Utdanning nr. 16 - 2015

Kronikk

Hva vi setter på spill

Hvorfor skriftkulturen er under press, og hva vi kanmiste. ILLUSTRASJON ToneLileng | post@tonelileng.no For 25 år siden fantes ikke WorldWide Web, for 15 år siden visste vi ennå ikke hva «sosiale medier» var. I dag er verden utenkelig uten, og vi forsøker så godt vi kan å henge med i svingene. I begeistringen over alt nytt som kommer, har vi imidlertid lett for å glemme hvordan tidligere teknologirevolusjoner har endret verden og oss, og hvordan for eksempel skriftkulturen, spesielt etter boktrykkerkunsten, har formet vår sivilisasjon og oss selv. Det meste vi setter pris på ved den moderne ver- den, kan vi takke en gullsmedlærling fra Mainz for. Uten Johann Gutenbergs boktrykkerpresse hadde vi ikke hatt moderne vitenskap, teknologi eller medisin. Heller ikke moderne demokrati, med opplysningstidens idealer om frihet, likhet og en verdig tilværelse for alle. Alt dette vokste fram fordi tanker etter Gutenberg kunne uttrykkes, lagres og spres i masseprodusert skrift. Det er fordi vi kan lese, fordi vi har tilgang til aviser og bøker, og kan gi uttrykk for våre meninger i skrift, at vi i dag har et liv som bare fyrster hadde tidligere. I dag tar vi imidlertid disse godene for gitt. Vi tenker ikke over at de faktisk ikke er gitt én gang for alle, og at det er mulig å sette alt dette på spill. I begeistringen over den nye informasjonstek- nologien, står vi faktisk i fare for å gjøre nettopp dette. De som er mest ivrige etter å risikere dette, er de som burde være de viktigste forsvarerne av skriftkulturen: skolen og politikerne. De gjør det ikke av ond vilje, men fordi de ikke skjønner hvor- dan skriftkulturen fungerer, spesielt ikke hvordan samspillet mellommenneskehjerner og teknologi virker. Derfor har vi den absurde situasjonen at mens de som har skapt den digitale teknologien, i Silicon Valley, advarer mot dens effekter og sender sine barn på Steinerskoler der datamaskiner er bann- lyst, vil norske skoler og barnehager dytte iPader på barna før de har lært å snakke skikkelig. De tror

de dermed forbereder barna på dataalderen, men det de i realiteten gjør, er å skape morgendagens tapere, som ikke får utviklet nettopp de sosiale og kognitive ferdighetene framtidas samfunn krever. Samtidig som de setter disse barnas utvikling i fare, setter de vår samfunnsmodell, som bygger på skriftkulturen, på spill. Det er nemlig ikke slik at når først skriften og skriftmediene er der, går alt dermed av seg selv. Skriftkulturen er en symbiose mellom menneske og teknologi: Den er avhengig av at hver ny genera- sjon går gjennom en flerårig prosess der de lærer seg å bruke skriftmediet, og dette innebærer mer enn å dekode bokstaver. For å kunne bidra til å holde skriftkulturen i live, må de lære å bli aktive, og ikke minst tenkende, lesere og skriveføre. De må kunne utnytte den kognitive og kommunikative «merverdien» som skriftmediet, spesielt i Guten- bergs versjon, ga oss, og som gjorde en offentlig samtale, på tvers av tid og rom, mulig. Uten at mange nok kan bidra til denne, vil den kollektive kunnskapen, og demokratiet, forvitre. Dette høres kanskje dramatisk ut, men det man- gler ikke på observatører som allerede mener de kan se en slik utvikling. Dette gjelder en voksende gruppe innsidere fra Silicon Valley, der til og med Googles Eric Schmidt og Facebooks Marc Zucker- berg har uttrykt bekymring over papirbokas fram- tid. Det gjelder imidlertid ikke minst forskere som ser på hva den økende bruken av data- og skjerm- teknologi gjør med hjernen vår, spesielt våre barns. Dette gjelder ikke først og fremst hva teknolo- gien gjør alene. Ett enkelt spill behøver ikke være skadelig, det samme gjelder fornuftig bruk av sosi- ale medier. Det viktige er hva som skjer når massiv bruk av skjerm- og nettmedier fortrenger levende kommunikasjon og forstyrrer hjernens utviklede læringsprogrammer. Fra vi fødes, er vi nemlig «programmerte» for å lære levende kommunika- sjon, og når dette begrenses av datateknologien, hemmes denne utviklingen. Barn trenger all den levende kontakten de kan få. De mest avanserte duppeditter kan ikke erstatte dette.

Bjørn Vassnes forskningsjournalist og forfatter

FOTO MARIEVONKROGH

«De som har skapt den digitale teknologien, i Silicon Valley, advarer mot dens effekter og sender sine barn på Steinerskoler der datamaskiner er bannlyst.»

>

48 | UTDANNING nr. 16/2. oktober 2015