Prmotionsfesten_1929
45 jeg blev et slags »skolelys«. En lykkelig skjæbne h a r dog latt mig komme nogenlunde uskad t over det. Exam en artium absolverte jeg i 1872 med et resu ltat som vistnok svarte til skolens forvent ninger. Selv hadde jeg heldigvis selvkritik nok til deri at se et re sultat av skolefliden, ikke av nogen særdeles evner. Den altid spøkefulde gammeldags andeneksam en absolverte jeg sommeren 1873 på lignende tilfredsstillende måte. I dette år hadde jeg gan ske visst, som sig hø r og bør, drevet dank til like ind under eks am en; men tilfældet, velvilje fra professorernes side og lidt usky l dig bluff fra m in egen hjalp mig hæderfuldt igjennem. Det ju rid iske studium , som jeg straks efter begyndte, tok jeg derimot helt fra først av alvorlig. Og et gunstig tilfælde spillet mig allerede i m it første semester i hænderne en av Ørsteds g rund læggende avhandlinger i Eunom ia. Jeg så av den at der var en langt, langt højere himmel over ju risp rudensen end jeg endnu kunde skim te i systemets lærebøker. Den obligate ørkenvandring i de 3 — 4 første ju rid iske semestre blev mig derfor en forholdsvis smertefri overgang. Og bakefter blev jeg med liv og sjæl virkelig ju rist. Hvilket dog ikke forh ind ret mig i at dyrke også fremmede guder. S tatsøkonom ien, som var et ubetydelig bifag, vakte m in interesse i den grad at jeg ofret det den mangedobbelte tid frem for mine studiefæller. Og denne interesse h a r ho ldt sig hos mig gjennem hele livet, selvfølgelig til adskillig men for ju risten i mig. I det hele blev vel m it studium ret uregelmæssig fordelt på de mange discipliner; jeg læste nemlig så godt som uten m anuduk tø r og h a r herved, litet moden som jeg var, utvilsom t spildt megen tid. Ikke desto m indre fremstillet jeg mig allerede høstsemestret 1876 til ju rid isk eksamen og med et resultat som overgik mine dristigste forhåpninger. Svage tank e r om derefter kun at kaste mig over statsøkono mien — f. eks. for at bli bankm and — blev hurtig overvundet av min endnu sterkere tilbøjelighet for ju risprudensen. Helst hadde jeg villet bli v idenskapsm and. Men ikke så jeg der nogen vej frem for mig, og ikke hadde jeg videre tro på mine evner i den ret ning. Jeg kunde nok h a en viss analy tisk-kritisk evne; men for det syntetisk-konstruktive, som allerede da var tidens løsen, m ang let jeg de tilstrækkelige gaver. Så valgte jeg da sakførervejen og fik i overensstemmelse hermed m in praktisk-ju rid iske utdannelse
Made with FlippingBook