Utdanning nr. 16 - 2015

Friminutt

Petit

Tilbakeblikk

Korttenkt

For 50 år siden Fjernsynsforelesninger på bånd I høstesemesteret 1965 vil det ved Uni- versitetet i Oslo for første gang i Norge bli gjort forsøk med universitetsundervis- ning ved hjelp av såkalt «video-tape» eller «fjernsynsbånd». Prin- sippet for denne meto- den er at man ved hjelp av fjernsynskameraer tar opp en forelesning, demonstrasjon e.l. som overføres til et mag- netbånd på en spesiell form for båndoppta- ker. Senere kan dette magnetbånd spilles av igjen som på en vanlig TV-skjermmed både bilde og lyd. De østtyske myndighe- tene har importert over to millioner vesttyske lærebøker som skal bli pensum i skoleåret 1990-91. Mange lærere har i løpet av sommeren tatt «omskolerings- kurs», og russisk- lærere står i kø for å ta lynkurs i engelsk. Nå overtar engelsk som obligatorisk annet språk. Den vedtatte undervisningsre- formen legger vekt på desentralisering, intellektuell ærlighet og et variert utvalg av studieretninger. Den Høgre Skolen nr. 14/1965 For 25 år siden Skolebøker kastes

Ole Foss skribent og lærer ARKIVFOTO: PRIVAT

Jeg innrømmer det så gjerne; jeg er påvirkelig. Til og med lett påvirkelig, om det kommer snedige løsninger i min veg. Og det trenger ikke være dyre greier eller eksklusive saker, for selv billige dingser kan virke forlokkende. Særlig billige dingser, for da taper en liksom ikke så mye om de viser seg ikke å være løsningen på alle våre problemer like- vel. Ok, jeg har skap og skuffer fulle av slike, men nok om det! Den siste er det mest geniale av alt; en betalings- terminal. Hvem har vel ikke – som jeg – ønsket at de sto på andre siden av kredittkortet og håvet inn penger istedenfor at magnetstripa eller chip- brikken ble tappet for cash fra din bankkonto? Det var vel for å rette på noe av dette jeg i et løsaktig øyeblikk lot meg lokke til å anskaffe mikrotermi- nal, og nå begynner jobben, karra! Finne ut hva den skal brukes til og hvem som skal dra kortet sitt hos meg. I anstendighetens navn; jeg vil være raus på vegne av min hardt slitende skole og kommune. Selvsagt ikke i egennyttighet, nei og nei! Hva trodde du? Mange sier skolen kommer til kort, men her må vi snu på det og si; kort skal komme skolen til gode. Kortbasert skoletilbud er greia! De som betaler mest, får mest igjen, naturlig nok. Enhver oppkomling, uansett alder, disponerer et bank- kort i dag, og ledende økonomer spår et snarlig kontantfritt samfunn. Så hvorfor skal ikke skolene bane vei? Fri skolemat, frukt og drikke har verken politi- kere eller skolen hatt evne til å effektuere. Om lille Truls og lille Trine derimot hadde hatt med seg

bankkortet sitt kunne de fått akkurat det kosthold de ville hatt, eller hatt råd til. Biff eller peanøtter? Your choice! Glimrende måte å få praktisk matematikk inn i hverdagen, og vi går nå rett på det faglige. Antall regnestykker, gloser, boksider og den totale læringsmengde – lærertetthet, med et fremmed- ord – bør kunne omregnes i kroner og øre, og våre elever skal ikke komme til kort i noe fag om de drar kortet nok og kan pinkoden sin. Koden til suksess! – Skal det være litt hjelp til disse vanskelige styk- kene? Da vil vår eminente mattelærer kun mot et lite beløp kunne hjelpe deg, Fredrik! Fredags- tilbud i dag, vet du! Bare stikk kortet inn her og slå pinkoden. Hjelp hele timen? Ikk’no problem! Men det koster. En ny type kostskole – der allting koster – kan være løsningen. Man kan komme langt med kort, bare det er dekning. Foreldre har i årtier gnålt om hva barna får på skolen. Nå kan de bare gå inn på kontoen sin og se hva de har betalt for, så tenker jeg gnålet slutter. Kort og godt!

ILLUSTRASJON ISTOCKPHOTO

«En ny type kostskole – der allting koster – kan være løsningen.»

Norsk Skoleblad nr. 28/1990

34 | UTDANNING nr. 16/2. oktober 2015