SKYDDA - Sikker arbeidsplass

En rapport om holdninger og bruk av personlig verneutstyr i industribransjen.

En rapport om holdninger og bruk av personlig verneutstyr i industribransjen. SIKKER ARBEIDS- PLASS

INNHOLD 3

KAPITTEL 1 - Nulltoleranse for arbeidsulykker

4

KAPITTEL 2 - ULYKKER OG UTFORDRINGER

6 Problematikken rundt skader 8 Hovedfunn i undersøkelsen 10 Fem råd for bedre sikkerhet og færre ulykker på arbeidsplassen 12 Intervju Nymo

16 KAPITTEL 3 - PERSONLIG VERNEUTSTYR 18 5 innsikter 20 Hovedfunn i undersøkelsen 24 Fem råd for rutiner og bruk av personlig verneustyr 26 Intervju CAN 30 KAPITTEL 4 - ROLLER, ANSVAR OG KUNNSKAP 33 4 innsikter 34 Hovedfunn i undersøkelsen 38 Fem råd for kunnskap og ansvar 40 Intervju Jøtul 44 KAPITTEL 5 44 Om Skydda 46 Intervju Aktiv HMS 50 Intervju: Klemulykken forandret Fredriks liv

OM INDUSTRIRAPPORTEN Skydda Norge jobber hver eneste dag for at norske industriarbeidere skal komme uskadd hjem fra arbeid. For å gjøre en best mulig jobb trenger vi å vite mest mulig om hva slags utfordringer arbeidere og ledelse møter i hverdagen. I august 2019 utførte vi og SIFO Kantar en omfattende undersøkelse blant arbeidere og verneombud for å kartlegge sikkerhetskultur, ulykker, kunnskap og bruk av verneutstyr i industrisektoren. Resultatet kan du lese mer om på de kommende sidene.

KAPITTEL 1: INNLEDNING 3

VI HAR NULLTOLERANSE FOR ARBEIDSULYKKER

I Skydda Norge har vi èn oppgave: å holde arbeidere i industri- og byggenæringen trygge på jobb.

Denne omfattende undersøkelsen vi i Skydda har foretatt blant arbeidere og verneombud i norsk industri, viser at vi fortsatt har en stor jobb å gjøre. Praktisk, men ikke minst holdningsmessig må mye skje for å møte vår visjon om nulltoleranse for arbeidsulykker. For dårlig opplæring, manglende kunnskap og «Dette er unødvendig. Jeg skal bare...»-holdning er konkrete utfordringer sommå løses for at vi skal få et tryggere jobbmiljø på norske industriarbeidsplasser i fremtiden. Det er et stort tankekors at hele 74 % av de spurte arbeiderne i undersøkelsen har sett-, hørt om- eller vært direkte involvert i en ulykke på arbeidsplassen. For å ta noen steg nærmere nullvisjonen, har vi utviklet Skyddakonseptet. Dette er et unikt konsept der vi utfører en nøyaktig behovsanalyse hos virksomheter innenfor industri og bygg- og anlegg. Der bruker vi vår dype kompetanse til å finne riktige kurs og produkter somgjør hverdagen enklere, sikrere og mer lønnsom.

VEGARD AUNE DAGLIG LEDER I SKYDDA NORGE AS

ULYKKER OG UTFORDRINGER

37 5 I 2018 DØDE 37 MENNESKER PÅ NORSKE LANDBASERTE ARBEIDSPLASSER. DØDSFALL I INDUSTRIEN

I 2018 døde 37 mennesker på norske landbaserte arbeidsplasser. Det vil si at vi hadde i snitt over 1,4 dødsfall hver 2. uke. Av disse har fem dødsfall vært direkte knyttet til industrinæringen. Industrien er generelt en næring med mange registrerte skader og ulykker, og de fleste ulykkene skjer i forbindelse med bruk og vedlikehold av maskiner og utstyr.

(Kilde: www.arbeidstilsynet.no)

KAPITTEL5: OM SKYDDA 5

KAPITTEL 2: ULYKKER OG UTFORDRINGER

1,4 DØDSFALL HVER 2. UKE

KAPITTEL

PROBLEMATIKKEN RUNDT SKADER

1. Statistikk viser at arbeidsulykker og dødsfall i industribransjen er en utfordring.

2. Verneombud og industriarbeidernes oppfatning om sikkerhet på arbeidsplassen skiller seg signifikant fra hverandre. Industriarbeidere mener arbeidsgivere ikke prioriterer sikkerhet og arbeidernes manglende kunnskap, mens verneombud mener utfordringen ligger i for få risikoanalyser og arbeideres uforsiktighet.

3. Hovedutfordring er holdninger, sløvhet og slurv knyttet til bruk av verneutstyr.

* Henviser til tall fra spørsmål stilt til 415 industriarbeidere i industribransjen, august 2019. ”Har du selv eller noen på arbeidsplassen din hatt en ulykke eller et uhell?”

KAPITTEL5: OM SKYDDA 7 KAPITTEL 2: ULYKKER OG UTFORDRINGER 7

74 %

AV DE SPURTE ARBEIDERNE I UNDERSØKELSEN HAR SETT-, HØRT OM- ELLER VÆRT DIREKTE INVOLVERT I EN ULYKKE PÅ ARBEIDSPLASSEN. *

RESULTAT

8

HOVEDFUNN I UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen viser at 75% av industriarbeidere og 92% av verneombudene har sett-, hørt om- eller vært involvert i en ulykke på arbeidsplassen.

HAR DU SELV ELLER NOEN PÅ ARBEIDSPLASSEN DIN HATT EN ULYKKE ELLER ET UHELL?

64%

Industriarbeidere

53%

Verneombud

41%

32%

25%

21%

12%

0%

8%

Ja, jeg har sett andre på arbeidsplassen min oppleve en ulykke eller uhell

Ja, jeg har hørt om andre som har hatt en ulykke eller uhell, men har ikke sett dette selv

Ja, meg selv

Nei

Vet ikke

ÅRSAKER TIL AT VERNEUTSTYR IKKE BRUKES

2 Holdninger

3 Vaner

1 Stress

KAPITTEL5: OM SKYDDA 9 9 KAPITTEL 2: ULYKKER OG UTFORDRINGER

2 3 Verneombudene mener de ansatte har en for dårlig holdning til HMS og bruk av verneutstyr. Arbeidstakerne selv mener de har for lite fokus på sikkerhet, og slurver på tross av tilstrekkelig kunnskap. Undersøkelsene viser at repeterende oppgaver er sløvende, og medfører økt risiko for at ulykker inntreffer. Det pekes også på at sikkerhet kan bli nedprioritert grunnet kostnader og nedskjæringer. Samtidig skaper tidspress farlige situasjoner. Språkproblemer grunnet bruk av utenlandsk arbeidskraft, samt slitt utstyr pekes også på som en utfordring.

Vi stilte spørsmål til 415 industriarbeidere i industribransjen: HVA TENKER DU ER DEN STØRSTE UTFORDRINGEN FOR Å FÅ TIL TRYGGE ARBEIDSPLASSER I INDUSTRIEN?

Vi stilte spørsmål til 200 verneombud i industribransjen: HVA TENKER DU ER DEN STØRSTE UTFORDRINGEN FOR Å FÅ TIL TRYGGE ARBEIDSPLASSER I INDUSTRIEN?

18% For liten kunnskap om risikoene som finnes på arbeidsplasser blant industriarbeidere

4% Vet ikke

17% For liten kunnskap om risikoene som finnes på arbeidsplasser blant industriarbeidere

18% Vet ikke

28% Annet

9% For liten kunn- skap om risikoer som finnes på arbeidsplasser blant sjefer

10% For liten kunn- skap om risikoer som finnes på arbeidsplasser blant sjefer

12% Annet

12% At ansatte sjelden bruker personlig verneutstyr 6%

10% Det gjøres for få risikoanalyser

At selskaper/arbeidsgivere ikke prioriterer sikkerhet høyt nok

19% At selskaper/arbeidsgivere ikke prioriterer sikkerhet høyt nok

10% Det gjøres for få risikoanalyser

4 4% For lite opplæring om personlig verneutstyr

9% At ansatte sjelden bruker personlig verneutstyr

6% For lite opplæring om personlig verneutstyr

Industriarbeidere mener at arbeidsgivere ikke prioriterer sikkerhet høyt nok. De mener vedlikehold nedprioriteres og at krav ikke blir fulgt opp. Stadige nedskjæringer og økt tidspress gir travlere hverdager, noe som igjen fører til større fare for ulykker.

10

FEM RÅD FOR BEDRE SIKKERHET OG FÆRRE ULYKKER PÅ ARBEIDSPLASSEN

KAPITTEL 2: ULYKKER OG UTFORDRINGER

11

Sikre kontinuerlige og gode risikoanalyser på arbeids- plassen Velg riktig verneutstyr til hver enkelt arbeidsoppgave

1

2

Gi industriarbeidere bedre opplæring i bruk av verneutstyr

3

4

Sikre gode rutiner på kontroll og godkjenning av verneutstyr

Fokuser på holdninger og rutiner i hverdagen

5

12

” Det er langt over 1000 dager siden vi hadde siste fraværsskade.

Foto: ©NYMO

INTERVJU NYMO

13

”Alle skal komme trygt hjem fra jobben OFFSHOREBEDRIFTEN AS NYMO HAR NULLTOLERANSE FOR SKADER PÅ JOBB:

- Vår filosofi er at hvert prosjekt skal gjennomføres uten skader på mennesker, miljø og utstyr, forklarer HMS-ansvarlig Bjørnar Birkedahl i offshoreselskapet AS Nymo.

Selskapet er en veletablert aktør innen offshore- og konstruk- sjonsbransjen, og har en null-filosofi knyttet til skader og ulykker på arbeidsplassen. Nymo arbeider i en bransje hvor arbeidsoppgaver ofte utføres i høyden og på store, komplekse strukturer. HMS-leder Birkedahl forklarer at selskapet har definert tre faremomenter som de viktigste; arbeid i høyden, fallende gjenstander og fall eller snubling - såkalte “slips, trips and falls”. Selskapet har også definerte områder hvor de ansatte skal bruke personlig verneutstyr. - Det er langt over 1000 dager siden vi hadde siste fraværs- skade og over 300 dager siden siste skade som krevde medis- insk behandling. Ved arbeid i høyden hvor det ikke kan bygges stillas er det et absolutt krav med fallsikringsutstyr, påpeker han. - Hvert kalenderår definerer vi konkrete mål for HMS-arbeidet vårt, og registrerer resultatene, understreker HMS-sjefen. LANG ERFARING AS Nymo ble etablert i 1946 og var i utgangspunktet en fabrikk som skulle lage peiser og ovner. 1956 ble selskapets aksjer overtatt av rederfamilien Ugland. Hensikten med å overta verkstedet var å fremstille spesielle gjenstander og reservede- ler til egne skip, og å gi fartøy-ingeniører nødvendig verksted- praksis for deres sertifisering.

Lenge var hovedvirksomheten skipsreparasjon, men da det norske oljeeventyret startet på 1960-tallet var Nymo med fra begynnelsen. I 1966 ble en av de første oljeplattformene til Nordsjøen ombygd hos Nymo. Siden 1990-tallet har Nymo stort sett vært en ren offshore- bedrift og i dag har selskapet på Sørlandet mer enn 25 års erfaring med bygging av drilling moduler, rigger og faste plattformer samt bygging av undervannsinstallasjoner.

INTERVJU NYMO

14

- ALLE SKAL KOMME TRYGT HJEM I dag må alle som skal besøke - eller jobbe - i AS Nymo minimumgjennomgå en web-basert HMS-opplæring. Det blir også gjennomført “kjentmannsrunde”, for å bli fortrolig med utstyr og maskiner, hvilke faremomenter som finnes og hvor rømningsveier befinner seg. - Vi er opptatt av et robust og godt HMS-system som skal ivareta alle ansatte og besøkende. Vi er gode på å ta vare på hverandre slik at vi på den måten minsker sannsynligheten for at skader skjer. Vårt motto er at alle skal komme trygt hjem etter endt arbeidsdag, forklarer Birkedahl. Han understreker nødvendigheten av å rapportere inn alt av relevant informasjon som kan bidra til en tryggest mulig arbeidsplass. - Det er viktig at vi har et system hvor ulykker, nestenulykker og observasjoner blir regis- trert og saksbehandlet. Dette er en av kildene til å se hva som skjer i bedriften. Ut fra disse opplysningene kan vi rette fokus på de viktige sakene for å forbedre HMS hos Nymo. Alle vår ansatte har stort fokus på at ingen skader skal skje - verken med seg selv eller en kollega, avslutter HMS-lederen.

NYMO Bransje: Olje- og gass Ansatte: 230

NYMO er et ingeniør-, anskaffelses- og konstruksjonsselskap i olje- og gassindustrien. Selskapet ble etablert i 1946 og er heleid av J.J. Ugland i Grimstad. AS Nymo har tre avdelinger i henholdsvis Vikkilen og Fjære i Grimstad, og Eydehavn i Arendal.

INTERVJU NYMO

15

16

PERSONLIG VERNEUTSTYR

Når Skydda spør industri- arbeiderne om de alltid bruker personlig verneutstyr under risikoarbeid i løpet av arbeidsdagen, svarer nesten alle at dette alltid eller delvis blir brukt. Dette står i kontrast til hva verneombud mener.

KAPITTEL 3 PERSONLIG VERNEUTSTYR 17

KAPITTEL 03

18

PERSONLIG VERNEUTSTYR

KAPITTEL 3: PERSONLIG V RNEUT TYR

19

KAPITTEL5: OM SKYDDA 19

5 INNSIKTER FOR RUTINER OG BRUK AV PERSONLIG VERNEUTSTYR

60% av industriarbeiderne er IKKE sikre på at ansatte har riktig verneutstyr på arbeidsplassen.

1

Kun halvparten av industriarbeidere og verneombud mener at ansatte ALLTID bruker verneutstyret sitt.

2

Årsaken til at du ikke bruker verneutstyret ditt, er hovedsakelig at du ikke ser noen risiko, og at det er vanskelig å ta med seg. Stress, slapphet og dårlige vaner er andre, viktige årsaker til mangelfull bruk av verneutstyr. Drøyt halvparten av de spurte oppgir at det er klare rutiner i forbindelse med testing av verneutstyr.

3

4

5

RESULTAT

20 20

RESULTAT AV UNDERSØKELSEN 60% av industriarbeiderne føler seg trygge på at ansatte på arbeidsplassen bruker riktig personlig verneutstyr.

5% Nei

1% Vet ikke

Vi stilte spørsmål til 415 industriarbeidere i industribransjen: FØLER DU DEG TRYGG PÅ AT ALLE ANSATTE PÅ ARBEIDSPLASSEN DIN HAR RIKTIG PERSONLIG VERNEUTSTYR FOR ARBEIDSDAGEN SIN?

60% Helt enig

34% Ja, delvis

Vi stilte spørsmål til 415 industriarbeidere i industribransjen: BRUKER DE ANSATTE ALLTID PERSONLIG VERNEUTSTYR UNDER DE FORSKJELLIGE RISIKOFAKTORENE I LØPET AV ARBEIDS- DAGEN? 1% Aldri 5% Av og til

Vi stilte spørsmål til 200 verneombud i industribransjen: BRUKER DE ANSATTE ALLTID PERSONLIG VERNEUTSTYR UNDER DE FORSKJELLIGE RISIKOFAKTORENE I LØPET AV ARBEIDS- DAGEN?

3% Vet ikke

4% Vet ikke

50% Alltid

49% Ja - alle bruker alltid sitt personlig verneutstyr

40% Som oftest

48% Som oftest

KAPITTEL5: OM SKYDDA 21 21 KAPITTEL 3: PERSONLIG VERNEUTSTYR

48% av verneombudene mener at de ansatte ikke bruker tilstrekkelig personlig verneutstyr gjennom arbeidsdagen.

Vi stilte spørsmål til 415 industriarbeidere og 200 verneombud i industribransjen: HVORFOR BRUKER IKKE DE ANSATTE ALLTID PERSONLIG VERNEUTSTYR UNDER DE FORSKJELLIGE RISIKOFAKTORENE I LØPET AV ARBEIDSDAGEN?

Verneombud

Industriarbeidere

Det er vanskelig å vite hvilket verneutstyr man trenger for forskjellige oppgaver

De ser ingen store risikoer med det

Prisen - bra personlig verneutstyr er dyrt

Det er slitsomt å bære med seg alt verneutstyret

Verneutsty- ret er stygt

De vet ikke hvordan de skal bruke det personlige verneutstyret

Annet

Vet ikke

«INGEN STOR FARE Å DROPPE PERSONLIG VERNEUTSTYR I ENKELTE RISIKOSITUASJONER»

50% av industriarbeiderne bruker ikke sitt personlige verneutstyr fullt ut. Likehetstrekkene mellom disse arbeiderne er at de jobber i mindre bedrifter, er mer usikker på hvordan utstyret skal brukes og har sjeldnere fått opplæring i bruk av personlig verneutstyr.

RESULTAT

22

Årsaker til at verneutstyr ikke brukes 1 Stress

«Det er litt vanskeligere å jobbe med

verneutstyr på, og det tar ekstra tid å ta det på.»

2 Holdninger

«Jeg gidder ikke bruke verneutstyr»

3 Vaner

«Hvorfor skal jeg bruke verneutstyr?»

Årsakene til hvorfor industriarbeidere ikke bruker personlig verneutstyr er mange og sammensatte. Hovedårsaken er at arbeiderne ikke ser noen større risikoer ved å la være. For mange er det slitsomt å bruke verneutstyr, samtidig som utstyret gjør det vanskeligere å gjennomføre jobben. Mange oppgir de synes det er vanskelig å vite hvilket verneutstyr man trenger for de forskjellige oppgavene.

KAPITTEL5: OM SKYDDA 23 23 KAPITTEL 3: PERSONLIG VERNEUTSTYR

Vi stilte spørsmål til 414 industriarbeidere i industribransjen: ER DET KLARE REGLER OG RETNINGSLINJER FOR HVORDAN PERSONLIG VERNEUTSTYR SKAL TESTES PÅ ARBEIDSPLASSEN DIN?

Vi stilte spørsmål til 200 verneombud i i ndustribransjen:

ER DET KLARE REGLER OG RETNINGSLINJER FOR HVORDAN PERSONLIG VERNEUTSTYR SKAL TESTES PÅ ARBEIDSPLASSEN DIN?

Nei 28 %

Vet ikke 3 %

Ja 72 %

Nei 40 %

Ja 58 %

Verneombudene deler i stor grad industriarbeidernes virkelighetsoppfatning. De peker også på at arbeiderne ikke ser noen stor risiko ved å la være og bruke verne- utstyr, at det er slitsomt å bære med seg, samt at det er vanskelig å vite hvilket verneutstyr man trenger for de ulike oppgaver. Er det klare regler og retningslinjer for hvordan personlig verneutstyr skal testes på arbeidsplassen din?

24

FEM RÅD FOR RUTINER OG BRUK AV PERSONLIG VERNEUSTYR

25

KAPITTEL 3: PERSONL G VENEUT T R

KAPITTEL5: OM SKYDDA 25

Alle som bruker personlig verneutstyr behøver opplæring og veiledning om hvordan utstyret skal brukes og hvordan det fungerer.

1

Still krav til arbeiderne om bruk av rett personlig verneutstyr. Innarbeid sikkerhetsrutiner somgjør at arbeiderne til enhver tid bruker riktig personlig verneutstyr til rett arbeidssituasjon.

2

3

Les alltid bruksanvisning for hvordan verneutstyret skal brukes og lagres.

Kontroller verneutstyr regelmessig. Sikkerheten svekkes om verneutstyr har passert «best før» - dato eller har defekte komponenter

4

Tilpass alltid verneutstyr til bruker. Alle industri- arbeidere skal ha mulighet til å prøve ut verne- utstyret slik at man sikrer rett passform og optimal beskyttelse

5

26

” Vi jobber i så ekstreme miljøer, at kravene til sikkerhet også er ekstreme. Vi er avhengig av partnere som Skydda for å takle dette.

INTERVJU CAN

27

”Det er mitt ansvar å sørge for at ansatte er trygge LARS ERIK BERNTZEN ER DAGLIG LEDER I TILKOMSTSELSKAPET CAN AS:

Ved hjelp av tau, seler og klatreteknikk utfører tilkomstselskapet CAN AS service og reparasjoner på “umulige” steder - i all slags vær.

VIKTIGE EGENSKAPER

det nivået vi i CAN krever.

- Fallskjermjegere og metnings- dykkere, som er trent til å hoppe i fallskjerm og dykke, samtidig som de er godt vant med å gjennomføre operative jobber i små team under tøffe forhold, har mange av de egenskapene vi verdsetter. Samtidig må vi også ha solid fagkompetanse og ingeniørkunnskap i våre team, poengterer den daglige lederen. - Våre ansatte vet at livet deres beror på at utstyret er ”top-notch” og som sjef er det mitt ansvar å sørge for at de er trygge. I den sammenhengen er Skydda en aktør og samarbeids- partner jeg stoler på og kan gå god for. Kompetansen og kvaliteten er på

HAR ALLTID EN PLAN B Når det er trangt og kronglete, da kommer CAN-arbeiderne seg best fremmed tau. Alt av utstyr er nøye kontrollert både før jobben og daglig under utførelsen. Det er høyt fokus på HMS, noe som kommer veldig klart frem i arbeidet som blir gjennomført. Til tross for ekstreme arbeidsmiljøer, har CAN aldri opplevd alvorlige ulykker de siste 25 årene. Det til- skriver Berntzen en kompromissløs tilnærming til sikkerhet. - Vi er høyt oppe og langt nede. Det kan være å utbedre sprekkdannelser i plattformbein 120 meter opp i lufta

I Norge har CAN sitt utspring fra et lite miljø av klatrere og spesial- soldater fra Kristiansand på slutten av 1980-tallet som gradvis gjorde hobbyen til et levebrød. CAN har sitt utspring fra et fransk selskap og bokstavene i navnet står for Corde A Noeuds - som betyr «knute på tau». Det refererer til at fjellklatrere alltid knyter en knute nederst på tauet de bruker, og sier samtidig noe om hva slags folk som jobber i bedriften som bidrar til at det “umulige” blir mulig. Lars Erik Berntzen har selv militær bakgrunn fra Forsvaret, noe som var av stor betydning i oppbyggingen av selskapet.

28

- MÅ LEVERE PÅ HØYESTE NIVÅ Jan Asle Espeland, regionsansvarlig for Skydda på Vestlandet, ser stor verdi av å ha en aktør av CANs kaliber med på laget. - De er et selskap i verdensklasse innenfor sin sektor. Det gjør at vi i Skydda også må levere på høyeste nivå for å tilfredsstille deres krav til arbeidssikkerhet. Sammen utgjør vi et knallsterkt og spennende lag med kjempepotensial innenfor industriell sikkerhet, understreker Espeland.

eller sveiseoppdrag 70 meter ned i enorme oppdrettsanlegg langt til havs. Marginen for å gjøre feil under slike omstendigheter er ikke- eksisterende, og konsekvensene ditto store, forklarer CAN-sjefen. Sammensetningen av teamet med faglærte operatører tilpasses hvert enkelt prosjekt - alltid med fokus på sikkerhet og effektiv gjennomføring. - Det gjennomføres svært detaljert risikovurdering og vi er alltid trent på å utføre en plan B hvis noe uforut- sett skulle oppstå. Alt dreier seg om detaljer når du henger i høyt oppe i lufta. I felten jobber vi eksempelvis alltid på to tausystemer slik at vi er rigget med dobbel sikkerhet, sier Berntzen.

FOTO: CAN AS/ Skydda Norge AS.

Foto: Til venstre Lars Erik Berntzen, daglig leder i CAN AS, til høyre Jan Asle Espeland, Regions- ansvarlig i Skydda Norge AS.

KAPITTEL5: OM SKYDDA 29 INTERVJU C N 29

CAN AS Bransje: Olje- og gassindustri Antall ansatte: 93

Bruker tau, seler og klatreteknikk for å utføre arbeid på vanskelig tilgjengelige steder. Sammensetningen av teamet tilpasses hvert enkelt prosjekt – alltid med fokus på sikker- het og effektiv gjennomføring. Etablert i 1993. Kontor på Forus utenfor Stavanger.

Foto: CAN AS. Ved hjelp av tau, seler og klatreteknikk utfører tilkomstselskapet CAN AS service og reparasjoner på “umulige” steder - i all slags vær.

30

ROLLER, ANSVAR OG KUNNSKAP Vår undersøkelse viser at industriarbeidere og verneombudene legger det største ansvaret for sikkerhet på verneombudet. Dette er i tråd med gjeldende regelverk. Produksjons- og verkstedledere har også en nøkkelrolle. Industriarbeiderne mener også at de selv er viktig premissleverandører for hva slags verneutstyr som tas i bruk på arbeidsplassen.

KAPITTEL5: OM SKYDDA 31 KAPITTEL4: ROLLER, ANSVAR OG KUNNSKAP 31

KAPITTEL 04

ROLLER, ANSVAR OG KUNNSKAP 32

KAPITTEL4: ROLLER, ANSVAR OG KUNNSKAP

33

4 INNSIKTER

ROLLER, ANSVAR OG KUNNSKAP

Verneombud har hovedansvar for innkjøp og bruk av personlig verneutstyr. I tillegg har produksjons- og verkstedledere en viktig rolle. Industri- arbeiderne ser på seg selv som den viktigste beslutningstakeren etter verneombud. Kun 65% av industriarbeiderne mener de jobber aktivt med å forbedre det fysiske arbeidsmiljøet. Tilsvarende andel av verneombudene er 80%. En stor andel av begge grupper føler at det ikke er noen fullt utviklet sikkerhetskultur på arbeids- plassen deres.

1

2

Nær halvparten av industriarbeiderne sier de aldri har fått opplæring i bruk av verneutstyr, eller kun har fått opplæring på ansettelsestidspunktet.

3

En betydelig andel av de spurte, omtrent 15 - 25%, mener de ikke har tilstrekkelig kunnskap om personlig verneutstyr.

4

34

RESULTAT AV UNDERSØKELSEN Roller, ansvar og kunnskap

Vi stilte spørsmål til 200 verneombud i industribransjen: HAR DU TILSTREKKELIG KUNNSKAP OM PERSONLIG VERNEUTSTYR?

Vi stilte spørsmål til 415 industriarbeidere i industribransjen: HAR DU TILSTREKKELIG KUNNSKAP OM PERSONLIG VERNEUTSTYR?

9% Vet ikke

15% Nei

17% Nei

85% Ja

74% Ja

Vi stilte spørsmål til 200 verneombud i industribransjen: HAR INDUSTRIARBEIDERNE I SELSKAPET TILSTREKKELIG KUNNSKAP OM PERSONLIG VERNEUTSTYR?

Vi stilte spørsmål til 415 industriarbeidere i industribransjen: HAR DINE KOLLEGAER TILSTREKKELIG KUNNSKAP OM PERSONLIG VERNEUTSTYR?

2% Vet ikke

23% Vet ikke

17% Nei

!" #$%& 81% Ja

67% Ja

10% Nei

KAPITTEL4: ROLLER, ANSVAR OG KUNNSKAP

35

Vi stilte spørsmål til 415 industriarbeidere i industribransjen: HVOR OFTE FÅR DU OPPLÆRING OM PERSONLIG VERNEUTSTYR?

16% Aldri

27% Flere ganger pr år

25% Kun da jeg begynte i selskapet

32% En gang per år

87 % prosent av verneombudene i industrisektoren mener de har nok ressurser til å skape en tryggere arbeidsplass.

Sikkerhetskultur

Industriarbeider

Verneombud

81%

65%

”VI JOBBER AKTIVT MED DET FYSISKE ARBEIDS- MILJØET FOR Å FOREBYGGE ULIKE TYPER SKADER OG FYSISK DÅRLIG HELSE ”. Vi spurte 415 industriarbeidere og 200 verneombud i industribransjen, hvor enige er dere i påstanden:

29%

18%

6% 2% 1%

Helt enig

Delvis enig Ikke enig i det hele tatt

Vet ikke

36 RESULTAT

Ansvarsfølelse

Hvem har i praksis mest å si om hvilket personlig verneutstyr ansatte har i selskapet?

Industriarbeider

Annen

Industriarbeideren selv

Produksjons- og vekstedledere

Sikkerhetsingeniører og bedriftshelsetjeneste

Innkjøpsorganisasjon i administrasjonen

Innkjøpsansvarlig for personlig verneutstyr

Verneombud

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70%

Verneombud

Annen

Industriarbeideren selv

Produksjons- og vekstedledere

Sikkerhetsingeniører og bedriftshelsetjeneste

Innkjøpsorganisasjon i administrasjonen

Innkjøpsansvarlig for personlig verneutstyr

Verneombud

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70%

KAPITTEL5: OM SKYDDA 37 KAPITTEL 4: ROLLER, ANSVAR OG KUNNSKAP

37

Vi stilte spørsmål til 200 verneombud i industribransjen: TENKER DU AT DU HAR NOK MANDAT OG RESSURSER SOM VERNEOMBUD TIL Å SKAPE EN TRYGGERE ARBEIDSPLASS? ´

1% Vet ikke

12% Nei

87% Ja

38

FEM RÅD ROLLER, ANSVAR OG KUNNSKAP

KAPITTEL5: OM SKYDDA 39 KAPITTEL4: ROLLER, ANSVAR OG KUNNSKAP 39

Utnevn egne grupper med ansvar for sikkerheten. Gruppen bør inneholde representanter fra flere avdelinger og nivåer for å skape en bred forståelse og sterk forankring. Kvalitetssikre at alle medarbeidere får relevant og kontinuerlig opplæring i arbeidsmiljø- og sikker- hetsrutiner. Dette gir en sterk kultur som tar sikkerhet på alvor. Skap gode daglige rutiner for sikkerhet. Involver medarbeiderne i risikoanalyser og bygg engasjement rundt temaer gjeldende arbeidsplass og personlig verneutstyr. Gi de ansvarlige rette forutsetninger For trygge og gode arbeidsplasser forutsettes det at de ansvarlige og arbeiderne har god kompetanse, tydelige rutiner, samt tid og ressurser til å fokusere på sikkerhet og riktig verneutstyr. Gjør det enkelt å velge rett utstyr. Bruk gode, synlige og enkle instruksjoner på arbeidsplassen som beskriver risiko og hvilket verneutstyr som skal brukes.

1

2

3

4

5

INTERVJU JØTUL

40

” Strakstiltak og kortsiktig arbeid er ikke det som forårsaker en skadefri hverdag.”

Foto: ©Jøtul

INTERVJU JØTUL

41

”Brenner for trygghet på jobben JØTUL AS HAR PRODUSERT PEISER OG ILDSTEDER SIDEN 1853:

- Vi er på vårt historiske laveste sykefravær, sier Anne Løkkeberg, HMS-ansvarlig i peisprodusenten Jøtul. Industribedriften har holdt det gående i 166 år.

Jøtul er landets største produsent av ild¬steder og peisinnsatser og ble etablert allerede i 1853. 166 år etter at selskapet så dagens lys, kan de nå skilte med sitt laveste sykefravær noensinne- takket være systematisk satsing på helse, miljø og sikkerhet (HMS). - HMS-arbeidet ved Jøtul består av langsiktige og kontinuerlig aktiviteter og handlingsplaner, forklarer HMS-ansvarlig Anne Løkkeberg.

- Strakstiltak og kortsiktig arbeid er ikke det som forårsaker en skadefri hverdag. Derimot er langsiktige planer, opprettholdelse av måltall, involvering og forebygging nøkkelfaktorer som vi jobber etter. Fortløpende rapportering av hendelser øker bevissthet og engasjement rundt det som skjer oss daglig, forklarer hun. BRUKER RYDDIGHETSVERKTØY Implementering av orden- og ryddighetsverktøyet 5S fra Lean Manufacturing, har vært et viktig steg på veien for å eliminere uønskede hendelser, og skader. - Med fokus på en ryddig og oversiktlig arbeidsplass samt bruk av riktig verktøy, ønsket vi å redusere uønskede hendelser og farer, fremfor effektivitet som opprinnelig er hensikten. Gjennommåned- lig 5S revisjoner knyttet til orden og ryddighet, har fokuset forblitt på HMS og forbedringer, sier HMS-lederen. ENGASJEMENT = GODE RESULTATER Nye måltall, forbedrede handlingsplaner og tiltak knyttet til helse, miljø og sikkerhet er fortsatt på dagsordenen hos Jøtul. Men i før- ste rekke er det daglig samarbeid mellom ledere og medarbeidere kombinert med involvering og engasjement som gir selskapet gode resultater knyttet til helse, miljø og sikkerhet.

- Det individuelle, det kollegiale og engasjementet rundt, er noe vi jobber kontinuerlig med.

Nærværsfaktoren og en skadefri hverdag er Jøtuls viktigste mål innenfor HMS arbeidet, understreker HMS-sjefen.

Foto: HMS-ansvarlig hos Jøtul, Anne Løkkeberg.

INTERVJU JØTUL

42

- Vi er en industribedrift og et støperi somgjør vår arbeidsdag litt mer krevende i forhold til tilrettelegging, krav til arbeidsutstyr og opplæring. Gjennom samarbeid med leverandører, bedriftshelse- tjeneste og våre medarbeidere så er alltid fokuset på en trygg og sikker hverdag. FINNES INGEN SNARVEI Ulike HMS-tiltak, samarbeid, tilrettelegging og oppfølging over tid har gitt gode helsemessige resultater for Jøtul. - Vi har i år - etter en lang periode med synkende sykefravær - nådd vårt langsiktige mål. Nå er vi på vårt historiske laveste registrerte sykefravær. Det finnes ingen snarvei dit. Det er langsiktighet, gode handlingsplaner, og ikke minst gode ledere som følger opp den enkelte hver eneste dag som til slutt gir resultater, sier Løkkeberg. HUN ROSER SAMARBEIDET JØTUL HAR MED HMS- SPESIALISTENE I SKYDDA NORGE: - Vi har fått god rådgivning knyttet til verneutstyr og hjelp til å finne

forbedret - og mer tilpasset - utstyr tilpasset våre utfordringer. Skydda er ikke bare leverandør, men også en samarbeidspartner som bistår og veileder. Sammen har vi funnet gode løsninger i vårt arbeid mot en sikrere hverdag, sier HMS-lederen.

ESPEN JENSEN, REGIONANSVARLIG I SKYDDA, SKRYTER AV JOBBEN JØTUL OG LØKKEBERG GJØR:

- De har skjønt viktigheten av riktig sikkerhet på arbeidsplassen. Vi i Skydda jobber hver eneste dag med å sikre at de som arbeider innen industri, bygg og anlegg, og oljebransjen skal gå hjem fra jobb like uskadet som de kom. Det samme fokuset har Jøtul.

”- Strakstiltak og kortsiktig arbeid er ikke det som forårsaker en skadefri hverdag.”

Foto: ©Jøtul

INTERVJU JØTUL

43

KAPITTEL5: OM SKYDDA 43

I KAMP MOT KULDA SIDEN 1853 Jøtul AS Bransje: Industri/produksjon Størrelse: ca. 500 ansatte. Halvparten lokalisert på Kråkerøy. Jøtul AS ble grunnlagt i 1853 og produserer ovner og peiser i støpejern på Kråkerøy i Fredrikstad. Selskapet er en del av Jøtul-gruppen - et norsk selskap med datterselskap i USA, Frankrike, Danmark, Storbritannia, Spania, Italia og Polen

44

Det høres kanskje opplagt ut for mange. Men realiteten er at mange arbeidere i industrien bekymrer seg for at de vil bli skadet på jobb. ”Nulltoleranse for arbeids- ulykker SKYDDAS VERDIGRUNNLAG

VÅR ERFARING ER NØDVENDIG Alt dette er selvfølgelig utrolig alvorlig. Vi i Skydda ønsker å bidra med vår lange erfaring innen sikkerhet på arbeids- plassen og vår innsikt i den profesjonelle brukerens behov. For oss er det også en gitt at alle tjener på riktig sikkerhet. SIKKERHET MÅ VÆRE PRIORITET For at sikkerheten skal øke og antall ulykker skal avta, må ledelsen i industribedrifter prioritere saken betydelig høyere. Det må utvikles en sterkere sikkerhetskultur som gjennomsyrer hele selskapet, fra ledelse til verneombud og den enkelte arbeider.

SKYDDA NORGE Vi er en ledende leverandør av HMS-løsninger og personlig verneutstyr. Fordi kravene til HMS øker i takt med utviklingen i Norge, trenger bedrifter i økende grad hjelp til å henge med. Vi vet at en sikker arbeidsplass øker moral, lønnsomhet og rekruttering, derfor leverer vi hele spekteret av kurs, tjenester og produkter for en trygg arbeidsplass.

4 KONKRETTE TILTAK Konkret må man jobbe mer forebyggende og heve kunnskapsnivået ved å:

1. Sette en tydelig sikkerhetskultur i selskapet.

2. Regelmesssige risikovurderinger.

3. Gjennomføre mer og kontinuerlig opplæring for både verneombud og arbeidere.

4. Gode rutiner og kontroll av personlig veneutstyr.

KAPITTEL5: OM SKYDDA 45

Hvorfor velge Skydda? Trygghet på jobben. Trygge arbeidere gjør en bedre jobb, sikre arbeidsplasser er mer produktive, og samfunnet blir mer omsorgsfullt. Alle tjener på riktig sikkerhet. 1

4 3 2 5

Lønnsomhet for alle. En sikker arbeidsplass senker kostnadene og høyner moralen.

Alt på et sted. Alt du trenger innen personlig verneutstyr, på ett og samme sted. Stor miljøgevinst. Ved å bruke Skydda vil du kunne få samlet opp ordrer og leveringer fra opptil 80 ulike varemerker. Det er smart logistikk - og er miljøvennlig. Best på kundetilfredshet. Våre kundeundersøkelser fra 2017 og 2018 viser at 9/10 er meget fornøyde med vår e-handel, og kundeservice.

9 /10 BRANSJENS BESTE KUNDESERVICE OG E-HANDEL

Dette kan Skydda hjelpe deg med Kombiner rett utvalgt verneutstyr med kunnskap, kurs og tjenester for ett tryggere arbeidsliv. Der har du Skydda.

VÅRE TJENSTER: • Risikovurdering av arbeidsmiljø • Bedriftstilpasset grunnleggende kurs og opplæring i personlig verneutstyr • Service og kalibrering av gassmålere • Service på og tetthetstesting av åndedrettsvern • Årlig kontroll og service av fallsikringsutstyr • Bedriftshelsetjenester

RISIKOVURDERING Vi bistår med risikovurdering for å forhindre skader og ulykker på din arbeidsplass. KVALIFISERT UTDANNING OG RÅDGIVNING Alle tjenester kan tilpasses din virksomhet og er alltid knyttet til gjeldende lover og forskifter. Vi er erfarne rådgivere og trenere innen personlig verneutstyr og sikkerhet på arbeidsplassen. DE RIKTIGE PRODUKTENE Vi veileder og bidrar med rett valg av produkter som passer dine behov fra markeds- ledende merkevarer innen

personlig verneutstyr. Vi evaluerer hundrevis av leverandører, du evaluerer kun oss. SERVICE Vi utførere kvalisfisert service på teknisk verneutstyr. Bestilling og logistikk På vår e-handel skydda.no søker og bestiller du varer på en god og effetiv måte. Gjennom våre lager- og logistikkløsninger forsy- ner vi deg varer daglig på en miljøvennlig måte.

• Yrkeshygieniske målinger • Profilering av arbeidsklær • Vareautomatløsning • Kontainerløsning

INTERVJU AKTIV HMS

46

”Tar vare på helsa til 280 bedrifter AKTIV HMS LEVERER BEDRIFTSHELSETJENESTER PÅ VEGNE AV SKYDDA NORGE

” - Hvert år lager vi en handlingsplan sammen med alle våre kunder.

Foto: Asle Haaland, daglig leder i Aktiv HMS.

Aktiv HMS er Skyddas partner innenfor bedrifts- helsetjenester. Selskapet betjener daglig 280 bedrifter i hele Norge - alt fra mindre frisørsalonger til giganter som energikonsernet Lyse.

INTERVJU AKTIV HMS

47

- Vi har kunder innenfor alle bransjer med krav til bedrifts- helsetjenester, alt fra små frisører til større firma innen bygg- og anlegg, offshore og industri, forklarer Mari Omland, bedrifts- sykepleier i Aktiv HMS. Bakgrunnen for at Aktiv HMS i 2006 ble etablert, var at eier og daglig leder i selskapet, Asle Haaland, selv ble alvorlig skadet i en arbeidsulykke på 90-tallet i forbindelse med bygging av den nye hovedflyplassen på Gardermoen. Han ønsket å bruke sin erfaring til å påvirke andre bedrifter til et godt HMS arbeid. Aktiv HMS har et tverrfaglig teammed verneteknisk og yrkes- hygienisk personell, bedriftssykepleiere, bedriftsleger, fysioterapeuter/ergonomer. I tillegg har vi et utvidet team bestående av psykologer, øvrig medisinsk personell, kurs- og beredskapspersonell samt HMS prosjektpersonell. FELLES PLAN Bedriftshelsetjenesten er opptatt av å være i tett samhand- ling med sine kunder. Alle får tildelt både en medisinsk og en

verneteknisk kontaktperson, som samhandler om å gi kunden optimal oppfølging. - Hvert år lager vi en handlingsplan sammen med alle våre kunder, der vi sammen planlegger aktiviteter for det neste året, sier bedriftssykepleieren. Aktiv HMS har et webbasert handlingsplansystem, som sikrer effektiv samhandling mellom bedriftshelsetjenesten og kundene. Samtidig dokumenteres aktiviteter opp mot krav og veiledninger i regelverket. - Ved at kunden selv får et forhold til hvilke krav som stilles til dem innen HMS mener vi at vi sikrer større forståelse og større engasjement hos den enkelte i hvorfor HMS-arbeid er viktig. Videre oppfølging blir å følge opp planlagte aktiviteter sammen og samtidig være en rådgiver til kunden ved behov utover faste aktiviteter.

Foto: m

INTERVJU AKTIV HMS

48

”Årlig bistår teamet i Aktiv HMS i mer enn 1000 vernerunder. - Vi har også en spesialinnredet bobil der vi kan kjøre ut til kunden for å utføre målrettede helsekontroller og kartlegginger, samt bilen brukes også sommobilt kontor ved ulykker og andre beredskapssituasjoner. Dette er tidsbesparende for kunden som slipper å sende ansatte inn til oss, sier Omland. I tillegg bistår selskapet kundene med alle deler av HMS- aktiviteter som blant annet risikovurderinger, yrkeshygieniske målinger samt opplæring. Aktiv HMS har også et eget bered- skapsteam bestående av personell med særlig kompetanse innen kriser og oppfølging. De rykker ut ved arbeidsulykker, dødsfall samt andre hendelser av akutt art. FELLES HELSEGEVINST Skydda Norge tilbyr bedriftshelsetjenester gjennom et samarbeid med Aktiv HMS og bistår kunder med å bygge en god og trygg HMS-kultur i alle ledd. Det gjør hverdagen enklere, sikrere og mer lønnsom. – Nøkkelen er å sikre god opplæring, bygge gode holdninger, kartlegge risikofaktorer og ha gode risikoreduserende tiltak. På den måten sikrer vi tryggere arbeidsforhold og resultatet er at færre ansatte blir syke eller skadet på jobben. Det gir mer lønnsom drift og lavere skadefravær. Alle tjener på riktig HMS, påpeker Vegard Aune, daglig leder i Skydda. - Ved at Aktiv HMS i tillegg har gode samarbeidspartnere som Skydda på laget, kan vi tilby enda mer målrettet veiledning til kunden om risikofaktorer og riktig verneutstyr. Vi legger i disse dager en målrettet plan for tilbud ommålrettet kurs og opplæring til våre kunder framover i 2020, og her vil Skydda med sin kompetanse og kontaktnettverk spille en viktig rolle, avslutter Mari Omland.

GODKJENNING OG MOBILT HELSEKONTOR I 2010 ble det etablert en godkjenningsordning for bedrifts- helsetjenester. Denne er underlagt Arbeidstilsynet. Aktiv HMS har siden 2010 vært godkjent i henhold til denne ordningen .

”Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at arbeidsmiljøet i en virksomhet er fullt forsvarlig.

En bedriftshelsetjeneste skal bistå arbeidsgiver og de ansatte med å følge opp arbeidsmiljøet og komme med forslag til forbedringer. Omland i Aktiv HMS trekker frem vernerunder som en viktig del av det systematiske HMS arbeidet. - Her treffer vi både ledelse og ansatte og vi får gjennom en vernerunde en god og systematisk kartlegging av det faktiske arbeidet. Vi benytter sjekklister og går systematisk gjennom HMS status. Dette kan omfatte mulig helsefarlige forhold som støy, kjemikalier, vibrasjoner og manuelt belastende arbeid. Vi utfører målinger i arbeidsatmosfæren, har fokus på om de ansatte har tilstrekkelig opplæring, riktig bruk av verneutstyr og sikkerhetsutstyr, og vi kommer med innspill til forbedring og risikoreduserende tiltak, forklarer hun.

INTERVJU AKTIV HMS

49

Aktiv HMS Bransje: Bedriftshelsetjeneste Størrelse: 12 ansatte/konsulenter

Bedriftshelsetjeneste som består av verne- og helsepersonell. Etablert i 2006 med hovedkontor på Forus utenfor Stavanger. Bistår bedrifter og virksomheter med forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

50 50

INTERVJU KLEMULYKKE

” Ikke kutt hjørner for å spare tid KLEMULYKKEN FORANDRET FREDRIKS LIV:

Foto: Fredrik ble stygt kvestet da han satte fast fingeren i en papirvalse på jobben.

Fredrik Holm (34) satte fast fingeren i papirvalsen på jobben. Så ble hånda og armen sakte trukket inn i maskinen. – Jeg er blitt ufør og har ikke sovet en hel natt på fem år, forteller Fredrik.

Halden-mannen håper at hans erfaring kan advare andre. 

KLEMTE I STYKKER ARMEN At det er viktig å følge instrukser og sikkerhetsprosedyrer på arbeidsplassen er noe Fredrik Holm fra Halden fikk erfare i 2014. Da ble han utsatt for en alvorlig klemulykke på jobb som produksjonsarbeider på Saugbrugs.  - Den kvelden skulle jeg sikre at papirruller ble riktig festet inn i en maskin og da jeg skal feste papiret på hylsa så kjenner jeg at langfingeren kommer i klemmellom hylsa og den roterende drivvalsen. Det første jeg tenker er at her har jeg ikke noe å stille opp med og at hvis jeg kjemper imot, så fører det bare til mer skade, forteller Holm.  Roterende valser drar resten resten av hånden og armen inn i maskineriet. Fredrik opplever at hud, nerver muskler og sener blir revet av. Armen var på vei til å bli dratt ut av skulderleddet idet noen trykket på nødstoppen. KRONISKE SMERTER Som følge av arbeidsulykken blir Fredrik lagt i narkose og han må opereres flere ganger på kort tid. I dag har han en armmed betydelig redusert funksjon og han sliter med kroniske smerter.

- Jeg er 30 prosent medisinsk ufør og har ikke sovet en hel natt på fem år. I tillegg til smerter så opplever jeg også angst og uro i kroppen etter hendelsen. Etter ulykken har Fredrik holdt flere foredrag om sin egen opp- levelse hvor han også understreker viktigheten av HMS- forebyggende arbeid på arbeidsplassen. - Man skal ikke kutte hjørner for å spare tid! Ser man at andre gjør ting som de ikke burde, så si ifra! Alle har et ansvar. Mange vet at det de gjør er farlig, men man skjønner ikke hvor ille det kan bli før man har sett eller opplevd det selv. Gjør ting 100 prosent etter boka, sier Fredrik, som i dag er omskolert og jobber som rektor på en skole i Halden.

STØRRE ENRGI - STØRRE SKADE I 2017 ble det rapportert i alt 21937 arbeidsulykker til NAV fra ulike deler av arbeidslivet i Norge hvor 1214 tilfeller var klem- skader. 

INTERVJ U: KLEMULYKKEN FORANDRET FREDRIKS LIV

51

KAPITTEL5: OM SKYDDA 51

Foto: Illustrasjon på typisk klemulykke i industrien.

Foto: I dag er Fredrik Holm omskolert og jobber som rektor på en skole i Halden.

BEHANDLING AV KLEMSKADER Alvorlige klemskader skal kun behandles av kirurg. Din oppgave er å holde den skadde i live til helsepersonell tar over.

Det er industri- og byggebransjen som er mest utsatt for klemulykker. Fellestrekket for ulykkene er ofte mangelfull bruk av verneutstyr eller at maskiner som benyttes ikke har god nok sikkerhet. Uansett årsak så er det energien involvert som avgjør hvor alvorlig skaden er. Sannsynligheten for en alvorlig skade øker med vekten og/ eller hastigheten på objektet som forårsaker skadene. Desto større vekt, eller større høyde objektet faller fra, desto større sannsynlighet for alvorlig skade. - Ved små skader kan man bruke utstyr fra enkle første- hjelpssett for å stoppe blødninger. Ved større og mer alvorlig ulykker skal man unngå å flytte på personen som er skadet. Kontakt 113 og sørg for at personen er stabil og ved bevisst- het til helsepersonell tar over, sier Jan Asle Espeland - Regionsansvarlig i Skydda Norge. KONKRETE RÅD FOR Å UNNGÅ KLEMSKADER Virksomheten skal gjennomføre en risikoanalyse sammen med en ekspert, sammenholde resultatet med kravene i henhold til Arbeidsmiljøloven og gjøre en avtale med en god HMS-leverandør om levering av det som trengs. • Iverksett tiltak og bruk riktig utstyr som sikrer bedre beskyttelse for å minimere risikoen. Dette kan for eksempel være bruk av vernehansker og vernesko for å hindre klemskader. • Hold hendene borte fra roterende utstyr. • Følg instruksjonene til utstyret som brukes. • Vær alltid bevisst på å ha ryggen fri. Da har man mulighet til å ta et steg tilbake og komme seg unna ved potensielle klemsituasjoner. • Sørg for å være synlig! Bruk av synlighetsbekledning vil øke sannsynligheten for at du blir sett i tide.

• • • •

Ring 113.

Sørg for at pasienten puster. Sørg for at pasienten ikke blør.

Frigjør pasienten.

• Hev skadestedet så høyt sommulig - over hjertenivå. • Hold pasienten varm og sørg for god blodsirkulasjon. Smertene kan føre til blodtrykksfall og pasienten kan gå i sjokk. • Ikke flytt unødvendig på pasienten - den skadde kan ha brudd i kroppen som ikke er synlig. SYMPTOMER PÅ ALVORLIG KLEMULYKKE • Bevisstløs etter klemskade. • Pustevansker etter klemskade. • Blek i ansiktet. • Klam og svett hud. • Merker på hud som bloduttredelser (blåmerke) etter klemskade.  • Merker i mage- og brystregionen kan være tegn på alvorlig skade.

Kilde: Næringslivet sikkerhetsorganisasjon

SERTIFISERINGER OG ANSVAR

ISO 14001:201

ISO 9001:2015

SA 8000

5

M I L J Ø M E R K E T

2 4 1 T r y k k s a k 7 8 5

KAN VI HJELPE DEG? Kontakt våre sikkerhetseksperter på telefon: 22 88 44 10 eller e-post: post@skydda.no

Skydda Norge AS | www.skydda.no Hovedkontor: Brynsengveien 2, 0667 Oslo Avd. Stavanger: Slettestrandveien 4, 4032 Stavanger

Made with FlippingBook - Online catalogs