Utdanning nr. 16 - 2015

Sørlands-politikere:

Legg til rette for at ungdom kan fullføre videregående opplæring

ikke. Det må fylkeskommunen legge til rette for. Fylkeskommunen kan altså ikke gjøre seg avhen- gig av om bedrifter kan ta inn lærlinger.

Paragraf 3-3. Opplæringsordninga for den vidaregåande opplæringa Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompe- tanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Opplæringa i skole skal omfatte vidaregåande trinn 1, vidaregåande trinn 2 og vidaregåande trinn 3. Kvart trinn skal normalt ha lengd som eitt skoleår. Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole og eitt års opplæring i bedrift. Når opplæring i bedrift blir kombinert med verdi- skaping i bedrifta, kan opplæringa strekkje seg over to år. Departemen- tet gir forskrift i medhald av para- graf 3-4 første leddet om kva for fag som skal ha læretid i bedrift, og nærmare føresegner om opplærings- ordninga for dei ulike faga. Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som inneheld unntak frå den fastsette opplæ- ringsordninga. Departementet kan gi nærmare forskrifter. Dersom fylkeskommunen ikkje kan formidle opplæring i bedrift til dei som ønskjer slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringa skje i skole. Fylkeskommunen skal gi tilbod om opplæring som lærlingar og lærekan- didatar ikkje kan få i lærebedrifta. Fra opplæringsloven (utdrag): Paragraf 3-1.Rett til vidaregåande opplæring for ungdom (…) Søkjarar har rett til inntak til eitt av tre alternative utdanningspro- gram på vidaregåande trinn 1 som dei har søkt på, og til to års vidaregå- ande opplæring innanfor utdannings- programmet. (…)

Sheila Vaage Benestad hovedtillitsvalgt for videregående opplæring Utdanningsforbundet Vest-Agder FOTO EVENHALDORSEN

Opplæringsordningen i videregående opplæring:

Ifølge opplæringsloven omfatter fagopplæringen normalt to års opplæring i skole og ett års opplæ- ring i bedrift. Altså ikke to års opplæring i bedrift, slik mange tror. Videre sier loven at når opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrif- ten, kan opplæringen strekke seg over to år. De to hovedmodellene for videregående opplæring trinn 1, 2 og 3, (vg1, vg2 og vg3) kan illustreres slik: Modell 1: Vg1 (opplæring) Vg2 (opplæring) Vg3 (opplæring) Modell 2: (to +to-modellen) Vg1 (opplæring) Vg2 (opplæring) Vg3 (opplæring) m/arbeidskontrakt (verdiskapning) Dersom fylkeskommunen ikke kan formidle opplæring i bedrift til de som ønsker det, må også bedriftsdelen av opplæringen skje i skole. Det er ungdommenes rettigheter, og ikke bedrif- tenes aktuelle kapasitet eller behov sommå være utgangspunktet når fylkeskommunen planlegger sitt opplæringstilbud. Det gjelder også når elektrobransjen sier at det «overproduseres» 20–25 lærlinger per år, og de ønsker at fylkeskommunen skal redusere antall elektroklasser (jf. innspillet til NHO Agder). I opp- læringsloven står det at ungdom har rett til inntak på til ett av tre utdanningsprogram. Mange ung- dommer søker for eksempel elektrofag, teknikk og industriell produksjon, og bygg- og anleggs- teknikk. Da har de rett til inntak til ett av disse, også når det ikke står klar en læreplass på dem i andre enden. Fylkeskommunen bør fortsatt samarbeide med NHO og bedrifter for at flere ungdommer skal få læreplass, men fylkeskommunens oppgave er å oppfylle ungdommenes rettigheter til videregå- ende opplæring også når de ikke får læreplass. Dette er et av fylkeskommunens samfunnsopp- drag. Oppgaven til fylkespolitikerne blir å bevilge tilstrekkelig ressurser og skape gode rammer slik at det blir mulig å legge til rette for god fagopplæ- ring både i skole og i bedrift. Ungdommens rett til videregående opplæring

I et innspill i Utdanning 14/2015 ber NHOAgder ved regiondirektør Siri Mathiesen og Utdannings- rådgiver Fred Skagestad sørlands- politikerne vedta flere læreplasser i 2015. Først vil jeg bekrefte og berømme det arbeidet NHO Agder legger ned for å rekruttere flere søkere til yrkesfag, og for at flere bedrifter skal ta imot lærlinger og gi dem en god opplæring i bedrift. Dette arbeidet har bidradd til at Vest-Agder er det fylket i Norge der flest ungdom på yrkesfag fullfø- rer og består, se aftenposten.no/nyheter/iriks/Her- lykkes-de-best-med-a-fa-ned-frafallet-8131462. html. NHO representerer arbeidsgiverne Mathiesen og Skagestad forklarer at når ikke alle får læreplass ved første forsøk, skyldes det både lavkonjunktur i en del bransjer, men også at en del søkere ikke er klare for læreplass. Dette er et arbeidsgiverperspektiv, og det skal vi ha respekt for. En lærekontrakt består nemlig av to deler; en opplæringsdel, som fylkeskommunen gir tilskudd til, og en verdiskapningsdel, som krever en arbeidskontrakt, og som arbeidsgiver betaler lønn for. Men ungdom har rett til å fullføre sitt utdan- ningsløp uavhengig av om de får læreplass eller «Fylkeskommunen kan altså ikke gjøre seg avhengig av om bedrifter kan ta inn lærlinger.»

43 | UTDANNING nr. 16/2. oktober 2015