Utdanning nr. 16 - 2015

Alle ledige minutt fylles på Austrått skole. Astrid retter engelskleksene til femteklassingene.

– Vi kan ikke ha et så sårbart system Utdanningsforbundets nestleder SteffenHandal er urolig over det høye antallet lærere somsliter med hodepine og smerter. – Det er ikke overraskende, vi har sett sånne tall før. Det betyr imidlertid ikke at man ikke blir urolig av dette, sier Steffen Handal. Han mener det er mange grunner til at lærerne opplever mentalt og emosjonelt press som kan gjøre dem syke. – Jeg kjenner godt igjen dette med en ødelagt skriver som får hele dagsskjemaet til å rakne. Sånn er hverdagen for mange lærere, og et så sårbart system kan vi ikke ha, sier han. Handal mener læreryrket alltid vil innebære visse belastninger. – Møte med elever, med barn som ikke all- tid har det godt, er en egenart ved yrket vi ikke kommer bort fra, sier han. Nettopp fordi dette kan være så belastende, bør alt annet være lagt godt til rette for lærerne, ifølge Handal: – Skoleeier må ikke kutte mer i skolebudsjettene. Lærerne må ha gode fysiske arbeidsforhold. En minstenorm for lærertetthet ville hjulpet for å få mer tid til elevene. Eksem- pelvis bør dokumentasjonskravene justeres ned, sier han. Nestlederen er bekymret for lærere som strekker seg for langt, og som blir syke av det. – Man må sette grenser selv. Lærerne kan i større grad ta kollegaansvar for hverandre slik at de ikke sliter seg ut. Deretter må laget rundt lærerne sørge for at ressursene strekker til, slik at elevene får det de trenger når læreren er syk, sier han. Han foreslår egne midler og et støtteapparat til vikarer. – Kommuner og fylkeskommuner må sørge for vikarmidler, slik at man kan være borte fra jobb ved sykdom, sier Handal.

«Lærerne har lavt sykefravær. Kanskje burde det vært høyere.»

– Lærerne har lavt sykefravær. Kanskje burde det vært høyere, sier Bendal. Kan prate om det vanskelige – Når så mange lærerne har plager som følge av jobben, er det bekymringsfullt, mener forsker Synne Bendal. Hun mener imidlertid at å minske det mentale og emosjonelle presset på lærerne ikke nødven- digvis er så krevende. – For noen hadde det hjulpet mye med bedre struktur av egen hverdag. For andre ikke å skulle overprestere hele tiden. Når det gjelder struktur, må det en rydding til i hva som bør være lærer- nes oppgaver, hva som bør gjøres av noen andre, reduseres i omfang eller ikke gjøres i det hele tatt, sier Bendal. Lærerne ved Austrått skole tror at en åpen kul- tur i skolen også kan hjelpe på lærerhelsen. Astrid Bolstad er lærernes verneombud og for- nøyd med meldeklimaet på skolen. – Hos oss er det stor åpenhet. Vi er blitt oppfor- dret til å varsle og instruert i hvordan gjøre det. Vi kan melde fra både om det fysiske arbeidsmiljøet og forhold som påvirker oss negativt psykisk, sier Astrid. Lærere på skolen har meldt fra, og ting er blitt gjort: – Vi har fått målt radon og innelufta. I tillegg er det lydisolert her. Men det er nok lettere å melde fra om dårlig inneluft, enn om de emosjonelle tin- gene. Vi har likevel tatt opp andre vanskelige ting. Det er takhøyde for det her, sier Astrid. Til tross for en travel dag og lite tid til å hente seg inn, er begge lærerne enige om at de trives: – Det er så allsidig og kjekt og så mye positivt med elev- ene og kollegene. Derfor trives vi, til tross for en tøff arbeidsmengde, sier Astrid Bolstad.

Synne Bendal, forsker

17 | UTDANNING nr. 16/2. oktober 2015