagelærere undersøker også omkjefting og utskjelling forekommer i de barne- hagene de søker jobb i, og de vurderer om de vil ta jobben ut fra de svarene de finner. Så vi sermed andre ord tendenser til enmer demokratisk pedagogikk, sågar sterke tendenser, sier han.

70 | første steg nr 4 | 2014