Yrke nr. 1 -2015

18 • YRKE FEBRUAR 2015

MATKULTUR I ETGLOBALT Innvandrerforretninger og innvandrere og flyktninger har påvirket valget av grønnsaker og frukt og bruken av krydder, og ulike matkulturer knyttet til nasjonal bakgrunn, med store variasjoner fra sted til sted. Dette gjelder både for nordmenn og innvandrere og flytninger fra ulike deler av verden. Dessuten har nordmenns reisevaner påvirket matkulturen.

En global matkultur i Norge Nordmenn liker for eksempel mat fra andre land og ulike krydder grunnet utenlandsreiser, innvandring til Norge, restaurantbesøk og større tilgang på råvarer fra hele verden. (Aakervik, G: 2010 C, s. 15). Mat handler mat om identitet, og på en måte kan man si at matkultur er både tradisjon og endring, og dette påvirker både matretter, måltider og samvær rundt maten. «Nordmenn reiser mer, og nye smaker av matretter med forskjellige urter, krydder, kjøtt, fisk og grønnsaker blir mer og mer vanlig i det daglige kostholdet. Kinesisk hurtigmat er for eksempel utbredt i nesten alle kommuner og småsteder rundt om i landet. Chili con carne og greske salater har vært velkjente matretter i Norge i lang tid». (Aakervik, G, Pensumtjeneste 2010 A). Sushi-barer har trengt seg frem og overtatt etter kinesiske kafeer noen steder, i alle fall rår disse kafeene ikke lenger grunnen alene. Thailandsk og vietnam­ esisk mat har blitt populært, ikke bare i større byer, men også på en del tettsteder. Nå har også en filippinsk restaurant åpnet i Oslo. Pizza, kebab, taco og hamburgere har kommet inn som matretter, ikke bare som gatekjøkkenmat, men også inn i hushold­ ningene. Det er mat som er enkelt å lage, som kan kjøpes som hurtigmat for travle mennesker som ikke har tid til eller alltid nok kunnskaper til å lage mat fra grunnen av. Men også salatbarer og småretter med bruk av hvitløk, tørkede tomater, urter og

krydder har satt sitt preg på kostholdet. Befolkningen i Norge er mer sammensatt enn før, og mange tar med seg hjemlan­ dets mattradisjoner som påvirker også det norske kostholdet. Med godt over 12 % med to utenlandsk fødte foreldre fra land utenfor Norge, og i hovedstaten over 25 %, vil dette få utslag i matkulturen. «Mat­ tradisjoner og levemåte blir brutalt revet opp og blandet med nye inntrykk i Norge. I ulike kulturkretser er religion og mat­ tradisjon vevd tett sammen» (Aakervik, G: 2000, s. 19). Hvilke likheter og ulikheter er det i matkulturen i de nordiske landene? I all hovedsak er ulikhetene i det nord­ iske kostholdet knyttet til geografiske og klimatiske forhold. Vi snakker om at danskene lever for å ete men nordmenn eter for å leve. I Sverige er det mye sild i Østersjøen og småfisk i de store innsjøene som blir preparert til et stort utvalg av sildeprodukter. I både Danmark og Sverige har det vært stor svineproduksjon, men også gås og and til festmåltider. Et føydalt landbruk har også ført til at man har en mer avansert overklasse matkultur som skiller seg fra Norge, Island og Finland hvor de fattiges mattradisjoner (husmannskosten) har vært viktige i den nasjonale matkulturen. Matvaner og snacks kan være svært forskjellig. Det er likevel mange likheter som bruk av brødmat, ost og middagsretter som sild i Sverige, Norge og Danmark.

Kostholdet i endring Kostholdet er under konstant påvirkning og endring, både når det gjelder ingredi­ enser, matretter, livsstil og ut fra den enkeltes livssituasjon. Noen mener de holder på det opprinnelige kostholdet sitt, og lager festmat med mye kjøtt og fett